– Det er så viktig å være aktiv. Det er helt fundamentalt!

Det utbryter fjellklatrer og eventyrer Cecilie Skog (51) til Dagbladet.

Hun er ikke i tvil: Barn må få være ute, leke fritt og kjenne på både spenning og motstand.

– De må få utforske på egen hånd, teste og bygge grenser. Jeg opplever at mange voksne i dag er så redde for barna sine at de roper «vær forsiktig!» og «pass på!» for den minste lille ting.

Nå viser fersk forskning at risikofylt lek – som klatring, aking, utforsking i naturen eller lek med fart og høyde – ikke er farlig, men helt avgjørende for barns psykiske, fysiske og sosiale utvikling.

– Vi vet at overbeskyttelse fører til mer angst, mindre motorikk og svakere sosial kompetanse, sier professor Ellen Beate Sandseter til Dagbladet.

Ellen Beate Sandseter

Ellen Beate Sandseter
Ellen Beate
Sandseter

Professor ved barnehageutdanningen på Dronning Mauds Minne høyskole

Hun har de siste åra sett en bekymringsfull utvikling i Norge: Barn får stadig færre muligheter til å leke fritt – fordi voksnes frykt står i veien for viktig livsmestring.

Også Forskning.no har omtalt saken.

TIDLIG KRØKES: Cecilie Skog sender Dagbladet flere bilder av døtrene sine som allerede er godt rustet ute i naturen. Foto: Privat.

– Vondt å høre

Skog har akkurat levert døtrene Vilja (10) og Vega (9) på turntrening når vi ringer. 51-åringen elsker å være ute sommer som vinter, og er ikke vond å be i debatten om utendørs-lek: 

– Hvor skal jeg begynne? Dette mener jeg mye om! Det er ikke bare veldig hyggelig for barn å være ute i naturen, jeg mener det er helt grunnleggende for å skjønne mer av hvordan alt henger sammen, sier hun.

VIKTIG LÆRDOM: Cecilie Skogs døtre kan spikke, lage bål og er vant til å være mye ute. Foto: Privat.

Hun mener det er viktig for barn å lære at alle er en del av naturen:

– Det er viktig å lære at naturen er helt nødvendig for vår eksistens, og hvor viktig det er at vi tar vare på den. Naturen er en veldig egnet arena for å få teste og definere egne grenser. Vi må la dem prøve seg fram, i større grad ta egne valg, fortsetter hun. 

SOVER UTE: Skog og døtrene sover i snøhule om vinteren og under åpen himmel om sommeren og tidlig høsten. – Det gjør oss enda mer sammensveiset, sier hun til Dagbladet. Her fra en tur i vinter. Foto: Privat.

Hun mener det er viktig at barn får klatre i trær, skli på glatte røtter og hoppe fra stein til stein.
Men i stedet opplever hun at mange voksne i dag er for raske til å gripe inn.

– Og det gjør vondt å høre! Å la barna leke og utforske på egen hånd gir trygge og robuste barn. Vi voksne kan heller følge med litt på avstand.

Ifølge Skog handler det også om å tåle at barn faller – bokstavelig talt.

– De må få kjenne på prøvelser, redsel – og mestringsfølelsen som kommer etterpå. Får de et skrubbsår eller brister en arm, så er det ikke verdens undergang, sier hun, og røper at hun selv har måttet fram med førstehjelpsskrinet et fåtall ganger.

– De får trøst, og så går vi videre. De lærer seg at det går bra å skade seg, også blir de kanskje enda tryggere neste gang.

ELSKER DET: Skog sier til Dagbladet at døtrene hennes elsker å være ute. Hun opplever at de er spesielt glad i å lage bål. Foto: Privat.

Ny forskning: – Viktig

Fersk internasjonal forskning viser at denne typen lek er svært viktig for barns helse og utvikling.

For ti år siden avdekket kanadiske studier at barn var alarmerende lite aktive, delvis fordi de ikke fikk leke fritt utendørs.

– Det økte fokuset på sikkerhet var en av hovedårsakene til dette, forklarer professor Ellen Beate Sandseter.

Siden 2015 har kanadiske forskere jobbet målrettet for å snu denne trenden, og forrige uke ble det lansert et nytt globalt opprop for mer utendørs og risikofylt lek.

FORSKNING SLÅR FAST: Risikofylt lek gir barn bedre psykisk helse, sterkere kropp og økt evne til å vurdere fare. Illustrasjonsfoto: Maxim Ibragimov / Shutterstock / NTB

I boka Generasjon Angst framhever Jonathan Haidt den skandinaviske tradisjonen med å la barn utforske verden på egen hånd og ta risiko som en nøkkelfaktor for å forebygge angst og styrke mestringsevne.

Likevel mener Sandseter at denne friheten til lek nå er under økende press i Norge.

– Barns mulighet til fri lek trues av økt sikkerhetsfokus, flere organiserte aktiviteter og foreldres frykt. Resultatet er kjedelige lekeplasser og barn som ikke får utviklet den robustheten de trenger for livet, sier hun.

Peker på en «forsiktighetskultur»

Sandseter påpeker at barn generelt leker mye mindre i dag enn for 10-15 år siden, og at nedgangen gjelder både risikofylt lek og lek utendørs.

Hvorfor leker barn mindre risikofylt?

Sandseter trekker fram flere grunner til at norske barn i dag leker mye mindre risikofylt enn før.

  • Foreldre utsettes daglig for katastrofenyheter som øker bekymringene, noe som fører til at de blir mer forsiktige med hva barna får lov til å gjøre.
  • I tillegg har lekeplasser i dag ofte et så sterkt fokus på sikkerhet at spenningen forsvinner, og barna mister interessen.
  • Ikke minst har foreldregenerasjonen mindre egen erfaring med risikofylt lek enn tidligere, noe som gjør dem mer engstelige for barna sine.

Vis mer
Vis mindre

Dette skyldes ikke bare økt skjermbruk, ifølge forskeren, men også en økende forsiktighetskultur blant voksne og en mer voksenstyrt hverdag for barna.

Mange barn tilbringer store deler av dagen i barnehage, på skole eller SFO, i tillegg til organiserte aktiviteter, som alle styres og overvåkes av voksne.

– Når andre enn foreldrene har ansvaret, oppstår det en forsiktighetskultur fordi ingen vil risikere å få skylda dersom et barn skader seg, forklarer hun.

Ifølge forskeren fører dette til at barna går glipp av viktige erfaringer som risikofylt lek kan gi.

TUNG: En elefant fikk nok av en krokodille og gjorde noe så sjeldent som å gå til angrep på den, med sine fulle vekt.

Skader seg mindre

At barn driver med mindre risikofylt lek nå enn før, er svært problematisk, ifølge Sandseter. 

Forskningen viser også at barn som deltar i risikofylt lek, faktisk skader seg mindre enn barn som er passive eller inaktive. Internasjonal statistikk viser at utfordrende lekeplasser, hvor barna kan teste grenser, har færre skader enn standardiserte og «trygge» lekeplasser.

– Når vi frarøver barna denne typen lek, tar vi fra dem en mulighet til å vokse, mestre og bli trygge på seg selv, sier Sandseter.

Hun legger til at risikofylt lek ikke bare handler om fysisk aktivitet, men også om mental utvikling og livsmestring – noe som er spesielt viktig i ei tid der mange barn opplever økende angst og stress.

De seks kategoriene for risikofylt lek

Ifølge professor Sandseter defineres risikofylt lek som «lek hvor barn har mulighet til å teste grenser og utforske risiko, og det foreligger en viss mulighet for fysisk skade». 

Ifølge NTNU gjorde observasjoner og intervjuer med barn og ansatte i barnehager grunnlag for Sandseters identifisering av seks kategorier av risikofylt lek: 

  • Lek i stor høyde, som klatring.

  • Lek med høy fart, som aking og sykling.

  • Kamp- og slåsslek, som lekebryting.

  • Lek ved farlige steder eller elementer, som vann og bål.

  • Lek med farlige redskaper, som å spikke med kniv eller bruk av øks.

  • Lek der barn kan gå seg bort, som utforsking alene.

Kilde: Ellen Beate Sandseter / DMMH

Vis mer
Vis mindre

Sandseter påpeker også at risikofylt lek henger tett sammen med den norske tradisjonen for friluftsliv, og mener dette kan være en naturlig inngang til å stimulere denne typen lek.

– Høyere enn en fjellkjede

Cecilie Skog forteller at hun aktivt legger til rette for slike opplevelser med sine egne barn. For bare noen dager siden overnattet de ute i skogen under stjernene.

– Det er helt nydelig. Ingen TV, ingen gjøremål – bare familien, helt til stede. Så våkner vi med flokete hår og er litt mer sammensveiset enn da vi dro ut, sier hun med et smil.

Skog og familien bor selv midt i Oslo. Det er imidlertid ingen unnskyldning til å ikke komme seg ut på tur, mener hun.

UNDER STJERNENE: Cecilie tar gjerne med seg døtrene ut på tur. Her forleden sov de under stjernene i Oslo-marka. Foto: Privat.

– Dørstokkmila kan føles høyere enn en fjellkjede, men når man først kommer seg ut, er det bare gøy. Det trenger ikke være langt eller vanskelig, sier hun, og foreslår:

– Gå en liten tur etter middag, eller ta med primusen ut i skogen og kok fiskesuppe. Det er koselig og lavterskel! 

Hun legger til at en storfavoritt hos hennes barn og venner, er å lage bål.

– Alle elsker bål. Det er minst like samlende som TV – og så er det utrolig digg å grille kanelsnurrer med marshmallows på pinne eller å poppe popkorn i en kjele på bålet!

TRIVES: Cecilie og familien stortrives ute i skogen foran et bål, morgen som kveld. Foto: Privat.