Romeriksdebatten, Granat | Det er så bedritent at det er vanskelig å finne ord

Romerike våknet tirsdag til nyheten om et granatangrep mot et spisested på Strømmen. Politiet var raskt ute med å koble det til en lignende eksplosjon i Pilestredet i Oslo for 14 dager siden.

En teori er at bakmenn i det svenske, kriminelle nettverket Foxtrot er involvert. Politiet ser på felles konfliktlinjer. Også bortføring av en mann til Danmark og skyting mot et hus i Sarpsborg trekkes inn. I alle tilfeller skal det handle om angrep mot mennesker som har en relasjon til en 28 år gammel mann som skylder Foxtrot mye penger. Narkotikasalg er bakteppet.

Innehaveren av spisestedet stiller seg utenforstående til dette.

På Strømmen er to unge menn på 18 og 19 år pågrepet. De er likevel betydelig mer voksne enn 13-åringene som ble tatt i Oslo og ungene som ble pågrepet for hus-skytingen, den yngste bare 12.

«Springere»

Mange blir naturligvis skremt av disse hendelsene og føler seg utrygge. At det sprenges på åpen gate er utålelig. En grense er passert. Andre lar seg sjokkere av gjerningspersoner i så ung alder. De rekrutteres til oppdrag via lukkede sosiale medier og lokkes med penger, gaver, tilhørighet og status. De utnyttes til voldsoppdrag av kyniske kriminelle som vet at unger er billige å leie inn, lettere å manipulere og får lavere straff.

Barna er ikke i stand til å forestille seg de fulle konsekvensene av de alvorlige ugjerningene bestillingene går ut på. Sårbare unger med vanskelig oppvekst eller institusjonsbarn er spesielt ettertraktet som «springere», som de kalles.

Det er så bedritent at det er vanskelig å finne ord.

Hard i klypa

«Svenske tilstander» har lenge vært brukt i den norske, politiske debatten. Mange vil huske Sylvi Listhaugs besøk til Rinkeby før valget i 2017. Frp-lederen var da innvandrings- og integreringsminister og ville bruke bydelen i Stockholms län som skremmebilde. Underforstått: Hvis ikke Norge tar grep, vil sosiale problemer, gjengmiljøer, kriminelle nettverk, åpenlys vold, trusler, skyteeksplosjoner og eksplosjoner eskalere også her. Utenforstående vil også bli rammet.

Ingen er så harde i klypa som Frp i bekjempelsen av gjeng- og ungdomskriminalitet. Senking av den kriminelle lavalder, mer politi og flere institusjoner hvor tenåringene kan sperres inne, er svaret.

Ikke naive

Romerike er ikke ukjent med gjengoppgjør. Drap, drapsforsøk, skyting mot hus og macheteangrep, er noen av hendelsene de siste årene. Nærheten til Oslos bydeler med høy andel av befolkning med innvandrerbakgrunn gjør at gjengmiljøene går over i hverandre. Lørenskog har for eksempel hatt mange hendelser.

Vi skal ikke være naive, som svenskene var altfor lenge. De kriminelle nettverkene må møtes med et bredt sett av virkemidler. Det finnes ingen quick fix, men i det korte bildet må ordensmakten settes i stand til å få bukt med de akutte problemene ved å ta ut gjengledere og bakmenn for å få stoppet rekrutteringen av løpegutter.

Galskap

Vi må ha flere tanker i hodet samtidig. I bunnen må det ligge forebygging, tidlig innsats og innenforskap, slik både Venstres Margrethe Prahl Reusch og Thale Skybak i Redd Barna påpeker i gode innlegg på rb.no/romeriksdebatten: Når barn begår lovbrudd, er det ikke tilfeldig.

Med det som bakgrunn, er de foreslåtte kuttene i fritidstilbud og forebyggende arbeid rettet mot unge i Lørenskog, galimatias.