Norgespris er innført: Har sløsingen startet?

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

902.000 nordmenn har bestilt norgespris hjemme og/eller på hytta. Fra å ha vært konstant kritisert, begynner flere nå å slå kontra om ordningen.

Nordeas investeringsdirektør Robert Næss sto i forrige uke fram som en økonom som forsvarer norgespris. Næss’ jobbet på nittitallet med å styre kraftproduksjonen i Bergen lysverker, og han avviser kontant at norgespris er sløsing.

Næss’ analyser viser at det ikke er noen sammenheng mellom pris og strømforbruk det meste av året. Utetemperatur avgjør. Næss mener at 40 øre er en god pris, både for kraftprodusentene og forbrukerne.

Champagne i jacuzzien

Også Dagens Næringsliv kaster seg på. Det er elektrifisering oljeplattformer, ikke norgespris, som er utslagsgivende for den norske kraftbalansen, skriver avisen.

De viser til at mange nordmenn kjøpte varmepumper også før strømpriskrisen, da strømprisen ofte var lavere enn norgesprisens 40 øre.

DN skriver at Miljøpartiet De Grønne og andre bruker norgespris som en busemann og at den svenske avisen Expressen har gått helt av skaftet.

Expressen skrev at nordmenn vil drikke champagne i jacuzzien, mens svenskene må betale høyere kraftpris. Norden er ett stort strømmarked, og hvis nordmenn øker forbruket, går prisen opp i nabolandene.

Med den andre hånda importerer vi store mengder billig vindkraft fra Sverige, og vi bruker Sveriges kraftnett til å frakte norsk strøm fra nord til sør.

De kaldeste vinterdagene

– Det er ikke bra hvis man finner på egne regler når man er del av et felles marked, sier driftssjef Erik Ek i Svenska kraftnät til E24.

Han er redd for at nordmenn skal bruke mye strøm når det er knapphet. Da kan nabolandene måtte starte opp svært kostbar kraftproduksjon for å sikre nok strøm. I Sverige er det da snakk om gass- og oljekraftverk.

Det er altså ikke generell sløsing som er problemet med norgespris. Det handler om noen ganske få timer de aller kaldeste vinterdagene, ofte i januar, når kraftsystemet kan få problemer med å levere.

Finnes det en nødventil?

Det kan fortsatt være mye vann i magasinene, men kraftverkene og kraftnettet har ikke mer kapasitet. Normalt vil strømprisen da stige kraftig og gi folk insentiv til å ikke dusje eller lade bilen akkurat disse timene.

Dette prissignalet forsvinner med norgespris.

Regjeringen har sagt at de skal legge inn en nødventil som opphever norgespris i en slik situasjon. Men de har ikke definert når det eventuelt kan inntreffe.

Er svært høye priser nok, eller må det nærme seg blackout før energiministeren inndrar subsidiene? Det vet vi ikke, til tross for flere forsøk fra Stortinget på å få svar. Det eneste Terje Aasland (Ap) vil si, er at en slik situasjon er lite sannsynlig.

Nordmenn som gasser seg

Så bortsett fra dette, hva er galt med norgespris? Først og fremst at det gir færre insentiver til å flytte forbruk gjennom døgnet. Hvorfor skal du ikke lade bilen under ettermiddags-toppen når det koster det samme uansett? Mer forbruk samtidig, øker behovet for mer nett.

For det andre: hvorfor skulle det absolutt gjelde hytter? Det har en svært uheldig fordelingseffekt og framstår som luksuriøst.

Det er også unødvendig provoserende ovenfor nabolandene og utløser reaksjoner som jacuzzi-kommentaren. Det fyrer også oppunder oppfatningen om oljerike nordmenn som tjente gode gasspenger på Putins energikrig.

Når Norge også planlegger å fjerne den eldste kraftkabelen til Danmark, begynner naboene å tvile på vår solidaritet.

Vi trenger nabohjelp

Samtidig forsøker et samlet Norden å presse Tyskland til å dele seg inn i flere prisområder. Det ville hjulpet mye på strømprisene i Sør-Norge.

Norge vil også gjerne ha nabolandenes støtte til å komme innenfor tollmuren når EU skal beskytte seg mot USA og Kina. Akkurat nå ser det ikke lyst ut.

De særnorske tiltakene for å skjerme oss mot strømprisene, opprører nok naboene mer enn vi i Norge forstå – i en tid der vi trenger deres gunst mer enn noen gang.