Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Fredagen før statsbudsjettet, like før Nobels fredspris annonseres: En perfekt dag for å bære ut søpla. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) startet dagen med å skrinlegge Stad skipstunnel.
Ingen utbyggere ville gjøre jobben for de fem milliardene Stortinget hadde bevilget. Alle anbudene lå over ni milliarder. Støre sier at det ville vært uansvarlig å gå videre med prosjektet. Men summene i seg selv burde ikke skremme vannet av regjeringen. For å sette det i perspektiv:
- Regjeringskvartalet: 54 milliarder
- Flytende havvind på Utsira: 35 milliarder
- Fornebubanen: 27,2 milliarder
- Tre mil jernbane forbi Stange: 17 milliarder
- Ny Oslofjordtunnel: 7,8 milliarder
Vanligvis er whataboutism nokså usjarmerende. Men i dette tilfellet er det relevant.
Skipstunnelen har blitt latterliggjort i hvert eneste podkast-studio i Oslo og brukt som kroneksempelet på offentlig sløsing. Men mange prosjekter er langt dyrere og med enda større luftslott-faktor.
Her kan vi for eksempel nevne prosjektet «Ny by – ny flyplass» i Bodø, med en estimert prislapp på 7,2 milliarder. Det er ikke måte på hvor mye ny næring og bosetting man skal få ved å flytte flyplassen 900 meter.
Sikkerhet er ulønnsomt
Hovedargumentet mot skipstunnelen er at den ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom. Samferdselsprosjekter er sjelden det. Særlig ikke når hovedformålet er bedre sikkerhet.
Stad har mange stormdøgn, sterke understrømmer og vanskelige bunnforhold. Å stampe seg fram i grov sjø er dyrt, ubehagelig og noen ganger farlig. Klimaendringene kan føre til flere uværsdager.
Båter blir liggende i dagevis for å vente på bedre vær. Forsinkelsene gjør det vanskelig å planlegge for eksempel fisketransport, og det blir fristende å bruke trailere i stedet.
Jo flere argumenter, jo bedre?
Så langt, så vel. Men i likhet med mange andre pressgrupper later skipstunnel-forkjemperne til å tro at flest mulig argumenter er bedre.
Da kommer det fort en del påstander som i beste fall er vanskelige å måle og bevise. Og som noen av oss dermed oppfatter som naive eller tvilsomme.
Men dette er Vestlandets paradegren: Alt skal bli bedre bare vi får akkurat denne brua/tunnelen/motorveien.
I skipstunnelens tilfelle snakkes det om flere arbeidsplasser, større fabrikker, flere innbyggere, mer pendling, hurtigbåt Ålesund-Bergen og hurtigbåt mellom Måløy og flyplassen på Vigra.
Og, ikke minst, en blomstrende turistindustri.
Hurtigruten trekker seg
Og som alltid kommer miljøargumentet snikende. Tunnelen kan korte ned reiseruter og gi lavere drivstofforbruk og lavere utslipp, påstås det.
Dette trekkes av tvil av Hurtigruten, som har sagt at de ikke vil bruke skipstunnelen. De tror at det vil bli mye navigering og lengre distanse hvis de skal bruke tunnelen. Og hvor enkelt er det egentlig å treffe tunnelåpningen hvis været er dårlig?
– Målet med en skipstunnel ved Stad skal være å redusere reisetid, forurensning og faren for ulykker. For Hurtigrutens del vil det å bruke tunnelen kort sagt føre til det stikk motsatte, sa kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege til TU i 2018.
Hurtigruten hadde heller ikke tro på tunnelen som en turistmagnet. Både fordi båtene passerer grytidlig om morgenen og fordi Stadhavet er en større attraksjon.
Intern splittelse
Dette var et stygt skudd for baugen. Hurtigruten er et viktig symbol på sjøtransport og turisme i Norge, og pressgruppen sto ikke lenger samlet.
Hurtigruten hadde vært et svært viktig argument. Hele skipstunnelen er dimensjonert etter hurtigruta MS Midnatsol, som i 2003 fikk motorstopp i liten storm ved Stad. 161 passasjerer og ansatte var nær ved å måtte gå i livbåtene.
Hendelsen ble hyppig brukt i innsalget av skipstunnelen, noe Hurtigruten ikke satte pris på. Til slutt ba de Kystverket om å ta bort Hurtigrute-bildene fra nettsider og materiell.
Stemningen surnet for alvor etter at Hurtigruten i 2018 sendte et brev til Samferdselsdepartementet og Kystverket med en rekke kritiske spørsmål om blant annet miljø og sikkerhet i prosjektet.
Drømmen om Vestkapp
Så kan man spørre: hvorfor ble ikke prosjektet da skalert ned til en mindre, billigere tunnel tilpasset brønnbåter og supplyskip?
Svaret på det heter trolig Per Sævik. Den 85 år gamle skipsrederen fra Sunnmøre er en ivrig skipstunnel-forkjemper. Han er også mannen bak Havila Kystruten, som nå kjører fire av kystrutens avganger.
Sævik eier også hoteller og turistbåter på Sunnmøre og ser for seg «Vestkapp» som et nytt stort turistmål. Med skipstunnel kan man binde sammen Flåm og Geiranger i én pakke.
Slike drømmer er det vanskelig å beregne realismen og samfunnsøkonomien i.
Utredet i 35 år
Og det har ikke manglet på forsøk. Skipstunnelen har vært utredet i 35 år. Kystverket og kommunene har brukt anslagsvis 400 millioner på arbeidet, ifølge en av de involverte.
Samfunnsnytten har blitt vurdert som negativ. Nå trekker statsministeren også sikkerhetsargumentene i tvil:
– Det har skjedd mye på teknologisiden innenfor skipsfarten siden 1990: Bedre varsling, bedre skrog, bedre rutiner. Det å runde Stad, som er temaet her, kommer i et litt annet lys, sa Støre til NRK fredag.
Hva gjør Høyre og Frp?
Forkjemperne anser likevel ikke slaget for tapt. De håper at Senterpartiet (Sp) skal få Støre til å snu. Eventuelt at Sp går sammen med de borgerlige for å tvinge saken gjennom.
Men selv om Frp fortsatt er for, gjenstår det å se om de vil heise skipstunnelen som sin fanesak, kort tid etter å ha drevet valgkamp mot offentlige subsidier.
For i tillegg til bedre sikkerhet er en skipstunnel også en offentlig gavepakke til enkelte selskaper innen oppdrett, oljeservice og turisme.
Debatt
Byggenæringen må satse mer på forskningsdrevet innovasjon