Dette er en kommentar.

NRK Debatten brukte 50 minutter sist torsdag på et ordskifte om hvordan svenske, kriminelle klaner rekrutterer norske barn til å utføre forbrytelser uten å komme inn på hovedårsaken til denne utviklingen.

Nå er det ikke noe nytt at NRK bruker sendinger til å tåkelegge samfunnsproblemer, og sånn sett var det langt fra uvanlig at NRK-Debatten brukte nesten en times sending uten å komme inn på hvordan innvandrerbaserte klaner i Sverige har innført en ny kriminalitets-organisering og en kriminell praksis som er så omfattende at den er blitt betegnet som en trussel mot det svenske samfunnets eksistens.

I stedet for å drøfte den samfunnsomleggingen som klansystemet har ført til i Sverige, ble NRK Debatten  en resirkulering av velkjente argumenter om immigranters utenforskap og barns sårbarhet som forklaring på at åtte gutter i alderen 12 til 15 å i dag sitter i det norske politiets varetekt. De er siktet for å ha kastet granater i Oslo og fyrt av skytevåpen mot et hus i Sarpsborg på bestilling fra svenske kriminelle.

En av deltakerne i programmet, den svenske tv-journalisten Diamant Salihu, sa at denne utviklingen i Norge har potensial i seg til å bli like stor, om ikke større enn i Sverige, der det så å si daglig meldes om drap, eksplosjoner og ildspåsettelser i det som er en vendetta mellom kriminelle klaner og som nå slår ut i Norge.

Det var politi-inspektør Grete Lien Metlid i Oslo som startet torsdagens forestilling da hun oppfordret foreldre til å følge godt med i hva barna gjør. Det er jo lett å bli lurt med på oppdrag for kriminelle når man lokkes med det man tror er lett-tjente penger, men som kan være veien til alvorlig kriminalitet. Advarslene hennes ble rettet til alle foreldre, men også til minoritetsungdom som opplever vold i heimen og sitt nærmiljø. På spørsmål fra debattleder Fredrik Solvang ville ikke Metlid si hvilken geografisk bakgrunn de åtte siktede barna har. Imidlertid kunne hun opplyse at de fleste har innvandrerbakgrunn og kommer fra hjem preget av vold og med tilknytning i land der det er krig og konflikter.

Metlid fikk støtte fra psykologspesialist Zemir Popovac som har skrevet ei bok om barn og vold, og som i de siste årene har arbeidet med 550 barn med atferdsvansker. Han viste til det han kaller sårbarhetsfaktorer hos barn som vokser opp i familier med store psykososiale belastninger og med lave inntekter og med minoritetsbakgrunn, Dette er noe som medfører helseskader og mistilpassninger fordi man som immigrant har brutt med sine fortidige nettverk og mister de sosiale rollene man hadde i sine hjemland.

KARTLA 30 DRAP

Den svenske tv-reporteren Diamant Salihu har laget en tv-serie om det kriminelle, svenske Foxtrot-nettverket, og om hvordan dette nettverket rekrutterer barn og ungdommer i sin vendetta mot konkurrerende nettverk. Salihu har et bedre grunnlag enn mange andre for å si noe om hvordan disse nettverkene fungerer og hvordan de gjennom sosiale medier som Telegram, Instagram osv. rekrutterer barn og ungdom til bestillingskriminalitet som drap. Salihu har kartlagt 30 drap de siste årene knyttet til Foxtrot-nettverket. Minst 16 av disse var drap på sakesløse (feilaktige) personer, noe som viser vilkårligheten i denne drepende virksomheten. Og Salihu legger vekt på at rekrutteringen skjer blant tusenvis av barn og ungdom som ikke ser noen mening med livet og som søker status og penger ved å ta på seg oppdrag for svenske forbrytersyndikater.

I NRK Debatten anla han noe av den samme forståelsesmåten som Metlid og Popovac og brukte betegnelsen ”skjøre personer” på barn og ungdom som lar seg rekruttere til kriminelle oppdrag. Men i likhet med psykologen og politi-inspektør Metlid nevnte han ikke et ord om de kriminelle klanenes makt, innflytelse og innsikt i det liberale, svenske samfunnets svake sider, som gir klanene mulighet til å rekruttere barn og ungdom til drap. Han påpekte dog at dette rekrutteringsgrunnlaget er langt videre enn det Metlid og Popovac regner med. Det er ikke bare barn med immigrantbakgrunn og med foreldre som har dårlig råd, som rekrutteres, men også barn med vanlig svensk, stabil middelklassebakgrunn.

GANGSTER-RAPPEREN EINÁR

Og her kommer Salihu inn på et sosiologisk felt han var inne på for noen år siden da han skrev ei  bok om den etniske svenske gangster-rapperen, Einár (Nils Kurt Einár Grönberg). 

Einár var født i det svenske kulturborgerskapet, sønn av den kjente skuespilleren Lena Nilsson og restauranteieren Erik Grönberg. Hans bakgrunn, både geografisk og sosialt, var avgjort ikke en del av det svenske ”gangsterlandskapet”, som ligger i Stockholms forsteder der det er tradisjon for at kriminelle innvandrer-ungdommer og deres artistiske og rappende talsmenn raner og skyter hverandre til døde. Einár ble kanskje den mest populære svenske rap-artisten i sin tid, og ble i mediene kalt en stor artist til stor begeistring hos svenske middelklasse-ungdommer som savner en autensitet de mener å finne i den importerte rap-kulturen og i innvandringsmiljøer. Lengselen etter et liv i autensitet hos etnisk, svenske middelklasseungdommer er også med på å holde i gang voldsspiralen i Sverige, påpekte journalisten Diamant Salihu i boka si.

Populariteten til Einár vokste til nye høyder etter han ble drept i det som fortoner seg som en ”krig” mellom kriminelle innvandrer-ungdommer i Stockholm. Einár prøvde å leve opp til sitt ”image” som gangster-rapper og praktiserende kriminell med ran og drapstrusler på sin merittliste, før hans liv som ”autentisk gangster”, i en alder av 19 år, kostet ham 10 kuler gjennom kropp og hode i den fasjonable bydelen Hammarby Sjø.

Einárs liv og skjebne er vanskelig å forstå uten begeistringen blant svenske middelklasseungdommer for den importerte (autentiske) gangsterkulturen. Og da er det kanskje ikke så vanskelig å skjønne at etnisk svenske barn og ungdommer lar seg rekruttere til å begå kriminalitet for klanene i Sverige selv om de kommer fra middelklassen. 

DE KRIMINELLE KLANENE

Det er skrevet studier av de kriminelle klanene i Sverige, uten at det har fått noen oppmerksomhet i Norge. Det er ikke så besynderlig, for det bildet som tegnes av ”det nye Sverige” er så dystert at norske politikere og medier ikke vil kjennes ved det. Det samme gjelder også i en viss grad for svenske politikere og medier. Og forholdene i Sverige er et resultat av akkurat den samme asylpolitikken som har vært ført og som føres i Norge, kanskje ikke i samme bredde og omfang som i Sverige, men som i prinsippet er den samme.  

Journalisten og statsviteren Johannes Wahlström og eks-politimannen Jan Persson skrev for noen år siden boka ”Klanerna” etter et omfattende og mangeårig kartleggingsarbeid. De avslørte et bredt system av personer i Sverige som gjennom familier og virksomheter samarbeider med og er infiltrert i hverandre. Det er bare en mindre del av disse virksomhetene som er opptatt med kriminell virksomhet, som salg av narkotika. Penger fra kriminell virksomhet hvitvaskes i ikke-kriminelle virksomheter. Klanene har sine folk i viktige samfunnsposisjoner, i bankene, i politikken og kommune-administrasjonene som alle er med på å gjøre kriminelle, svarte penger om til vanlige penger ved å føre dem inn eiendomshandel, innførsel og utførsel av varer og annen forretningsvirksomhet. 

Omsetningen til om lag 40 klaner i en rekke svenske byer ligger på mange hundre milliarder kroner årlig, tilsvarende et halvt svensk statsbudsjett, hevder forfatterne.  De mener at virksomheten til klanene er så omfattende at klanene kan bli det de kaller systembærende i Sverige og så mektige at for eksempel en klan ”eier” Örebro og annen Hallsberg (liten stasjonsby i nærheten av Örebro). ”Klanene er blitt så mektige at dette ikke er noe som man vil snakke om”, sa Wahlström til Aftonbladet for noen år siden.

I en rapport fra Försvarshögskolan  i Sverige i 2019 ble det slått fast at de parallelle klansamfunnene i Sverige undergraver det svenske demokratiet og rettsstaten. Og som skribenten Kent Andersen skrev i 2020: ”Sverige var kanskje verdens fredeligste, beste og mest veldrevne land med sin gode økonomi og homogene befolkning. Nå vet man ikke lenger hvem som bor der, og myndighetene klarer ikke lenger å styre samfunnsutviklingen.”

TILFELLET SÖDERTÄLJE

Et eksempel på klanenes makt og innflytelse kom allerede fram i en rettssak i den svenske byen Södertälje for vel ti år siden. Rettssaken dreide seg om striden mellom klaner i denne byen der nesten halvparten av befolkningen var av utenlandsk opprinnelse allerede i 2010. Tingretten i Södertälje byen ila 17 medlemmer av byens ”mafia-familier” dommer som spente fra livsvarig fengsel til fengsel i ett år. Dommene omfattet blant annet tre drap, et resultat av de kriminelle klanenes kamp om makten i Södertälje. Rettssaken viste at de kriminelle klanene gjennomsyret næringsliv og alle offentlige etater i byen, med unntak av politi og rettsvesen, men heller ikke disse etatene gikk klar av de kriminelles innflytelse.

Sakene mot de kriminelle klanene hadde versert i politi og rettsvesen i flere år før de 17 dommene falt. Da hadde flere ansatte i politi og rettsvesen sluttet i sine stillinger etter å ha mottatt trusler fra kriminelle som gjennomsyret politikk og administrasjon i byen. Det var så ille at myndighetene måtte tilkalle politifolk utenfra for å få etterforsket saken, og i retten måtte man sette inn dommere fra andre steder i landet for å sikre seg mot at dommernes avgjørelser ble påvirket av byens kriminelle klaner.

NRKs mangel på innsikt og vilje til å sette seg inn i den svenske klankriminaliteten og klanmiljøet, har i de siste årene vært såpass mange at man kan kalle det en føljetong om journalistisk havari. Og Fredrik Solvang i NRK-Debatten torsdag 3. oktober er intet unntak. Man kan lett falle for fristelsen til å forklare dette havariet som et resultat av et hjernedødt forhold til problemområdet, noe som kan være resultat av å arbeide i et indoktrinert journalist-miljø der det ikke finnes motforestillinger til en politisk korrekt sosionompreget forståelse av forbryterverdenen. En annen forklaring kan være at Solvang & co ikke vet bedre, at de ikke har kunnskaper til å regissere en opplysende debatt om emner som innvandring og kriminalitet. Og det er i tilfelle noe som NRK-journalistene ikke er alene om, men som de deler med sine kolleger i resten av hovedstrømsmediene i Norge.   

KRIMINALITET – EN LEVEVEI

I de siste årene har det vært flere debattprogrammer med omtrent det samme temaet som ble tatt opp i NRK-Debatten torsdag. I fjorårets Arendals-uke troppet alle stortingspartiene opp da NRK innbød til debatt om barnekriminalitet. Og deltakerne, særlig fra den politiske venstresiden, kom med de vanlige argumentene om at det er levekår, inntekt, boforhold, mistilpasning og utenforskap, altså sosioøkonomiske forhold, som skaper kriminelle barn. Alle årsaker som kan settes i sammenheng med spesifikke grupper, kultur og etnisitet, skygget politikerne unna fordi de mener dette innebærer stigmatisering, diskriminering og avvik fra det politisk korrekte likhetsprinsippet. Det er dette prinsippet som gjør oss alle til en og den samme, uansett hva slags bakgrunn vi har, og uansett hvilket samfunnsområde det er snakk om.

Og fra den politiske venstresiden i Arendals-uka kom de gamle loslitte forslagene om at de som oppdrar barna, foreldrene, må ansvarliggjøres og barnevernet styrkes, og at det må settes i verk tiltak i barnehager og skoler. Høyresiden krevde at minsteårs-grensen for fengselsstraff (kriminell lavalder) må senkes, og at det må bli flere ansatte i politiet. Felles for alle disse forslagene er å se bort fra at det norske samfunnet er under en demografisk og kulturell omlegging, og at dette kan ha noe med det nye kriminalitetsbildet å gjøre.

Dette bildet er særlig merkbart i de største byene der kriminalitet i praksis er blitt en ny ”næringsvei” og et ”yrke” for deler av innvandrerbefolkningen. Dette er grupper med basis i kriminelle klaner og tilhørende gjenger som bruker barn til å begå kriminalitet, enten for umiddelbar vinning eller med et litt lengre perspektiv, å trene opp en ny generasjon i ”faget”. Dette nye kriminalitetsbildet fester seg ikke på den ”offentlige netthinnen”, fordi det bevisst tilsløres av politikerne og politiet. Men en sjelden gang sprekker denne fasaden og virkeligheten siver ut, som da de to Ap-politikerne Sarah Gaulin og Heidi Vibeke Pedersen for et par år siden gikk ut og fortalte at partipisken i Ap hindret dem å nå fram med opplysninger om ungdomskriminaliteten på Søndre Nordstrand, en av de mest kriminelt belastede bydelene i Oslo. 

AP-MEDLEM VILLE SPY AV PARTIET

Pedersen, var leder i Holmlia Ap, mens Gaulin meldte seg ut av partipolitisk virksomhet etter i lengre tid å ha talt om kriminalitetsproblemene på Søndre Nordstrand i Oslo for døve ører i Arbeiderpartiet. Hun bodde på Mortensrud, men på grunn av trusler fra kriminelle og beskjed om at ”vi vet hvor du bor, flyttet hun og ble anonymt boende i en annen bydel. 

”Lokalpolitisk har jeg særlig blitt oppgitt av at gjengkriminalitet helst bør forklares bare sosioøkonomisk. Innspill om at vold og sosial tvang også forankres i kultur, ære, klan og rigid religion, blir ofte møtte med at man snakker ned bydelen, som en Frp-er. Bydelen er topp, byen trygg! Sånn bør det låte.” Dette skrev Pedersen i en kronikk i VG i oktober for et par år siden. På henvendelser til partiet fikk Pedersen svar ” som var som tatt ut av svadabanken til et konsulentselskap – du vet sånne som regjeringen vil ha mindre av.” Og hun avsluttet kronikken slik: ”Hører jeg en gang til at politikk handler om å ”skape en fortelling”, spyr jeg. Vi må holde oss til virkeligheten.” 

Og her er Pedersen inne på et helt sentralt poeng når det gjelder debatter i NRK og i Norge ellers om innvandring og kriminalitet. Partiene på Stortinget nekter å forholde seg til ”virkeligheten”, og det særlig den politiske venstresidens virkelighetsorientering som er uten noe realistisk ”kart”, dess lengre til venstre, jo verre. Og går man utenom de standardforklaringene og den standardforståelsen som gjelder, særlig på venstresiden, blir man lett stemplet som islamofob, rasist, zenofob, nazist, osv., osv. Dermed kjører ordskiftet seg helt fast.

ET JOURNALISTISK KATASTROFEOMRÅDE

I 2022 tok NRK Urix spesifikt opp  klan-gjengenes virksomhet i Sverige og brukte blant annet sin korrespondent i Sverige til å belyse saken, selvsagt uten å belyse noe som helst av kjernen i saksområdet. 

Det faller ganske lett å kalle NRK-Urix et journalistisk katastrofe-område, men programmet skiller seg egentlig ikke særlig fra NRK for øvrig. Alle avdelinger og alle journalister i statskanalen deler den samme indoktrineringen, den samme virkelighetsoppfatningen og den samme mangelen på motforestillinger, slik at det blir det samme hvilken avdeling eller enkeltjournalist som dekker saker som gjelder asylimmigrasjon og kriminalitet knyttet til innvandrermiljøer.  

Likevel er det ei avdeling i NRK som ser ut til å ta prisen i journalistisk idioti og kunnskapsløshet, radioprogrammet NRK Ekko, som også har tatt opp emnet gjengkriminalitet og kriminalitet i Sverige. Nå kan denne framhevingen av Ekko kanskje skyldes at undertegnede ikke hører på særlig annet i NRK Radioen enn akkurat Ekko, og at dette programmet og dets programledere derfor ikke er representative for det som sendes til det norske folket fra Marienlyst i Oslo.

I oktober 2023 viet Ekko hele sendingen til drapene, bombe-eksplosjonene og brannene som hadde herjet Sverige den siste tiden. Og en av deltakerne var ”gjengangeren”, Grete Lien Metlid, fra Oslo-politiet. En annen var NRK-journalist Joakim Reigstad som også rapporterte fra Sverige i NRK-Urix året før. Programleder var Jan Erlend Leine som også hadde ledet et Ekko-program i 2013 om forholdene i Södertälje i Sverige. Han er en av de faste Ekko-medarbeiderne som hyppig er på ”lufta” og som ikke lar noen anledning gå fra seg for å demonstrere sin mangel på kritiske, journalistiske evner og motforestillinger. 

Leine var ikke interessert i å pense programmet inn på klanenes betydning for det som skjer i Sverige, og med sin journalistiske nærsynthet greide han å forbigå dette spørsmålet ved pense problemstillingen over på hva som ville skje dersom ”den kurdiske reven” (en gjengleder) ble fengslet. Dermed var debatten forseglet og impregnert mot det som politikvinnen Lien Metlid etterlyser i slike debatter, å snakke åpent om spørsmålene og problemene. Men heller ikke hun greide, eller hadde til hensikt å pense samtalen inn på klanveldet i Sverige, et velde som gjør at de kriminelle nettverkene i stor grad styrer og steller med sitt uten å bli særlig plaget av svensk politi og svenske myndigheter. Klanene har opprettet flere titalls (40) soner i Sverige der svenske myndigheter har begrenset adgang, og der politi, brannvesen og andre myndighetsetater av klanene og beboerne i disse områdene oppfattes som fremmede inntrengere.

Dette er en del av den svenske virkeligheten som verken norske politikere og journalister evner å ta inn over seg. Men ifølge ”spådommene” til den svenske tv-journalisten Diamant Salihu, er man også Norge i ferd med å bli en del av denne svenske virkeligheten, men med politikere og journalister som har festet et solid bind for øynene.  

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Hvis vi kan bruke 10 millioner per innvandrer, kan vi bruke 10 millioner per øyboer for en bro