1961 – 2025:

Gunnar Andersen ble udødeliggjort i Jokkes sanger. Nå er han død. – Det du så, var det du fikk, sier gammel venn.

DØD: Gunnar Andersen, her under premieren av musikalen «Verdiløse menn» i 2013, døde forrige uke. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet

Kort fortalt

  • Gunnar «Goggen» Andersen, kjent fra Joachim Nielsens tekster, er død.
  • VG-journalist Anders Giæver minnes Andersen som en «god gutt» bak trøbbelet.
  • Joachim Nielsens bror, Christopher, uttrykker sorg over tapet av Andersen.
  • Andersen var en sentral figur i Nielsens musikkunivers, men brukte ikke kallenavnet privat.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Gunnar «Goggen» Andersen, kjent fra Joachim Nielsens tekstunivers, døde forrige uke. 

– God reise videre, Gunnar. Du var alltid en god gutt bak alt trøbbelet, skriver VG-journalist Anders Giæver i et Facebook-innlegg.

Giæver ble kjent med Andersen som ungdom og hadde sporadisk kontakt med ham de siste 45 åra.

– Jeg kjente meg godt igjen i Gunnar da vi møttes. Han leste mye bøker og var tørst. Det du så, var det du fikk, sier Giæver til Dagbladet.

Joachim Nielsen, kjent som vokalist og tekstforfatter i blant annet Jokke & Valentinerne, døde av en overdose i 2000.

– Det var Jokkes legat til Goggen

Den myteomspunne karakteren «Goggen» var en sentral del av Joachim Nielsens tekster, og dukket blant annet opp i låtene «Telefonen ringer», «Eller var det en drøm» og «En perfekt dag».

I låta «To fulle menn» var Andersen en av de to fulle mennene. Joachim Nielsen var den andre.

– Jeg husker jeg møtte dem et halvt år før den låta. Da ravet de rundt og snakket om at de var «To fulle menn». Tekstene var ofte basert på deres interne humor, forteller Giæver.

Han ga ut en bok om Jokke & Valentinerne-albumet «Frelst» i 2022.

«De to utviklet en egen humor, en egen innforståtthet, en egen tone som ble dominerende også for omgivelsene når de fikk seg noe drikke», skriver han i boka. 

BLE INSPIRERT: Oslo-bandet Jokke & Valentinerne som var aktive fra 1982 til 1994. Frontfigur Joachim Nielsen (i midten) med Håkon Torgersen (t.v.) og May-Irene Aasen. Foto Knut Eivind Straume / NTB

Gunnar Andersen brukte ikke kallenavnet «Goggen» på privaten. Det var bare et navn Joachim Nielsen fant på til sangene.

Likevel ble han ofte konfrontert av folk som syntes det var stas å møte «Goggen», forteller Giæver.

– Hvis han var blakk og tørst, kunne han finne på å foreslå at personen skulle «spandere en øl på Goggen». Da sendte han en tanke til Joachim, sier Giæver.

– Det var på en måte Jokkes legat til Goggen, legger han til og humrer.

«Goggen» i tekstene

«Telefonen ringer»

Telefonen ringer igjen, du har satt i kontakten

Det er din gode gamle venn Goggen som vil ut på fylla

Han har fått lønning og vil ut på fylla

Så du blir med Goggen ut på fylla

Der du drekker og baksnakker alle idiotene

«En perfekt dag»

Traff på Goggen nedpå stripa

Han var blakk og jeg var drita

Tok en svipptur inn på casino

Hadde koteletter og Dry Martin-o

«To fulle menn»

Ketchup på skjorta, og sennep i ræva

Goggen fikk juling, og jeg blei taua

Vi skulle på kino, men hva fikk vi se?

En sjappe med alkohol, og det var det

Goggen fikk lønning, og jeg var blakk

Det er ingen av oss som går rundt og speller sjakk

Så hva skal en gjørra? Skal en legge seg ned?

Eller slå ut håret, og stikke ut et sted?

«Eller var det en drøm»

Og så kommer trikken, og alt er ved det normale

Jeg slepper å stå opp, jeg er blant de geniale

Og Goggen har gått sin vei for å jakte på andre ting

Jeg ligger her god og full med en hjerne

Som ikke truer med å tenke

«Bestevenner»

Og vi leste, diskuterte, gikk på kino, hadde interesser

Vi var nesten populære, vi ble invitert på fester, vi to

Og vi drakk og vi lo og blei nekta og pælma på gata

Og vi sloss og fikk bank og dro hjem og drakk mer og hata

Hele verden, vi to mot hele verden

Vis mer
Vis mindre

I sorg

Christopher Nielsen, Joachim Nielsens bror, møtte også Andersen på 80-tallet. Siden den gang har de vært gjennom en hel del sammen. 

– Vi er i sorg, sier han til Dagbladet. 

Nielsen har skrevet en musikal, «Verdiløse menn», basert på tekstene til broren sin. I det arbeidet rådførte han seg med blant andre Andersen.

Han har tidligere fortalt at det var en lettelse da broren døde, på grunn av hans omfattende alkohol- og narkotikamisbruk. 

Bak kulissene fra musikalen «Verdiløse menn». Foto: Henning Lillegård / Dagbladet

– Hvordan vil du huske Gunnar?

–  Han var så mange ting. En gammel banditt, forfatterspire og så videre. Han var et problembarn, svarer Nielsen. 

De gode minnene de har delt egner seg ikke på trykk, forteller han. 

– Jeg traff ham for 45 år siden. Og han har hengt rundt siden. Dette var trist.