Jan Sandstad Næss Førsteamanuensis NTNU
Askill Harkjerr Halse Seniorforsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI)
Publisert:
7. oktober 2025 kl. 22:55
Oppdatert:
7. oktober 2025 kl. 22:55
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.
Jan Sandstad Næss
Foto: Privat
Jens Måge refererer til NTNUs forskning når han hevder at «en tung elbil er ikke automatisk mer klimavennlig enn en liten fossilbil». Vi har derfor sett nærmere på bakgrunnsdata fra NTNUs mye omtalte livsløps-studie av bilparken i Norge.
Livsløpsutslipp inkluderer både utslipp fra produksjon og bruk av bilene. Nye elbiler kjøpt i 2023 hadde livsløpsutslipp mellom 60–170 gram CO₂ per kilometer, mot 180–400 for eksosbiler.
Askill Harkjerr Halse
Foto: Sigmund Woie Aarhaug
Elbil er alltid bedre enn fossil eksosbil i Norge. Det ser vi også i Trøndelag. Malvik hadde i 2023 høyest elbilandel av alle med 33 prosent og også aller lavest klimapåvirkning med 240 gram CO₂ per kilometer. Småkommuner som Røyrvik, Lierne, Namsskogan og Leka, med bare 3–5 prosent elbiler, ligger nær 300 gram CO₂ per kilometer – i toppen av Norge.
I sommer var 94 prosent av nyregistrerte biler i Trøndelag elektriske. Om denne trenden holder seg vil elbilandelene i hele regionen stige raskt.
Ja, elbilen kutter utslipp, men til enorme kostnader Jo, elbilene kutter utslipp Elbilen er ikke et miljøprosjekt Stopp elbil-galskapen
Utfasingen av eksosbiler har allerede gitt effekt. Vi har 400 000 færre eksosbiler (inkludert hybrider) på norske veier nå enn i 2015, selv om den totale personbilparken har vokst. Kjørte kilometer med eksosbil har gått ned med omtrent 27 prosent. Det har bidratt til lavere utslipp fra veitrafikken.
Biodrivstoff reduserer fossile utslipp, men er en begrenset ressurs som på sikt heller bør brukes i sektorer det er vanskeligere å elektrifisere – som shipping og luftfart.
Det er derfor stor forskjell på å si at elbilpolitikken ikke er tilstrekkelig og at den ikke virker. Spørsmålet bør ikke være om vi skal elektrifisere, men hvor raskt, og hvordan.
Samtidig står vi i et vekstparadoks. Nedgangen i utslipp som følge av utfasingen av eksosbiler motvirkes delvis av at bilparken vokser. Vi kjøper og kjører flere og større biler enn før.
Klimaytelsen varierer: Bilvekt, batterikapasitet og produksjonssted er avgjørende. En liten elbil med lite batteri er langt bedre for klimaet enn en tung SUV med 600 kilometer rekkevidde. Når nesten alle nye biler er elektriske, må vi rette søkelyset mot utslippene fra produksjon og tiltak som reduserer dem.
Tiltak som reduserer transportbehov eller flytter reiser over til kollektivtransport, sykkel og gange trengs også. Selv eksklusive elbiler har bedre klimaytelse enn eksosbiler, men for å nå klimamålene bør vi også velge lettere og mindre biler.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!