«Eg er djupt såra og vonbråten», uttalte en norsk politiker i 1971, etter at drømmen om bli statsminister ble knust på et bakrom. KrFs Kjell Bondevik la lista høyt ved å omgjøre egen skuffelse til politisk kunst.
Helt siden siste møtet i bystyret i september har jeg latt meg fascinere av en stadig pågående feide mellom Høyres gruppeleder Merete Agerbak-Jensen og MDGs representant Sigrid Z. Heiberg. Sistnevnte beskyldes for «trumpisme», blant annet.
Tungt for brystet
Under en debatt om ny leilighetsnorm på bystyrets talerstol kom Heiberg med uttalelser om Høyres forhold til utbyggere – som også gir penger til Høyre – som falt Agerbak-Jensen og hennes partifeller svært tungt for brystet.
Agerbak-Jensen ble så fornærmet at hun har bedt Heiberg om å få en offentlig unnskyldning.
«Jeg tenker på at dette har vært en trist uke for debattklimaet i Oslo bystyre. Det skal være stor takhøyde for skarpe, politiske diskusjoner, men ikke på det nivået MDGs Sigrid Z. Heiberg la seg på i onsdagens debatt om oppmykning av leilighetsnormen i Oslo kommune», skrev Agerbak-Jensen på Facebook.
Deretter la hun ut en gråte-emoji, før hun fortsatte sin forurettede tirade:
«Det å angripe partiers integritet, og mistenkeliggjøre andres motiver, er en nedrig form for politisk debatt jeg hadde håpet å slippe i Norge og Oslo. For ifølge Heiberg er Høyre «kjøpt og betalt» av eiendomsbransjen (!) når vi vil myke opp en norm som gjør det dyrere og vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i Oslo. Dette er noe Oslo Høyre har stått for i alle år, helt uavhengig av hvem som måtte gi valgkampbidrag til partiet. Og vi har programfestet det».
Jeg er, nesten uten unntak, svak for debatter der termen «nedrig» kommer i bruk, og det er altfor sjelden det skjer.
Stridens kjerne
Så, hva er stridens kjerne her?
Hva i all verden er det Sigrun Z. Heiberg har sagt som har gjort den største bystyregruppen i Rådhuset så fornærmet?
«De store donorene til Høyre, Venstre og Fremskrittspartiets valgkamp vil tjene millioner på dette. Og det er jo det som er målet».
Og:
«Ordfører, Oslo trenger politikere med større mål enn profitt til sine donorer».
Klagesang
Høyres gruppeleder er nok mest fortørnet over det siste av disse to, vil jeg tro. Hun oppsummerer sin klagesang slik:
«Det nytter ikke å snakke seg unna at dette er insinuasjoner om korrupsjon. Høyre gir selvsagt ikke politiske «gjenytelser» for valgkampbidrag, og å antyde noe slikt synes jeg krever en beklagelse fra MDG. Den venter vi fortsatt på».
– Heiberg kommer med grove insinuasjoner, som ikke hører hjemme i en politisk debatt, sier Oslo Venstres gruppeleder Haakon Riekeles til VårtOslo.
Ingen unnskyldning her nei!
Men kommer Heiberg til å be om unnskyldning?
Overhodet ikke!
«Høyre meiner eg bør beklage at eg har tatt opp samankoblinga mellom partia på høgresida, og rike donorer. Det kjem eg ikkje til å gjere. Tvert i mot er det mitt ansvar som folkevalgt å kjempe for innbyggjarane i Oslo sine interesser, og forklare og belyse det som skjer. Høyre styrer no byen på ein måte som bevisst aukar forskjellene mellom folk, og endrer spelereglane i byutviklinga på ein måte som er bra for utbyggarar, men dårleg for innbyggjarane», skriver Heiberg på Facebook onsdag.
Fra talerstolen i bystyremøtet i slutten av september, sa hun:
– Før valget i 2023 ga eiendomsbransjen millionbeløp til Høyre, Venstre og Frp sin valgkamp. De tre største enkeltgiverne til Høyre var eiendomsfirmaer, sa Heiberg fra bystyrets talerstol, før hun trakk fram eiendomsfirmaer i «Aspelin Ramm-sfæren».
På grensen
Jeg skal ikke blande meg bort i hvorvidt Heibergs uttalelser kvalifiserer til en unnskyldning eller ikke, men synes at uttalelsen «Oslo trenger politikere med større mål enn profitt til sine donorer» kanskje nærmer seg en grense, hvis den tolkes med minst mulig velvilje. Heibergs poeng hadde stått seg på en formulering som i mindre grad var egnet til å kunne angripes.
Men sett bort fra det, er Høyres «problem» at det Heiberg sier er sant.
Høyre mottar vitterlig enorme beløp fra store virksomheter, som partiet bruker på valgkamp.
Men viktig: Heiberg påstår ikke at Høyres standpunkter er et resultat av at de har fått penger fra rike utbyggere.
Det de rike donorene prøver på er ikke først og fremst å påvirke politikken, den er i de fleste tilfeller vedtatt av partiene for lenge siden, ofte for svært lenge siden.
Påvirke valgresultatet
Det de rike donorene prøver på er å påvirke valgresultatet.
De vil at de partiene som mener det de selv vil tjene mest penger på, skal vinne valget.
Og hva er da det mest logiske og effektive – og fullt lovlige – å gjøre?
Gi penger!
Tidsskriftet «Arkitektur» har fattet interesse for det vonde blodet som har oppstått mellom Agerbak-Jensen og Heiberg. Og de stiller førstnevnte følgende forbilledlig enkle spørsmål:
– Men hvorfor gir privatpersoner bak slike utviklerfirmaer dere penger da, tror du?
– Det må du nesten spørre dem om. Det er vel et uttrykk for støtte til vårt samfunnssyn.
Ganske søtt
Svaret er ganske så søtt, når jeg tenker jeg meg om.
Tror Høyre på dette selv?
I så fall er det enda søtere.
Særlig når det kommer rett etter en valgkamp der det ble gitt 342 millioner kroner til partiene, som er ny rekord, ifølge en undersøkelse gjennomført av Høyskolen Kristiania.
Det mest fascinerende med denne krangelen er ikke uttalelsene fra Heiberg og reaksjonene på dem, men hvor såret Høyre er over kritikken. Oslo Høyre fremstår kollektivt krenket. Kritikken har gått under huden på dem.
Selv er jeg mest overrasket over hvordan Høyre de senere år, tilsynelatende med åpne øyne, har sørget for å skaffe seg et politisk image som det av partiene med størst ømhet for de rike.
Man kan nesten få inntrykk av at ømheten blir større jo rikere folk er.
I stortingsvalgkampen var Høyres desiderte hovedsak å fjerne all formuesskatt på aksjer, særlig frontet av Høyres andrekandidat i Oslo, den formuende Nikolai Astrup. Dette ville gitt titalls milliarder i skattelette til de én prosent rikeste i blant oss. (Nå har Høyre forresten utnevnt Astrup til finanspolitisk talsperson, bare en sånn sak).
Les også
«Ingen slagord. Bare seks millioner i skattelette til Nikolai Astrup»
Kutte i budsjettene
I Oslo la Høyre/Venstre-byrådet nylig fram et forslag til budsjett for 2026 der bydelene pålegges å kutte sine budsjetter med rundt 500 millioner kroner – samtidig som eiendomsskatten på bolig senkes med over 600 millioner kroner.
Jeg skal ikke ta stilling til om disse standpunktene er riktige eller ei, men jeg tror det er et faktum at bildet av Høyre over tid er blitt at det er et parti med ekstra stor omsorg for de som hadde mest fra før.
Og i mindre grad et konservativt folkeparti med en økonomisk politikk som vil gavne den jevne borger.
Ved valget fikk Høyre som kjent 14,6 prosent nasjonalt, og 18,5 prosent i Oslo.
Dette kan være en indikasjon på at partiet ikke har truffet blink på alle skudd.
Av og til får jeg inntrykk av at Høyre, som er så opptatt av å være supportere for privat næringsliv, har glidd inn i en holdning til privat næringsliv som gir assosiasjoner til underdanighet, kanskje til og med underkastelse, snarere enn nasjonal – og for Oslos del, lokal – politisk ledelse.
Internasjonal stjerne
Norges største stjerne på den internasjonale himmelen av samfunnsøkonomer, er Magne Mogstad (44). Som har et av de mest prestisjetunge professoratene ved verdens fremste universitet for økonomisk forskning, University of Chicago. Han er ekstremt lite venstrevridd politisk.
I et portrettintervju med Dagens Næringsliv i 2023 uttalte Mogstad:
– Jeg er jo en ganske, nei, en veldig markedsorientert økonom. Høyre har sluttet å være et markedsparti, det er blitt et støtteparti for de én prosent rikeste.
Kan det ligge noe her?
Les også
Økonomien er syk. Byrådet gjør det velgerne har satt oss til
Les også
Det må da for pokker være mulig å snakke om noe hyggelig!
Les også
Avisa Oslo erfarer: Satt under press for å sette inn Ola Svenneby som byråd
Les også
Velkommen til den store borgerlige borgerkrigen