Kort fortalt
- En Smash-sjokoladeplate er betydelig billigere på Island enn i Norge, med en prisforskjell på rundt 67 prosent.
- Siviløkonom Anders Nordstad reagerer på prisforskjellen og spør hvorfor den samme sjokoladen er dyrere i Norge.
- Kakaopriser har variert, men det er emballasje, transport og norske påslag som driver opp prisen i Norge.
- Svak konkurranse i dagligvaremarkedet og høye importavgifter bidrar til høyere priser i Norge sammenlignet med Island.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.
Vis mer
Vis mindre
Ei stor Smash-sjokoladeplate på 150 gram koster 439 islandske kroner på Island. Dette tilsvarer rundt 35 norske kroner.
I Norge selges den samme sjokoladen for 58,40 kroner hos Oda. På Meny koster den 61,90 kroner.
Island har Europas nest høyeste prisnivå, bare slått av Sveits, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Norge er på tredjeplass.
… men likevel:
Smash-sjokoladen er omtrent 67 prosent dyrere i Norge enn på Island.
Den enorme forskjellen får siviløkonom og dagligvareblogger Anders Nordstad til å reagere sterkt.
– Vi må slutte å være naive, sier han til Dagbladet.
ENGASJERT: Anders Nordstad kommer med klar tale om de norske matprisene. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
– Svaret er nei
Nordstad har tidligere jobbet som råvaretrader, og debuterte i februar med boka «Maten vår».
Les Dagbladets anmeldelse av boka her!
Matens dramatiske liv
Boka handler om hvordan norsk matproduksjon, dagligvarebransjen og politikken rundt mat henger sammen.
Nordstad analyserer nesten daglig dagligvarebransjen, og deler sine tanker om politikk, norsk matproduksjon og maktstrukturene i bransjen.
Over 100 000 følger ham i sosiale medier.
– Det er den samme kakaoen og det samme sukkeret. Hvorfor er prisen da nesten 70 prosent høyere i Norge?
Anders Nordstad
I et innlegg som sprer seg på Instagram og Facebook, spør han følgerne:
– Det er den samme kakaoen og det samme sukkeret. Hvorfor er prisen da nesten 70 prosent høyere i Norge?
Og han fortsetter:
– Brukes det billigere kakao til den sjokoladen som skipes til Island? Svaret er nei. Det er den samme kakaoen og det samme sukkeret. Er andre kostnader lavere? Samme svar. Har valutakursen endret seg? Nei, igjen. Er sjokoladen på tilbud på Island? Nope.
I skrivende stund har over 500 000 sett Nordstads innlegg totalt.
Se hva Oda svarer under!
Klar oppfordring: – Slutt!
– Ikke slik mange tror
Nordstad sier til Dagbladet at det var en av følgerne hans som nylig sendte ham bildet du ser øverst i saken.
Bildet skal være tatt på en dagligvarebutikk på Island.
Vedkommende som sendte bildet til Anders Nordstad reagerte på den enorme prisforskjellen mellom Island og Norge.
– Han har fulgt med på det jeg skriver, og dette er et godt eksempel på noe jeg ofte sier: Mange tror at prisen på varer bare handler om kostnadene, men det stemmer ikke. Det er en svært utbredt misforståelse.
– Jeg sier det hele tida: Kjøpmannen vil alltid ha så mye som mulig fra forbrukerne.
TETT I TETT: Dagligvarekjedene Coop Extra og Kiwi har butikker side om side på Sætre Nærsenter. Dagligvare. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Enkel forklaring
I Norge har matprisene steget markant siden desember 2021.
Konkurransetilsynet mener svak konkurranse er en viktig grunn til de høye prisene i Norge.
Tre dagligvarekjeder – Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop – kontrollerer over 90 prosent av markedet. Det gir dem stor makt over prisene.
Anders Nordstad har en klar teori på den voldsomme prisforskjellen på Smash-sjokoladen:
Smash er mye mer poppis i Norge enn på Island.
ENGASJERT: Anders Nordstad intervjues om boka «Maten vår» i februar i år. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
– Hovedforklaringen her er trolig at Smash ikke er en like kjent merkevare på Island, og derfor er betalingsviljen lavere enn i Norge. I tillegg: Norske dagligvarekjeder setter ofte prisene kunstig høyt først, slik at de kan sette dem ned senere og vise frem et «billig» tilbud. Tjener forbrukerne egentlig på det, spør han retorisk.
Han viser til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viser at prisene svinger opp og ned som en jojo.
– Årsaken er at sjokolade brukes som lokkevare, særlig i høytidene. Det er butikkjedene som bestemmer prisen. Jeg antar Orkla får omtrent det samme for sjokoladen, uansett om den selges for 60 kroner eller 30 kroner.
OPP OG NED: Prisen på godteri og sjokolade svinger som en jojo. Foto: Geir Olsen / NTB
Oda svarer
Kommersiell direktør i Oda, Robert Ekrem, sier at de ikke kan si noe om hvordan varer i utlandet blir prissatt.
– Vi har ikke noe grunnlag for å mene noe om prisingen av enkeltvarer hos butikker i andre land. Som er tilfellet med andre produkter, blir prisen på Smash i det norske markedet påvirket av flere ulike faktorer, som råvarepriser og markedskonkurranse. Den prisen endrer seg dessuten fortløpende, og har allerede falt noe mot det som er oppgitt i det aktuelle innlegget.
Han viser til at Oda «også selger mange andre varer».
– … og inntil nylig solgte for eksempel Oda 350 gram Smash for 79,90 kr, som gir en lavere kilopris enn eksempelet på Island.
KAN BLI DYRT: Lag deg ei handleliste før du går i butikken, råder Anders Nordstad alle til. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Orkla: – Feil
Elisabeth Aandstad Ekheim er kommunikasjonsdirektør i Orkla Snacks, som blant annet produserer Smash-sjokoladen.
Elisabeth Aandstad Ekheim
Elisabeth
Aandstad Ekheim
Kommunikasjonsdirektør i Orkla Snacks.
Hun sier til Dagbladet at det er store prisvariasjoner også på Island.
– Det gir et feil
bilde å si at Smash koster 70 prosent mer i Norge enn på Island basert på ett
bilde fra én butikk. Det finnes mange butikkjeder på Island, og
prisforskjellene er store. Vi selger Smash i flere land, og prisene vil
naturlig variere mellom markeder og kjeder. Det er butikkjedene som fastsetter
utsalgsprisene, så dette er ikke noe vi kan kommentere konkret.
Store forskjeller
Nappið er en app for prisovervåking og prisundersøkelser, drevet av Islands største fagforeningsforbund.
Tirsdag bekrefter appen at Smash-sjokoladeplaten på 150 gram selges for 439 islandske kroner – altså 35 norske kroner – hos landets mest populære dagligvarekjeder, Bónus og Krónan.
SMASH-PRISENE: En skjermdump fra appen Nappið, som overvåker priser på Island. Den er drevet av ASÍ, som er Islands største fagforeningsforbund. Foto: Skjermdump
Beste shoppingtriks
Det er altså ikke helt enkelt å henge med på dagligvareprisene.
På spørsmål fra Dagbladet om hva hans beste tips til norske forbrukere er, svarer dagligvare-influenser Anders Nordstad dette:
– Mitt beste tips er rett og slett å skrive handleliste. Hva trenger du egentlig når du går i butikken? Jeg ender ofte opp med å kjøpe mye mer enn planlagt. Skriv ei handleliste, og hold deg til den.
STIGER: Et oversiktsbilde av Rekjavik, Islands hovedstad, hvor prisene også stiger og stiger. Foto: Halldor Kolbeins / AFP
31 prosent over EU-snittet
Matprisene på Island har, som i resten av Europa, økt jevnt de siste åra.
I 2025 har prisene på mat og ikke-alkoholholdige drikkevarer økt med 5–6 prosent sammenliknet med året før.
Prisene på Island er høye sammenliknet med Europa, blant annet fordi landet har lite lokal produksjon og høye importkostnader.
Dette koster varer på Island nå, ifølge reisenettstedet Arctic Adventures:
Prisen er i norske kroner.
-
Én liter melk: 16–28 kr
-
Ett brød: 26–80 kr
-
Ett kilo ris: 24–52 kr
-
Tolv egg: 48–77 kr
-
Ett kilo kyllingfilet: 120–296 kr
-
Ett kilo biff: 238–560 kr
-
Ett kilo appelsiner, epler eller bananer: 16–60 kr
-
Ett kilo poteter: 20–45 kr
-
0,5 liter øl: 29–48 kr