Kort fortalt
- Dagbladet blir med sykehusklovnene Elisabeth Helland Larsen og Jonas Heier Straumsheim på jobb.
- De besøker familier med syke barn, inkludert kreftsyke Viktor og hans friske tvillingbror Oskar.
- Sykehusklovnene gir barna trygghet og gode øyeblikk, og besøker også Lykke-Nathalie som har epilepsi.
- Jobben som sykehusklovn krever utdanning og erfaring, og gir både barna og klovnene verdifulle opplevelser.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.
Vis mer
Vis mindre
Det er en regnfull morgen når Dagbladet møter skuespillerne Elisabeth Helland Larsen og Jonas Heier Straumsheim på Sykehusklovnenes hovedkontor i Oslo.
De neste åtte timene skal de kjøre rundt på Østlandet for å besøke familier med alvorlig syke barn.
GJØR SEG KLARE: Jonas «Pytt» Heier Straumsheim og Elisabeth «Bare Babette» Helland Larsen gjør seg klare før dagens hjemmebesøk. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Barna de skal møte i dag, har møtt dem før – men ikke som Elisabeth og Jonas.
De kjenner duoen som klovnene «Bare Babette» og «Pytt».
Barna som venter på dem, har svært ulike sykdommer og funksjonsgrad.
Mens kreftsyke Viktor (4) gleder seg til å bryte med klovnene og tvillingbroren Oskar, får Lykke-Nathalie (7) med epilepsi mye ut av klovnenes rytmiske lyder og fargerike antrekk.
HER KOMMER DE: «Pytt» og «Bare Babette» på vei til å møte Viktor og Oskar (4). Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Forberedelsene starter idet duoen parkerer klovnebilen i gata nedenfor der Viktor og Oskar bor på Smestad i Oslo.
De hopper, danser og kaster ball mens de beveger seg mot huset.
Dagbladet-journalistene kan ikke lenger prate med Elisabeth eller Jonas – de «ligger igjen» i bilen.
Gledesropene til de fire år gamle tvillingbrødrene høres på lang vei når de titter ut av stuevinduet og ser «Bare Babette» og «Pytt» nærme seg.
PANGSTART PÅ DAGEN: Det ble fullt leven da klovnene banket på hjemme hos Viktor og Oskar. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Brødrene har møtt sykehusklovner flere ganger før, både hjemme og på sykehuset – men det er ikke mindre stas av den grunn.
Klovnene blir dratt rett inn i huset, hvor en haug med baller og leker venter på dem. Det er ikke ett sekund med stillhet før klovnene er tilbake i bilen.
Sykehusklovnene
Sykehusklovnene er en ideell stiftelse med 48 profesjonelle sykehusklovner og en administrasjon.
Deres oppgave er å skape glede, mestring og livsgnist for barn og unge som er innlagt på sykehus eller i behandling hjemme.
De ønsker å gi barna en paise fra en krevende hverdag gjennom lek, fantasi og humor.
Klovnene besøker 20 sykehus over hele landet. De er profesjonelle skuespillere med spesialisering i sykehusklovning.
Fakta: Sykehusklovnene
Vis mer
Vis mindre
Ble splittet
Viktor og Oskar har hatt en sterk tilknytning til hverandre siden dagen de ble født.
De gikk i samme barnehage og lekte sammen hver dag. Brødrene gjorde omtrent alt sammen.
I fjor sommer, på en ferie i Sverige, fikk Viktor plutselig feber. Etter flere prøver og sykehusbesøk fikk mamma Johanna Belfrage Nesse og pappa Claus Appelquist den tunge beskjeden:
Den snart tre år gamle sønnen deres hadde fått leukemi – en type blodkreft.
VIKTOR: Fire år gamle Viktor ble brått syk på sommerferie i Sverige. Han er på bedringens vei, men har fortsatt et år igjen av behandlingen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Viktor ble fraktet i luftambulanse til Rikshospitalet hjemme i Oslo, og livet til familien ble brått snudd på hodet.
De første månedene byttet foreldrene på å bo med Viktor på sykehuset, mens livet til tvillingbroren Oskar fortsatte som en «normal» treåring hjemme på Smestad.
Mens Viktors dager ofte ble preget av tøffe behandlinger og legevisitt, fikk Oskar nye lekekamerater og ferdigheter i barnehagen.
– De gikk fra å være borte fra hverandre i toppen to timer, til at det kunne gå en uke. Da de først så hverandre var Viktor ofte sliten, noe vi merket at påvirket Oskar, sier Claus.
DOBBEL MORO: Tvillingene forbinder ikke klovnene med sykehus – det er en opplevelse som tilhører begge to. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
I september i fjor fikk brødrene sitt første hjemmebesøk av Sykehusklovnene.
Siden tvillingene ser på sykehuset som «Viktor sitt sted», synes foreldrene det var fint å kunne få med klovnene hjem.
– Klovnene er noe de to kan ha til felles, sier Johanna.
Foreldrene merker at besøket har stor effekt på formen til Viktor.
– Ti minutter før kan han være sliten, men så får han masse energi når de kommer.
SIER HADET: Opptredenen varer fra øyeblikket klovnene går ut av bilen til de begynner å kjøre igjen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Fireåringen er nå på bedringens vei, og er med i barnehagen når formen er bra. Han har fortsatt et år igjen av cellegiftbehandlingen for å motvirke et eventuelt tilbakefall.
Sommerfugler i magen
Siden 2018 har Sykehusklovnene tilbudt tiltak innen barnepalliasjon, og både Jonas og Elisabeth jobber hovedsakelig med dette.
Formålet med barnepalliasjon er å forbedre livskvaliteten til barn og unge med alvorlige eller livsbegrensende tilstander.
VARMER OPP: God oppvarming er nøkkelen for en god opptreden, ifølge klovnen Jonas Heier Straumsheim. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Tilbudet består av tverrfaglige helseteam, som skal støtte barnet og familiens psykiske, fysiske og sosiale behov.
For Sykehusklovnene er målet å gi barna trygghet, gode øyeblikk og mestringsfølelse i det som ellers kan være en usikker hverdag.
– Noen ganger kan det være at de skal få lov til å krige, rope, brøle og være rampete, for det er også en del av barndommen, sier Jonas.
TITTEI: «Bare Babette» og «Pytt» prøver å finne veien hjem til kreftsyke Viktor og broren Oskar. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
– Målet er å finne en samhandling med barnet. Det er like spennende hver gang, når vi reiser hjem til folk har vi alltid litt sommerfugler i magen, legger Elisabeth til.
Store forskjeller
Klovnene møter barn i alle mulige faser av sykdom.
Mens noen nettopp har begynt i behandling eller snart er friske, har andre diagnoser med livslange forløp. Noen barn møter de én gang – andre gjennom hele oppveksten.
– Utrolig sterkt
Noen av barna løper, danser og klatrer på klovnene – mens andre er sengeliggende med behov for ro og omsorg. Dette gjør at arbeidsdagene til klovnene kan ha svært store variasjoner.
Barnets klassekamerater, søsken, foreldre og venner kan også få mye ut av et møte med Sykehusklovnene.
– Vi kan plutselig stå på en fotballstadion foran fire hundre stykker fordi et barn skal spille, sier Elisabeth.
En annen dag kan arbeidsoppgavene være helt annerledes:
– Andre dager kan vi ligge i ei seng og følge barnet de siste timene av livet. Vi kan også være med i begravelser eller ritualer som har med barnets bortgang å gjøre, sier hun og fortsetter:
– Vi er ydmyke over at vi får komme så tett på livet til familiene. Jeg kan ikke si noe annet – det er en gave for oss.
Ser en effekt
Etter besøket på Smestad, går turen videre til Svinndal i Østfold.
Der møter vi sju år gamle Lykke-Nathalie (7), som fikk alvorlige komplikasjoner etter hjernehinnebetennelse da hun var åtte måneder gammel.
Hun har alvorlig epilepsi, og får oppsyn av BPA-assistenter døgnet rundt hjemme.
FANGER OPPMERKSOMHETEN: Det er usikkert hvor mye Lykke-Nathalie får med seg, men moren merker at klovnebesøkene har en effekt. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Familien og assistentene gjør alt de kan for at Lykke-Nathalie skal ha det så bra som mulig. For moren Marte Simonsen er det viktig å skape gode minner for dattera.
– Vi har valgt å fokusere på at hun også skal ha et liv. Vi vet ikke hvor gammel hun blir – hun kan bli ti, hun kan bli 30, sier Marte.
LIKER MUSIKK: Klovnene bruker rytmeegg for å lage rytme i kontakt med Lykke-Nathalie. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Sjuåringen har allerede mange langvarige sykehusopphold bak seg, og vil kreve oppfølging livet ut. Da er det fint med jevnlige besøk av Sykehusklovnene – både hjemme og på sykehuset.
Lykke-Nathalie kan ikke kommunisere med språk eller bevegelser, og det er usikkert hvor mye hun får med seg av omgivelsene. Marte merker likevel at klovnene fanger oppmerksomheten til dattera:
– De lager en del lyder og er fargeglade. De krever å bli sett, men på en positiv måte, sier Marte.
GLEDE: Marte Simonsen sier at hele familien og BPA-assistentene kommer i godt humør etter besøkene. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Hun opplever også at klovnene har en beroligende effekt på sjuåringen.
– De er ekstremt flinke til å tilpasse seg hvert enkelt barn.
Ikke bare lek
Fra utsiden kan det se ut til at en dag som klovn bare går ut på lek og moro – men ifølge «Bare Babette» og «Pytt», ligger det mye mer bak.
For å bli en sykehusklovn kreves det utdanning og erfaring innen scenekunst, og halvannet år med opplæring.
De skal møte barn under behandling på deres premisser – noe som krever både improvisasjon og god kommunikasjon.
HØYT OG LAVT: Klovnene får kjørt seg når de er på besøk hos Viktor. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Elisabeth sier at de velger hvilke teknikker de skal ta i bruk ut ifra situasjonen de møter hjemme hos barnet.
– Vi har en stor verktøykasse. Vi ser an situasjonen, tar et kunstnerisk valg sammen og lager en dramaturgi, forklarer hun.
– Det vi gjør ser kanskje tilfeldig ut, men vi tar alltid bevisste valg.
FIKK BESØK: «Pytt» og «Bare Babette» vinker farvel til Lykke-Nathalie. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
For flere av barna de møter, kan hverdagen være preget av sykdom, sykehusinnleggelser og medisiner.
Klovnene opplever ofte at barna får tillit til dem fort, og at de gjerne blir sett på som lekekamerater. Dersom de ønsker å snakke med klovnene om situasjonen, tar de det på største alvor.
– Vi prøver å bygge konstruktive bruer basert på sannheten, og vi graver oss ikke ned i mørket. Det er utrolig hva man kan bygge bruer ut av hvis man tør, noe barn gjerne gjør naturlig, sier Elisabeth.
Hun sier at hun ofte blir imponert over barnas evne til å være i nuet, og til å tilnærme seg tabutema i leken på en naturlig måte.
– Vi voksne har kanskje noe å lære av der, kommenterer hun.
Ble overtalt
Elisabeth er utdannet skuespiller i Paris, og jobber ellers med barnepalliasjon og som forfatter. Jonas er utdannet skuespiller ved Gitis Scandinavia. Ved siden av klovnejobben er han også foredragsholder og skuespiller.
Drømmen var ikke alltid å bli klovn – målet hans som skuespiller var å være kreativ, få anerkjennelse og utgjøre en forskjell.
Men flere år som frilanser ble ensomt – han hadde ikke en fast arbeidsplass eller kollegaer.
Over flere år oppfordret hans daværende kjæreste ham til å bli klovn, noe Jonas først avfeide.
17-åring døde plutselig
Etter en god stund bestemte han seg likevel for å delta på et kurs. Jonas skjønte fort at det var akkurat dette han hadde lett etter.
Han trengte ikke å bli Hollywood-stjerne for å oppnå målene sine – jobben som sykehusklovn sjekket av alle punktene på lista.
– Når du er klovn får du anerkjennelse på det du gjør der og da. Det blir ikke applaus som på en scene, men direkte fra barna, sier Jonas.
– Det kan være at de kaller meg dum eller ler av meg, men jeg får kjenne på det der og da.
Med nesten 50 klovnekollegaer og faste arbeidsdager har han også den mer stabile hverdagen han hadde savnet.
– Fjerner stress
Selv om rollen som klovn går ut på å skape en trygg og fin opplevelse for barna, lærer de også mye om seg selv.
PÅ JOBB: Jonas og Elisabeth forbereder seg før dagens hjemmebesøk. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Jonas sier at han har blitt flinkere til å leve i nuet, noe som også har hjulpet ham med å redusere stress.
– Det gjør at jeg kan komme hjem fra en sosial setting og tenke: «Så deilig, nå var jeg bare til stede». Før kunne jeg tenke at jeg hadde sagt noe dumt. Når du lever her og nå fjerner du alt av stress, støy og selvkritikk, forklarer han.