Men nå er et system på plass som sikrer at langt færre utenlandske sjåfører slipper unna.
– Dette har vært en viktig sak for oss. Det handler om tillit til bompengeordningen og om tapte inntekter til å finansiere norske veier, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i en pressemelding fra departementet.
Felles datautveksling
Heretter gjelder det såkalte EETS-direktivet (European Electronic Toll Service) også i Norge, og dermed er det gjennom et felles europeisk datautvekslingssystem mulig å identifisere alle kjøretøy fra EU- og EØS-land som ikke betaler bompenger. Bompengeselskapene kan nå kreve inn penger de tidligere ikke hadde mulighet til.
Nygård er svært fornøyd med at Statens vegvesen fikk på plass dette systemet raskt.
Mens tapet altså ble beregnet til 117 millioner kroner i fjor, var det enda høyere året før, hele 140 millioner kroner. Tapet har vært relatert til lette kjøretøy, da det er obligatorisk med betalingsbrikke og gyldig avtale for alle tunge kjøretøy – også utenlandske.
Tyskerne skylder mest
Tyskere (38 prosent), polakker (18 prosent) og rumenere (13 prosent) har stått for det største tapet av bompenger som ikke er betalt.
Bompengeselskapene tenker også å kreve inn penger fra årene som har gått nå som de vet hvem kjøretøyene tilhører. Det er en foreldelsesfrist på tre år som gjelder, slik at i teorien alle som har kjørt forbi bomstasjonene siden sommeren 2022 uten å betale for seg kan få betalingskrav.