Hva skjer når alt stopper opp – når strømmen forsvinner, nettet faller ut og kommunen ikke lenger får kontakt med omverdenen?

Denne kronikken bygger på funn fra min masteroppgave i risikostyring og sikkerhetsledelse, der jeg undersøkte hvordan kommuner kan opprettholde kritisk tjenesteproduksjon ved bortfall av strøm og elektronisk kommunikasjon (EKOM). Resultatene viser at robust beredskap handler om mer enn teknologi – det handler om mennesker, planverk og evnen til å tenke analogt når det digitale svikter.

Når kommunen mister både strøm og nett – hva skjer egentlig?

Med utgangspunkt i ekstremværet AMY og lokale konsekvenser. Strømmen går. Mobildekningen forsvinner. Internett er nede. Etter et døgn er fortsatt alt stille – ikke bare hos deg, men på legekontoret, sykehjemmet og rådhuset. Dette er et worst-case-scenario, men et jeg har undersøkt grundig i min masteroppgave om hvordan kommuner kan opprettholde tjenesteproduksjon ved bortfall av strøm og elektronisk kommunikasjon (EKOM).

Tre svikt må skje samtidig

For å forstå hvor sårbar kommunen egentlig er, utviklet jeg en feiltreanalyse – en modell som viser hvilke kombinasjoner av feil som kan føre til full funksjonssvikt:

Øverst i modellen ser vi topphendelsen: et totalt bortfall av strøm og EKOM som varer mer enn 24 timer, og som lammer kritisk kommunal tjenesteproduksjon. Denne hendelsen inntreffer kun hvis tre hovedgrener svikter samtidig:

1. Totalt strømbrudd (A): Regionalt strømbrudd kombinert med svikt i nødstrøm.

2. Totalt EKOM-bortfall (B): Fiberbrudd, feil hos leverandør eller nett som faller ut ved langvarig strømstans.

3. Manglende manuelle backup-løsninger (C): Kommunen har ikke fungerende rutiner, øvelser eller analoge verktøy.

Med andre ord: kommunen tåler å miste strøm eller nett – men ikke begge deler samtidig, og slett ikke hvis de også mangler manuelle løsninger. Det er kombinasjonen av alle tre svikt som utløser den mest alvorlige situasjonen.

Hva skjer når alt faller ut?

Når både strøm og kommunikasjon er borte, stopper nesten alt:

· Sykehjem og helse: Elektriske hjelpemidler svikter, trygghetsalarmer dør ut, elektroniske pasientjournaler er utilgjengelige.

· Vann og avløp: Pumpestasjoner stopper. Uten nødstrøm mister mange innbyggere vannforsyning og toalettfunksjon.

· Kommunikasjon: Ingen får kontakt med kriseledelsen, nødetatene eller pårørende. Uten nødnett eller satellittkommunikasjon blir kommunen stum.

· Butikker og drivstoff: Betalingsterminaler og pumper virker ikke.

· Informasjonsflyt: Innbyggerne aner lite om hva som skjer – og kommunen har ingen digitale kanaler å nå dem på.

Dette er ikke et teoretisk skrekkscenario. I stormen «Hans» i 2023 mistet flere kommuner både strøm og kommunikasjon i flere døgn. Forskjellen på kaos og kontroll var tydelig: Kommuner med øvde manuelle løsninger og nødløsninger klarte seg langt bedre.

Fem tiltak er avgjørende

Feiltreet viser også barrierene som kan bryte sviktkjeden. Mine funn peker på fem tiltak som er avgjørende:

· Nødstrømsaggregat: Sikrer strøm til vannverk, sykehjem og rådhus. Må vedlikeholdes og ha drivstoff tilgjengelig.

· Satellittkommunikasjon og Nødnett: Starlink, satellittelefoner eller Nødnett gir kontakt med omverdenen selv uten fiber og mobilnett.

·Terje Mikael Steen Utskrifter av kriseplaner, telefonlister og kart må ligge i beredskapsperm – tilgjengelig uten PC.

· Kriseorganisering: Klart definerte roller, faste møtesteder og prosedyrer som fungerer uten digitale hjelpemidler.

· Øvelser og opplæring: Regelmessig trening på manuell drift gjør ansatte trygge og reduserer risiko for feil i en krise.

Forskningen min viste tydelig forskjell: Kommuner som hadde trent på slike scenarioer opprettholdt deler av tjenesteproduksjonen selv når «alt» teknologisk sviktet. De som ikke hadde øvd, opplevde full stans.

Hvorfor angår dette deg og meg?

Vi forventer at kommunen skal fungere uansett – at vannet renner, helsetjenestene virker og vi får beskjed når noe skjer. Men det forutsetter at kommunen har tenkt gjennom det utenkelige. Manuelle backup-løsninger er ikke et steg tilbake i tid – de er en forsikring for fremtiden.

Kommunene må derfor investere i redundans og øving, selv når budsjettene er trange. Og vi som innbyggere bør støtte dette arbeidet – for robust lokal beredskap handler i bunn og grunn om trygghet i hverdagen.

Konklusjon

Min forskning viser at total funksjonssvikt kun inntreffer hvis teknologi og mennesker svikter samtidig. Det betyr at løsningen ligger i vår kontroll: planlegging, organisering og trening. Når strømmen går og nettet faller ut, skal ikke kommunen stoppe – den skal fortsette, om enn på gammeldags vis.

Master i risikostyring og sikkerhetsledelse Tema: Hvordan opprettholde kommunal tjenesteproduksjon ved bortfall av strøm og EKOM

Terje Mikael Steen