Helt, ikke stykkevis og delt. Om sykehussaken på Helgeland
«Se til Narvik,» sa helseminister Vestre i forbindelse med åpningen av det nye sykehuset i mars i år. «Dette vil vi gjerne ha flere steder i Norge,» sa han også. Vestre åpnet den digitale Pårørendekonferansen i september, hvor vi som fulgte konferansen fikk komme på innsiden av de nye sykehusene i Molde, Stavanger, Hammerfest og Drammen. Alle sykehusene var godt tilrettelagte, ikke bare for helsepersonell og pasienter, men også for pårørende.
Helgeland er en fantastisk region, som alle bør se til, bare ikke når det gjelder sykehus. Her er det stykkevis og delt, i stedet for helt. Vi hadde tre akuttsykehus. Det var ikke optimalt, men det var bedre enn to akuttsykehus, slik det er nå. Ingen kan fortelle meg at vi får et bedre tilbud enn vi hadde, selv om det satses prehospitalt. Det blir ikke bedre for pasientene med to akuttsykehus, og det blir i alle fall ikke bedre for pårørende. Det blir heller ikke bedre for de ansatte.
Jeg beundrer de ansatte som sto i jobben sin ved sykehuset i Mosjøen til 1. oktober. Jeg hadde neppe maktet, men man gjør det jo for pasientene, ikke sant?
Adm. direktør Lena Elisabeth Nielsen i HSYK og adm. direktør Marit Lind i Helse Nord er så fornøyd med prosessen. Hva er det som er så bra? Hva er det som blir så mye bedre? Jeg skjønner at økonomien er ille, men det hjelper ikke å gi kommunikasjonsdirektøren i Helse Nord nær to millioner i årslønn. De som virkelig hadde fortjent høy lønn, er de som er på gulvet og som vitterlig har protestert mot nedleggelsen av døgnfunksjonene. Det er de som har reddet utallige liv, men de hører dere ikke på. Helsevesenet går ikke rundt uten dem, og det vet dere.
Når døgnfunksjonene ble lagt ned forsvant masse god kompetanse. Det er så stykkevis som det kan bli. Avdelinger og arbeidsmiljø ble delt stykkevis lenge før 1. oktober, og flere intensivsykepleiere har eksempelvis blitt nedgradert til «vanlige» sykepleiere. De har også gått ned i lønn. Jeg håper dere husker at de ikke ønsket dette. De ønsket å jobbe ved sykehuset vårt, og vi ønsket å ha dem der, for tryggheten vår. Etter behandlingen de har vært gjennom, vet jeg ikke om de hadde villet tilbake, om de hadde fått muligheten.
Helt – ikke stykkevis og delt, var ei av pensumbøkene da jeg gikk sykepleien i Oslo. Jeg kan ikke frata meg tanken om at jeg skulle ønske at alle kunne sett til Helgeland. Regionen med den fineste naturen, som skulle hatt det beste sykehuset. Ikke et sykehus på fire lokasjoner, i til dels gamle og dårlig tilrettelagte bygg. Hvor man kniver og krangler om pasientene, og er ufine mot hverandre på sosiale medier. Støre sa at vi fortjente ro på Helgeland, da jeg møtte ham utenfor Alcoa. Ja det gjør vi, men da må prosessen være likeverdig, og rettferdig for alle.
På Helgeland er vi vant med litt av hvert. Vi har lange avstander, dårlige veier og et vær som tidvis er svært utfordrende, men vi finner oss ikke i hva som helst.
Vi fortjener at helseministeren sier: «Se til Helgeland.» Ikke på grunn av naturen, den vet vi er storslått.
En sykehusprosess skal ikke å være stykkevis. Den skal være hel.
Historiene vil komme. Er dere beredt? Ikke stykkevis og delt, men helt? Det nytter lite å være taus, og komme med bortforklaringer.