Lanseringen av Jens Stoltenbergs bok om
tida i Nato, «På min vakt», er som et indisk bryllup: Det går over flere dager
med hundrevis av gjester. Festen i lokalene til Gyldendal torsdag vitner om Stoltenbergs appell utenfor politikkens rekker. Det er ikke hver dag Tix dukker opp på den røde løperen til lansering av politisk sakprosa.
Førsteopplaget er på 20 000 – uvanlig høyt for en sakprosabok – og opplag nummer to på nye 20 000 er allerede i trykken. Boka lanseres nå fortløpende internasjonalt i tolv land.
Ifølge Jens Stoltenberg selv har boka egentlig vært ferdig mange ganger.
– Da jeg begynte med boka trodde jeg at jeg skulle gå av i 2018 eller 2019. Jeg har jo hele tida trodd at jeg bare hadde ett år igjen. Derfor har store deler av boka vært ferdig, før jeg plutselig har fått beskjed om at, nei, nå blir det to år til, sier Stoltenberg til Dagbladet.
TEKST FOR TIX: Andreas Haukeland (TIX) på rød løper før boklanseringen for boka på Gyldendal torsdag. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB
– Var ikke planen
De som har fulgt med på Stoltenbergs timeplan de siste årene kan jo lure på hvordan man får tid til å skrive bok oppi det hele. Jobbinga med boka har ifølge Stoltenberg foregått i «sommerferier, juleferier og helger».
– Vi var nesten ferdige, så kom tilbaketrekningen fra Afghanistan, som ikke var med i de første versjonene. Og så, da vi begynte å bli ferdig med boka nok en gang, så kom fullskalainvasjonen av Ukraina. Da måtte det inn og masse stoff ut, sier Stoltenberg, og legger til:
– Men det var ikke planen å være finansminister og bokutgiver samtidig.
Boka beskriver i detalj møter fra bakrommet med en uberegnelig Donald Trump, og krangel med franske og tyrkiske diplomater. Manus var allerede levert til forlaget da Jens Stoltenberg ble overtalt til å gå inn i Støre-regjeringen i februar i år.
PÅ SKRIVESTUA: Jens Stoltenberg legger en siste finish på boka hjemme i Oslo vinteren 2025. Foto: Privat
En av de som har lest boka på forhånd, er sjefen, statsminister Jonas Gahr Støre. Han har ikke hatt noen innvendinger.
– Jeg har snakket med Jens mens han har skrevet den. Boka ble ferdig mens han var finansminister. Vært klar over at han har jobbet med en nærgående bok.
– Nå ryker alt
– Er det noen fare for at dette kan skape gnisninger med omtalte statsledere?
– Jeg tror ikke det. Han beskriver håndtering av konflikter og politiske motsetninger i Nato som er vel kjent. Men jeg mener det er bra at offentligheten får nærhet til hvordan det har vært å håndtere disse sakene, sier Jonas Gahr Støre.
Finsk løsning
Trump og trassige diplomater til tross. Det er forholdet til Russland og det vi vet etter hvert skal skje i Ukraina 24. februar 2022 som utgjør rammen for boka.
Her handler det for Natos del om å sikre mest mulig militær og økonomisk støtte til Ukrainas kamp – men også å realitetsorientere Ukraina om hva som er mulig å få til.
Fra vestlig side var det lenge uaktuelt å snakke om en våpenvhvile som innebærer at Russland beholder ukrainsk land. Nå snakkes det om en fredsløsning i Ukraina som kan innebære at Russland kontrollerer deler av ukrainsk territorium som de i dag okkuperer.
HARDE REALITETER: Stoltenberg og Zelenskyj under et møte i Oxfordshire sommeren 2004. Foto: NTB.
I boka beskriver Stoltenberg hvordan Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj først er helt avvisende til en slik løsning, men etter hvert blir mindre avvisende til en midlertidig avståelse av land.
– Dette er følsomt, fordi dette er det bare ukrainerne som kan bestemme. Det er ikke tvil om at det rettferdige vil være at Ukraina får tilbake alt okkupert land. Samtidig må man ikke gjøre det beste til det godes fiende. Det er usikkert om Ukraina vil greie å frigjøre alle områder som Russland okkuperer, sier Stoltenberg.
– Derfor må vi tenke på andre løsninger, der Russland – i alle fall midlertidig – kontrollerer noe ukrainsk territorium. For eksempel en våpenhvilelinje som følger dagens frontlinje, eller en annen grense som er lenger vest enn den internasjonalt anerkjente grensen, sier Stoltenberg.
Forbudt å le av Trump
I sine samtaler med Zelenskyj om dette har Stoltenberg vist til Finland, som etter andre verdenskrig måtte avstå ti prosent av sitt territorium, og landets nest største by, Viborg, til Sovjetunionen.
– Men de fikk en sikker grense, og de overlevde som selvstendig stat, sier Stoltenberg.
– Det som er viktig hvis vi får nye avtaler, er at det stopper der. Derfor må en våpenhvileavtale også omfatte sikkerhetsgarantier for Ukraina, sier Stoltenberg.
AUDIJENS: Stoltenberg holdt pressekonferanse for norsk og internasjonal presse i Gyldendals lokaler onsdag. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
Latterliggjøring og hånlighet
En av lederne som omtales hyppigst i boka,
er Donald Trump. Håndteringen av Trumps første presidentperiode virker som en
kontinuerlig unntakstilstand, der man aldri er helt sikker på hvilke krav eller
spørsmål som kommer.
Stoltenberg så seg nødt til å innføre en
nulltoleranse for Trump-spøker innad i Nato etter presidentvalget i 2016.
– Klarte dere å overholde forbudet om Trump-spøker i fire år?
– Jeg mener i all hovedsak vi greide det. Jeg kan jo ikke
garantere for at ikke noen har himlet med øynene på et bakrom eller kott i
Nato. Men det var en veldig klar linje, som jeg hadde med meg fra norsk
politikk, at hvis man sitter på møterom og kritiserer og latterliggjør andre,
så siver det ut. Det skaper en holdning, sier Stoltenberg.
– Hva sier det om en leder at det verste man kan gjøre er å le av
ham?
– Det er fullt mulig å le av ledere.
– Men ikke av Trump?
– Nei, men altså, det var en latterliggjøring og hånlighet som ikke var
bra, sier Stoltenberg.
IKKE LOV Å LE: Stoltenberg var svært opptatt av å unngå latterliggjøring av Trump internt i Nato. Foto: REUTERS/Kevin Lamarque
Fransk utskjelling
Også Stoltenberg måtte tåle å få sitt pass
påskrevet. I 2021 beskriver en fransk diplomat situasjonen i Nato under Stoltenberg
som «fullstendig ute av kontroll», og beskylder Stoltenberg for å være mest
opptatt av sitt eget ettermæle.
– Tar du slike ting personlig?
– Jeg har vært i politikken og Nato en stund, og tenker at såpass
må jeg tåle. Men jeg blir irritert og synes det er urettferdig og sånn. Men jeg
fortrenger sånt, for det hjelper jo ikke å gå rundt og være sur, sier
Stoltenberg.
– Tror du disse karakteristikkene av deg var klarert med president
Macron?
– Det tør jeg ikke si noe sikkert om. Men det var et møte hvor vi
fikk et skriftlig referat hvor det var en veldig sterk kritikk av meg og min
lederstil og det jeg sto for. Og det måtte vi ta på alvor, sier Stoltenberg.
– Jeg føler personlig at jeg har et godt forhold til Macron, men
det er åpenbart noen i den franske utenrikstjenesten som har vært kritiske. Men
hvor høyt opp det har gått, vet jeg ikke.
FYSISK HILSER: – Macron er blant de toppolitikerne som hilser på en fysisk måte som oppleves både naturlig og oppriktig, skriver Stoltenberg i boka. Foto: Shutterstock
Testet av Merkel
Stoltenberg beskriver et spesielt nært
forhold til Angela Merkel. Tidlig i epoken som generalsekretær, setter hun ham
på prøve: Hun gjør det klart at hun vil at han skal ansette en tysk
visegeneralsekretær, og med det trosse amerikanernes ønsker.
– Hun hadde ett budskap: Ikke gjør som amerikanerne sier. Og så
gjorde jeg som amerikanerne sa i den saken der, sier Stoltenberg.
– Du ser på det som en test?
Isfront fra Merkel
– Ja, og den besto jeg da ikke, ifølge henne.
Merkel gir klart uttrykk for sin skuffelse
under et EU-toppmøte i Brussel i 2016.
– Jeg er så skuffet over deg,
Jens. Du har bare tatt hensyn til USAs interesser. USA kan ikke få bestemme alt
i Nato, sa Merkel.
– Jeg tror at for henne er dette en veldig liten sak. Men jeg blir
ganske preget, mer enn jeg bør bli, egentlig.
– Gikk du noensinne ordentlig på tvers av amerikanernes ønsker i
løpet av tida som NATO-sjef?
– Ja, altså, for eksempel brukte jeg mye tid på å få til dialog
med Russland, og få i gang Nato-Russland-rådet. Det var jo USA veldig mot.
FORTROLIG: Stoltenberg beskriver et nært forhold til Tysklands mangeårige kansler Angela Merkel. Foto: REUTERS/Hannibal Hanschke
– Det finnes argumenter mot
Tidlig i boka siterer Stoltenberg fra et
møte med USAs tidligere utenriksminnister, Henry Kissinger, kanskje den mest
inflytelsesrike realpolitiske diplomaten i det 20. århundre.
Kissinger var en klar motstander Natos
utvidelse østover, og mente det ville være en tabbe å åpne for at Ukraina skulle
kunne bli Nato-medlem.
– Ukraina er viktigere for Russland enn for Vesten, sa Kissinger
til Stoltenberg.
– Er du enig i Kissingers beskrivelse fra 2015?
– Ja. Jeg tenker det. Men det må ikke innebære at vi skal svikte Ukraina.
Russland er villige til å gå til krig for å få kontroll med Ukraina, vi er
villige til å støtte Ukraina, men ikke villige til å gjøre det til en krig
mellom Russland og Nato. Så det er en forskjell, sier Stoltenberg.
– Men det jeg gjør når jeg siterer samtalen med Kissinger, og
andre som er kritiske til det Nato gjør, er at jeg ønsker å få fram at det
finnes argumenter mot det vi i Nato beslutter å gjøre.
– Jeg prøver å slippe flere stemmer til om egen tvil og
tro, fordi hadde verden vært sånn at det er helt åpenbart at «dette er riktig
og dette er galt», så hadde det vært enkelt. Boka vil slippe til de
motstridende stemmene, sier Stoltenberg.
OMSTRIDT OG INNFLYTELSESRIK: Henry Kissinger døde i 2023, 100 år gammel. Han øvde innflytelse på statsledere i over 50 år. Her med formann Mao Zedong i Beijing i 1973. Foto: AP
Betaler en høy pris
Store deler av Stoltenbergs arbeid i Nato
siden 2022 har handlet om å sikre nok støtte til Ukraina. Penger, våpen og trening.
– Det er en konstant kamp å holde Ukraina høyt på
prioriteringslisten i Nato-landene? Hvor lenge holder det?
– Det kan ingen si med sikkerhet. Men det vi kan si med sikkerhet
er at jo sterkere og mer troverdig vår støtte til Ukraina er, jo raskere kan
krigen slutte. Det er det som er paradokset. Hvis vi på en troverdig måte kan
si at vi er villige til å stå ved Ukraina i veldig mange år med massiv militær
støtte, øker sannsynligheten for at Putin skjønner at krigen har en pris som
blir feil å betale.
– Nøling og svak støtte forlenger krigen, sier Stoltenberg.
SPRIKENDE STAUR: Jobben som gejeralsekretær beskrives som en evig diplomatisk balansegang der Stoltenberg forsøker å gi retning til sprikende interesser og taktiske vurderinger. Foto: AP Photo/Francisco Seco
– Har vi en troverdig og langsiktig støtte til Ukraina i dag?
– Ukraina er under hardt press. De lider under daglige angrep fra
lufta. Samtidig må vi forstå hvilket enormt strategisk nederlag det er for
Putin at Europas største landmakt, Russland etter snart tolv års krigføring
fortsatt ikke har greid å ta kontroll over Donbas. De har tapt flere hundre
tusen soldater. De har en økonomi som er under hardt press. Russland betaler en
svært høy pris for dette, sier Stoltenberg.
Helt på tampen av Stoltebergs periode etablerte Nato et nytt hovedkvarter for koorinering av militærhjelp til Ukraina, i Wiesbaden i Tyskland.
– Det mer struktur på støtten til Ukraina enn noen gang. Det gir
grunn til optimisme, sier Stoltenberg.