På sosiale medier florerer det av trenings- og helsetrender som angivelig skal være effektivt og tilgjengelig for alle.
Hver dag deles det videoer og erfaringer av trender som lover raske resultater – bedre helse, økt energinivå og en slankere kropp.
– Algoritmene forsterker trender som er nye og oppsiktvekkende, framfor de som er trygge og dokumenterte. Dette gjør at desinformasjon sprer seg raskt, sier David Jahanlu til Dagbladet.
– Kan ikke fatte hvordan det er mulig
Han er førsteamanuensis ved Fakultetet for helsevitenskap på OsloMet, og han påpeker viktigheten av å skille mellom trender i sosiale medier og den virkelige, forskningsbaserte treningsvitenskapen.
– Mange treningstrender i sosiale medier gir et forenklet og ofte misvisende bilde av hva som faktisk fungerer.
David Jahanlu
David
Jahanlu
Førsteamanuensis
Fakultetet for helsevitenskap
OsloMet
12-3-30-metoden
Dagbladet har undersøkt fem av trening- og ernæringstrendene som er populære på sosiale medier.
12-3-30-metoden er en tredemølle-økt der man går i 30 minutter med 12 prosent stigning og en fart som tilsvarer 4,8 km/t.
Reagerte på bildene
Trenden hevdes å gi lav leddbelastning, aktivere setemuskler og hamstrings, samt bedre kondisjon og forbrenning.
Christina Gjestvang, førsteamanuensis ved Institutt for idrettsmedisinske fag, bekrefter at å gå i motbakke på tredemølle kan være en effektiv og skånsom form for utholdenhetstrening.
Christina Gjestvang
Christina
Gjestvang
Førsteamanuensis
Institutt for idrettsmedisinske fag
Norges idrettshøgskole
– Men det finnes ingen sterk vitenskapelig evidens for at akkurat 12 prosent stigning og 4,8 km/t i 30 minutter gir bedre effekt enn andre kombinasjoner av stigning, fart og varighet, forklarer Gjestvang.
STIGNING: 12-3-30 har blitt en trend på sosiale medier. Men fungerer det egentlig? Foto: Microgen / Shutterstock / NTB
Hun understreker at treningseffekten avhenger av utgangspunktet til hvert enkelt individ.
– En fart på 4,8 km/t kan oppleves som langsomt for noen og raskt for andre, derfor vil intensiteten variere fra person til person.
«Retro walking»
Å gå baklengs, eller «retro walking», er en treningsform som sies å forbedre balanse og koordinasjon, øke styrken i legger, lår og kjernemuskulatur, samt øke mental tilstedeværelse.
Gjestvang mener at baklengs gange kan utfordre balanse og koordinasjon.
BAKLENGS: «Retro Walking» kan utfordre balanse og koordinasjon. Foto: Skjermdump TikTok
– Dersom det gjelder treningseffekt for økt kondisjon eller utholdenhet vil baklengs gange for de fleste foregå i så lav hastighet at treningseffekten uteblir, sier Gjestvang til Dagbladet.
Hun oppfordrer folk til å være kritisk til det de ser på sosiale medier.
– I dag kan nærmest «alle» utnevne seg selv til ekspert på trening. Flere profiler presenterer personlige erfaringer som fakta.
– Han er for kåt
Fysiolog og helserådgiver Linn Cecilie Skarderud hevder at å gå baklengs kan være nyttig, da det øker energiforbruket, aktiverer muskulatur i lår og legger og kan gi god effekt ved rehabilitering.
– Forskning viser at å gå baklengs styrker balanse og koordinasjon, samt reduserer belastningen på knærne, sammenliknet med vanlig gange.
Linn Cecilie Skarderud
Linn Cecilie
Skarderud
Fysiolog og helserådgiver
Likevel påpeker Skarderud at metoden ikke bør være en erstatning for variert trening, og at treningen bør utføres trygt og gradvis, da det er en risiko for fall.
Flytende klorofyll
En annen trend som har spredt seg på sosiale medier, er det såkalte «grønne vannet» som er vann tilsatt flytende klorofyll.
Ifølge profiler på sosiale medier skal klorofyllvann gi bedre hud, øke energinivået, redusere kroppslukt og bidra til vekttap.
Kristin Lundanes Jonvik
Kristin
Lundanes Jonvik
Klinisk ernæringsfysiolog
Kristin Lundanes Jonvik, utdannet klinisk ernæringsfysiolog, kan forklare hvordan klorofyll fungerer for kroppen.
– Klorofyll er et pigment som gir grønnfarge til planter, alger og grønnsaker. Klorofylldråper som mange tilsetter i vann, er hentet ut fra noen av disse kildene, sier ernæringsfysiologen.
GRØNN DRIKKE: Skuespiller Reese Witherspoon med klorofylldrikke i armkroken etter en joggetur i Los Angeles. Foto: BDG/REX/NTB
Jonvik forteller at klorofyll virker som en antioksidant – på lik linje med antioksidanter fra frukt, bær og grønnsaker – og kan bidra til å styrke immunforsvaret.
– Utover dette finnes det lite vitenskapelig belegg for påstandene om at klorofylltilskudd gir bedre hud, øker energien, reduserer kroppslukt eller støtter vekttap.
Team Danmark advarer
Hun påpeker at det er langt mer fornuftig å spise frukt, bær og grønnsaker, fordi det gir kroppen både antioksidanter, vitaminer, mineraler og fiber.
– Her finnes det solid vitenskapelig dokumentasjon for helsegevinster.
«Kinesiology tape»
På sosiale medier deles stadig videoer av folk som teiper ulike deler av kroppen for å påvirke muskelaktivitet, øke blodsirkulasjon eller gi inntrykk av en fastere silhuett.
Ifølge Linn Cecilie Skarderud har «kinesiology tape» dokumentert effekt på opplevd smertereduksjon, bedre kroppsbevissthet og blodsirkulasjon.
Men forskningen viser lite til ingen målbar effekt på muskelstyrke, restitusjon eller fettforbrenning.
– Effekten er ofte kortvarig og ikke klinisk signifikant. Det kan fungere som et supplement, men bør ikke erstatte trening eller rehabilitering.
FALSK: Påføring av teip kan gi en falsk trygghet ved skader. Her har en fotballspiller brukt teip på leggene under en fotballkamp i Barclays Premier League 2013/14. Foto: Shutterstock / NTB
Videre fortsetter hun:
– Feil påføring av teip kan irritere huden og gi en falsk trygghet ved skader.
«Japanese walking»
«Japanese walking» er en treningsmetode som går ut på å veksle mellom tre minutter rask gange og tre minutter rolig gange i omtrent en halvtime – flere ganger i uka.
Metoden sies å gi bedre kondisjon, senke blodtrykk, styrke bein, øke forbrenning og redusere midjemål. Men finnes det forskning som faktisk bekrefter dette?
– Ja, mener Skarderud.
– Dette er en av trendene som faktisk har et solid forskningsgrunnlag.
Hun viser til japanske studier som konkluderer med at denne formen for intervallgange gir tydelig bedring i hjertehelse, muskelstyrke og blodtrykk, sammenliknet med kontinuerlig gange.
– Dette er en lavterskel treningsform, som er enkel og effektiv for de fleste. Risikoen er liten så lenge man tilpasser tempoet til egen form, sier Skarderud.
Synne Myhre har i løpet av de siste årene gått fra å hate løping til å gjøre det til en sentral del av hverdagen. Reporter: Helena Ringheim / Dagbladet TV. Video: Tiktok / @synneruns
Christina Gjestvang mener at intervallbasert gange bygger på et veldokumentert prinsipp: Å veksle mellom høy og lav intensitet.
– Det er vist i mange studier at intervalltrening kan gi god effekt på kondisjon og hjertehelse, sier hun.
Videre legger hun til at variasjon i aktivitet kan gi økt motivasjon.
– Det er positivt at folk interesserer seg for fysisk aktivitet og trening. All bevegelse er positivt.
– Kommer til å eksplodere
– Metoden kan gi noen effekter, men det er ikke nødvendig å «slenge seg» på alle trendene for å oppleve de gode helseeffektene fysisk aktivitet og trening kan gi, avslutter Gjestvang.