Freia-fuglen
Bak den hyggelige storken ligger en fortid med både pengepremier og forlis.
KONKURRANSE: Oscar Carl Augen Kristoffersen vant Freias konkurranse med en tegning av en marabustorken som i dag er varemerket både til Freia i Norge og Marabou i Sverige. Foto: Ronja Rognmo
Kort fortalt
En varm sommerdag i 1908 sank fjordbåten «Bækkelaget» etter en kollisjon ved Hovedøya.
11 mennesker mistet livet, inkludert kunstnerspiren Oscar Carl Augen Kristoffersen.
Kristoffersen hadde vunnet en konkurranse med sin tegning av en marabustork, som ble Freias varemerke.
Storken symboliserer både lykke og Freias tilknytning til Vest-Afrika, hvor kakaobønnene kommer fra.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.
Vis mer
Vis mindre
Malmøya utenfor Kristiania 23. juli 1908: Det er skikkelig varmt og den hete sommerdagen er i ferd med å gli over i tropenatt.
På Malmøykalven har det dessuten vært et kulturelt arrangement, og derfor har en ung kunstnerspire tatt turen ut.
Mange har tatt turen ut til øya for å bade og nyte sommervarmen, og da som nå står de i kø for å komme seg inn til byen igjen med båt.
KJØLESKAPET, ELLER?: Her får du svaret på om du bør oppbevare sjokoladen i kjøleskapet, eller i romtemperatur. Video: Embla Hjort-Larsen / Storyblocks.
Sank på et øyeblikk
Den lille fjordbåten «Bækkelaget» må gå ekstratur for å få med seg alle gjestene tilbake igjen til byen.
Det blir sagt at den unge kunstnerspiren hadde billett til en tidligere båt, men at han ga de bort til en mor med småbarn. Derfor går han den kvelden ombord på den siste avgangen med «Bækkelaget.»
Vanligvis går ruten tilbake igjen gjennom et annet sund, men av uvisse grunner går båten med over 70 passasjerer på vestsiden av Hovedøya.

Øverst: Faksimile fra tidskriftet Signal, som omtalte forliset. Nede til høyre: Marabou-storken på Freias Dronningsjokolade. Nede til venstre: Selvportrett av Oscar Carl Augen Kristoffersen, som i sin tid tegnet Marabou-storken for Freia. Foto: Collage.
I dette sundet går det galt. For skipet «Gøteborg» er på vei sørover, og idet «Bækkelaget» setter kursen forbi Hovedøya i retning Oslo, møtes de to båtene i en katastrofal kollisjon.
Noen av passasjerene kaster seg i sjøen, andre greier å hoppe over til det andre fartøyet.
Men «Gøteborg» er så mye større en båt, så øyevitneskildringer har i ettertid fortalt at det hele gikk så fort at «Bækkelaget» sank på et øyeblikk.

– Har tatt helt av
Vant konkurranse
11 mennesker mistet livet i Oslofjorden den kvelden. Vi vet at det blant annet var to barn, men at moren deres overlevde.
Vi vet at kapteinen aldri overlevde slik at han kan fortelle hvordan det gikk så galt. Og vi vet at en ung mann med store planer døde, men aldri ble funnet.
Den unge mannen var kunstnerspiren, Oscar Carl Augen Kristoffersen. Selv om han ikke etterlot seg noen omfattende kunstnerisk produksjon, ble han opphavet til Norges og Sveriges mest kjente varemerker.
For i 1907 hadde han deltatt i en konkurranse, som Freia arrangerte for å skape blest om Freia-produktene. Oppgaven var å dekorere en kakeboks.

Marabou-storken har preget Freias sjokolader i over hundre år. Egentlig er det en afrikansk fugl som er veldig vanlig i blant annet Kenya. Foto: NTB
26 år gamle Kristoffersen vant konkurransen med en tegning av en marabustorken som i dag er varemerket både til Freia i Norge og Marabou i Sverige.
Hvorfor han valgte akkurat den store og litt snodige storken til tegningen, er usikkert, men den slo an hos mottakeren.
Premien den gang var på 400 kroner – som tilsvarer litt over 30 000 kroner i dag. På grunn av dette vant han også et større kunstnerstipend. Disse pengene ville han bruke på å følge den store kunstnerdrømmen, og planla derfor en studiereise til Italia.

Krympet: – Håpløst
(U)lykkefugl?
Denne reisen ble imidlertid aldri noe av. For selv om han brakte verden til lille Norge i form av en afrikansk storkefugl, fikk han selv aldri reist ut i verden. 26-åringen endte sine dager i vannet utenfor Hovedøya.
Flere kilder hevder at den siste sjøreisen til Kristoffersen egentlig var den første på etappen til Italia, noe som indikerer at han ville ha levd lenger dersom han ikke hadde vunnet konkurransen.
Uansett hvordan det nå var, så gikk det som det gikk.
Han lever dog videre gjennom sin tegning av Marabou-storken, verdens største flyvedyktige fugl som siden begynnelsen av 1900-tallet har vært å se på mange av Freias produkter.
Men hvorfor var det akkurat den fuglen som vant?
Ifølge Freia var det sannsynligvis en kombinasjon av de mange forestillingene om storken som
lykkefugl og det faktum at marabouen er utbredt i Vest-Afrika – hvor mesteparten
av kakaobønnene til Freias sjokolader kommer fra.

– Henger ikke på greip!
Mange endringer
I
1915 ble storken registrert som bedriftens varemerke, og året etter ga den navn
til datterbedriften Marabou, som ble startet i Sverige i 1916.
Marabouen har gjennomgått atskillige endringer opp i gjennom åra, forteller Synne Rett fra Freialand.
– Den er imidlertid blitt så
stilisert at det er lite som minner om den originale versjonen. Kanskje er det
derfor den ofte omtales som Freia-fuglen, sier hun og fortsetter:
– Storken
står støtt på et ben og gir inntrykk av stoisk ro. I reklameøyemed har den fått
vingeslag og flakset fra den ene rollefiguren til den andre, de fleste med en
humoristisk vri. Den fremstår blant annet som skihopper, ernæringsforsker, fin
herre på byen og omsorgsperson for sitt avkom. Den har vært frontfigur i
kampanjer like opp til vår tid.