Kunstig intelligens endrer arbeidslivet raskt, og det er de yngste som rammes først. Det sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika-gruppen.
– For en gammel sirkushest som meg er AI et veldig fint komplement. Jeg kan bruke det til å faktasjekke og renskrive tekster. Men det betyr også at jeg ikke lenger trenger en assistent, sier Andreassen i en samtale med Ole Asbjørn Ness.
Han mener dette allerede merkes i arbeidsmarkedet for nyutdannede.
– Mange av de klassiske førstegangsstillingene, som analytiker i et meglerhus eller sekretær for en sjeføkonom, blir mindre nødvendige. Kunstig intelligens kan gjøre mye av jobben raskere og billigere, sier han.
Andreassen viser til universitetsmarkedet i USA som et eksempel.
– Financial Times har vist at markedet for nyutdannede aldri har vært vanskeligere. Mange arbeidsgivere ser rett og slett ikke behovet for å ta inn unge ansatte i samme grad som før, sier han.
Han mener usikkerheten sprer seg bredt i befolkningen.
– Hva betyr dette for alle oss kontorarbeidere? Det er spørsmålet mange stiller seg. AI overtar stadig flere oppgaver, fra å lese dokumenter til å skrive søknader. For mange unge er det vanskelig å se hvor inngangen til arbeidslivet skal være, sier Andreassen.
Samtidig understreker han at AI kan få store positive effekter på lengre sikt.
– Det er en gammel sannhet i teknologi: Effekten er ofte mindre enn man tror på kort sikt, men større enn man tror på lang sikt. Jeg tror det stemmer også her. Om du skulle starte et meglerhus i dag, ville du ha langt færre ansatte og mye mer AI enn for ti år siden, sier han.
Andreassen mener derfor at arbeidsmarkedet er inne i en overgangsfase.
– Det er ikke slik at AI allerede kutter millioner av jobber. Men inngangsstillingene blir færre, og det gjør at unge mister viktige muligheter til å lære og bygge erfaring. Det er en stille revolusjon som på sikt kan endre hele strukturen i arbeidslivet, sier han.