Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
EU-kommisjonen går til sak mot Sverige.
Grunnen er Sveriges manglende gjennomføring av EUs reviderte fornybardirektiv fra 2023. Det kunngjorde kommisjonen nylig i en pressemelding.
Direktivet tredde i kraft i november 2023 og skulle delvis ha vært innført i nasjonal lovgivning innen 1. juli 2024, men Sverige har fortsatt ikke varslet noen tiltak.
Heller ikke Malta og Slovakia har iverksatt reglene godt nok for EU, men de får kun en begrunnet advarsel.
Disse landene har nemlig sendt inn beviser for delvis gjennomføring eller varslet lovendringer. Sverige har derimot ikke innført en eneste bestemmelse av direktivet ennå.
Samtidig trekker kommisjonen Polen for retten for å ha unnlatt å sende inn en nasjonal omstillingsplan for klima og energi, slik styringsforordningen krever.
Kan få millionbøter
Kommisjonen ber EU-domstolen i Luxembourg gi Sverige bøter, slik EU-traktaten gir rett til.
Dersom kommisjonen får medhold av EU-domstolen, kan Sverige ilegges dagbøter frem til reglene er innført. Disse dagbøtene er som regel i kategorien millioner av euro. Du kan lese mer om hvordan disse bøtene kalkuleres her.
«Å fremme fornybar energi er avgjørende for Europas vei mot nullutslipp, og en nøkkel i den grønne given og Repower EU-planen,» heter det i kommisjonens uttalelse.
Fornybar energi står for over 99 prosent av strømproduksjonen i Sverige, ifølge IEA.
Söta bror produserer imidlertid langt mindre strøm per innbygger (16.000 kWh/innbygger) enn Norge (28.000 kwh/innbygger).
Økningen i strømproduksjon i Sverige siden år 2000 har vært på 18 prosent. Samtidig har økningen i strømeksport vært på 187 prosent.
Skal korte ned tiden for fornybarprosjekter
Saken gjelder de nye reglene som skal forenkle og fremskynde tillatelsesprosesser for fornybar energi og infrastruktur for strømnettet.
Direktivet krever blant annet:
- Maksimale tidsfrister for konsesjonsbehandling.
- Ett nasjonalt kontaktpunkt for søknader (en såkalt one-stop-shop).
- At fornybarprosjekter og tilhørende nettinfrastruktur anses som «overordnet samfunnsinteresse».
Målet er å redusere klimagassutslipp, styrke energiuavhengigheten og bidra til lavere energipriser.
Ett år på overtid
Sverige mottok en formell advarsel i september 2024 og en begrunnet advarsel i februar 2025. Men svenskene har fortsatt ikke sendt inn nasjonale gjennomføringstiltak, mer enn ett år etter fristen.
Ifølge nettstedet Europaportalen ligger et forslag til lovendring for tiden hos næringsminister Ebba Busch, men det er ennå ikke sendt til Riksdagen.
Sverige er et av landene som sjeldnere blir straffet av EU for manglende etterlevelse av regler. Ved årsskiftet i fjor hadde Sverige 19 åpne bruddprosesser mot seg i EU-systemet, sammenliknet med et snitt på 26. Du kan sjekke hvilke medlemsland som er best på å iverksette EU-regler her.
Norge avventer EØS-vurdering
Det er foreløpig uklart hvordan den norske regjeringen stiller seg til det reviderte fornybardirektivet. Det foreligger foreløpig ingen EØS-notater om saken.
Det langt mindre omfattende fornybardirektivet fra 2018 var blant reglene som ble innlemmet etter Senterpartiets regjerings-exit i februar 2025.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har utelukket å behandle resten av reglene fra 2018-pakken i inneværende stortingsperiode. Ettersom reglene bygger på hverandre, kan det hemme regjeringens muligheter til å innføre det reviderte fornybardirektivet.
Regjeringen har i høringsinnspill til EU uttrykt støtte til målet om raskere konsesjonsprosesser, men har samtidig pekt på behov for nasjonal fleksibilitet, særlig i saker som berører arealkonflikter, naturhensyn og samiske rettigheter.
Dersom direktivet tas inn i EØS-avtalen, kan det kreve endringer i blant annet energiloven og plan- og bygningsloven.
Del av større industripolitikk
De forenklede konsesjonsreglene inngår ikke bare i fornybardirektivet, men også i EUs industriakselerator-forordning, som ble presentert i 2025.
Lovpakken skal samordne utbygging av grønn energi og industriprosjekter og sørge for raskere tilgang på strøm til strategisk industri.
Sammen med forordningen om produksjon av nullutslippsteknologi (NZIA) utgjør dette kjernen i EUs nye grønne industripolitikk, der målet er å redusere byråkrati, tiltrekke investeringer og styrke europeisk industri i omstillingen mot nullutslipp.
Les også:
Norge vurderer å droppe EUs nye avløpsregler – ikke mulig, svarer EU