Til tross for våpenhvile på Gazastripen, en solid heiagjeng og annenplass på bettinglistene, nådde ikke USAs president opp i kampen om fredsprisen.
Oppdatert fredag 10. oktober kl. 11:28
- USAs president Donald Trump fikk ikke Nobels fredspris tross internasjonal støtte.
- Nobelkomiteen står fast ved Nobels testamente i sine avgjørelser.
- Trump sa at et annet utfall enn at han får prisen ville være «en stor fornærmelse mot landet vårt».
Vis mer
Fredag klokken 11 ble Nobels fredspris kunngjort på en pressekonferanse på Nobelinstituttet. Der ble det klart:
USAs president Donald Trump (79) mottar ikke fredsprisen.
– Vi baserer kun våre beslutninger på Nobels testamenteNobels testamenteIfølge Nobels testamente skal fredsprisen gå til den «som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minsking av stående armeer samt bildande och spridande av fredskongresser», svarer nobelkomiteens leder, Jørgen Watne Frydnes, om Trump-presset.
Det har vært knyttet stor spenning til årets utdeling, ikke minst fordi Donald Trump selv har vært tydelig på at han ønsker å få prisen. På torsdag, like før utdelingen, fikk han på plass en avtale om våpenhvile på Gazastripen.
På favorittlisten til de internasjonale oddsselskapene lå han lenge som nummer to.
Les også: Vil gi Trump fredsprisen: – Vi kan selge vår sjel til hvem som helst
– Alle sier jeg burde få Nobels fredspris
I løpet av året har flere republikanske kongressrepresentanter tatt til orde for at nobelprisdiplomet bør få en plass i Det ovale kontor. Israel, Pakistan, Aserbajdsjan og Kambodsja er blant landene som har sagt at de vil nominere Trump.
For to måneder siden sa pressesekretær Karoline Leavitt i Det hvite hus at presidenten allerede burde ha fått den.
Denne uken sendte familiene til de israelske gislene i Gaza et brev til Nobelkomiteen hvor de mener at Trump fortjener prisen.
Presidenten selv – som mener han så langt i år har stoppet seks kriger – er ikke mindre beskjeden:
– Alle sier at jeg burde få Nobels fredspris, sa Trump i talen til FNs hovedforsamling i slutten av september.
Tirsdag i forrige uke erklærte han overfor en gruppe amerikanske militærveteraner at han ikke forventer å få prisen, ifølge Bloomberg, men likevel:
Et annet utfall ville være «en stor fornærmelse mot landet vårt».
Ifølge Dagens Næringsliv var Nobelprisen også et tema da Trump i slutten av juli ut av det blå ringte finansminister Jens Stoltenberg på åpen gate.
Nominert av Israels statsminister
Tidlig i juli i år, da Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu møttes for første gang siden USA gjennomførte angrep mot Irans atomprogram, kom Netanyahu med en overraskelse til den amerikanske presidenten.
Med pressen til stede overrakte han et brev til Trump, hvor han opplyste at han hadde nominert den amerikanske presidenten til Nobels fredspris for hans innsats i Midtøsten.
– Tusen takk, dette visste jeg ikke på forhånd. At det kommer fra nettopp deg betyr mye, sa Trump.
– Hva tenker Nobelkomiteen når de får denne nominasjonen?
– De ler, sa nobelekspert og forfatter Øivind Stenersen til VG i juli.
I år ble totalt 338 nominert til prisen, inkludert 94 organisasjoner.
Innen 31. januar må alle nominasjoner fra hele verden være innsendt. På sitt første møte kan Nobelkomiteens fem medlemmer fremme sine egne kandidater.
Helt frem til den andre fredagen i oktober – kunngjøringsdagen – kan komiteen i praksis ombestemme seg, ifølge komitéleder Jørgen Watne Frydnes til VG.
Hvem som nominerer, og hvem som blir nominert, er hemmelig i 50 år, men de som nominerer, velger av og til å gå ut med det.