Donald Trump truer med å si opp tusenvis av føderalt ansatte. Målet er å få en slutt på nedstengningen.

JOBBKUTT: Donald Trump truer med å kutte jobber for å få demokratene til å gå med på å godkjenne en budsjettavtale. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB

Denne uka stengte den føderale staten i USA ned etter at demokratene og republikanerne ikke klarte å komme til enighet om en budsjettavtale.

Siden har anklagene haglet fra begge sider, kanskje spesielt fra president Donald Trump og hans partikamerater, der man prøver å legge skylda på motparten.

Truer med jobbkutt

Trump prøver også å legge press på demokratene for å få en slutt på nedstengingen. Ifølge Bloomberg vurderer Trump å kutte «tusenvis» av føderale jobber.

– Det kommer sannsynligvis til å bli tusenvis, sier Karoline Leavitt, pressesekretær i Det hvite hus.

– Vi vil se på byråer som ikke er i tråd med administrasjonens verdier, og som vi mener er sløsing med skattebetalernes penger.

Russ Vought, budsjettdirektør ved Det hvite hus, har allerede begynt å holde tilbake midler til kollektivprosjekter i New York og til programmer for ren energi i delstater som stemte på Kamala Harris i 2024.

IKKE ENIGE: Det ble steile fronter mellom USAs president Donald Trump og ABC News-journalist Terry Moran under et eksklusivt intervju i forbindelse med Trumps markering av sine første 100 dager som president tirsdag 29. april. Video: ABC News. Reporter: Christina H. Korneliussen

Torsdag skrev Trump at han skal ha et møte med Vought for å finne ut «hvilke av de mange demokratiske byråene» som det skal kuttes i, og hvorvidt kuttene blir midlertidige eller permanente.

«Jeg kan ikke tro at de venstreradikale demokratene ga meg denne enestående muligheten», skrev Trump på Truth Social torsdag.

Allerede før nedstengningen var et faktum sirkulerte det et notat der Office for Management and Budget ga det føderale byrået beskjed om å «bruke muligheten til å vurdere reduksjon i arbeidsstyrken», skriver Financial Times.

Hva skjer ved en nedstenging?

Det som normalt skjer er at et stort antall arbeidstakere får beskjed om ikke å komme på jobben, bortsett fra de som er i viktige stillinger som flygeledere og politi. De må jobbe, men får ingen lønn så lenge konflikten varer.

Velferdsprogrammer og diverse offentlige støtteordninger blir ikke rammet, da disse er vedtatt i lovs form i Kongressen og ikke trenger årlig fornyelse. Men den nasjonale parktjenesten (NPS), en stor arbeidsgiver i USA, vil merke konflikten.

Under en nedstengning i 2013 måtte NPS avvise millioner av besøkende til parker, monumenter og andre severdigheter rundt om i det store USA. Under en tilsvarende konflikt i 2018–2019 valgte Trump å holde parkene åpne.

Det er uklart hvor lenge en nedstengning vil kunne vare. Det er ingen formelle regler som styrer framdriften i en slik strid blant de folkevalgte. 

Det var vært mange eksempler på konflikter som har vart i mer enn én arbeidsdag, blant dem den som pågikk i desember 2018 og januar 2019. Dette var under president Donald Trumps første periode i Det hvite hus, og nedstengningen varte i hele 35 arbeidsdager.

(NTB)

Vis mer
Vis mindre

– Legge press

Professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, Hilmar Mjelde, er ikke overrasket over Trumps måte å opptre på, og peker på at «demontering av sentralstaten» er et sentralt mål for Trump i hans andre periode.

– Han ønsker å eliminere lommer av intern motstand i det han kaller ‘den dype staten’. Dette er en videreføring av DOGEs arbeid, sier Mjelde.

DOGE er som kjent departementet for offentlige effektivisering, som de første 100 dagene var ledet av Elon Musk, og fikk til dels kraftig kritikk for sine motorsagkutt.

Trump-toll: Onsdag kveld annonserte USAs president Donald Trump et omfattende tollregime mot en rekke land. Dette betyr det for Norge. Video: Dagbladet / Reuters/ Storyblocks.

Mjelde sier at staten i USA ses på som noe negativt, og at republikanerne i 50 år har sett på statsbyråkratiet som en fjerde statsmakt de har ønsket å trimme og effektivisere.

Den nåværende nedstengningen mener Trump og republikanerne at det er demokratene som har presset fram, ved å, ifølge Mjelde, «kreve uvanlige politiske imøtekommelser for å holde statsapparatet gående».

– Ved å true med oppsigelser prøver de å presse demokratene til å gjøre retrett, sier Mjelde.

– Forhandler som terrorister

Konflikten handler i store trekk om helsepolitikk. Demokratene krever en forlengelse av dagens skattefradrag, som gjør helseforsikring for millioner av amerikanere billigere. De vil også reversere kuttene i Medicaid.

Mjelde reagerer ikke på at republikanerne forsøker å presse demokratene med oppsigelser i akkurat denne situasjonen.

– Det er en fortsettelse av DOGEs arbeid, og presidenter av begge partier har brukt statlige goder og straff til å belønne sine velgere og allierte og å straffe motparten, selv om Trump gjør det mer hardhendt enn sine forgjengere, sier Mjelde.

Finansminister Scott Bessent anklager demokratene for å være uredelige.

– Demokratene vil forhandle som terrorister, sier Bessent, og legger til at demokratene bare vil få vedtatt en helt ordinær forlengelse av statsfinansene, mens demokratene ønsker å inkludere helsesubsidier i pakka.

– Støtter republikanerne

Mjelde mener uansett at signalene fra både visepresident J. D. Vance, og det faktum at et økende antall demokrater vil stemme for en gjenåpning, tilsier at en avtale er på trappene.

Og han mener at republikanerne faktisk har et poeng når de mener demokratenes krav i helsepolitikken ikke hører hjemme i akkurat denne situasjonen.

– I denne nedstengningen støtter jeg republikanerne. Jeg mener det er demokratene som bryter normene ved å ikke stemme for den type ordinært lovforslag som republikanerne framsatte for å unngå nedstengning, sier Mjelde, og fortsetter:

– Demokratene bruker en nedstengning til å presse frem politiske innrømmelser som dette ikke var den rette anledningen for, etter mitt syn. De burde forhandlet innenfor den ordinære politiske prosessen i Kongressen og ikke ty til nedstengning.