– Det er vi ikke, overhodet ikke, sier Ståle Solbakken med et smil på det norske spillerhotellet, konfrontert med at Israels trener uttalte at Spania og Norge nå er de to beste nasjonene i Europa.
Og uansett hvor imponerende det ser ut – så gode er ikke Norge. Eller rettere sagt: Så gode er det ikke mulig å fastslå at Norge er.
Det har vært en evig kvalikfest i år. Det er sterkt å knuse Italia på Ullevaal, ikke mange gjør det, men det italienske laget har sett tamt ut. Og det er sterkt med to overbevisende seire over Israel, ikke mange slår dem 5–0, men det israelske laget har sett rotete ut.
De øvrige seirene i 2025, knepent én gangknepent én gang1-0 i Estland over Estland og veldig lite knepentveldig lite knepent5-0 borte og 11-1 hjemme to ganger over Moldova, er det ikke noe vits i å nevne i denne sammenhengen.
- Av Solbakkens 49 kamper, har bare fem vært mot nasjoner ranket bedre enn nummer 15. To mot Nederland og to mot Spania, de har gitt tre tap, én uavgjort og 1–7 i mål. Den siste var 3–0-seieren over Italia.
Og vi må være ærlige: Trekningen kunne endt mye verre. Den toppseedede motstanderen kunne vært Spania, Frankrike, Portugal eller England, nasjoner som omtrent alltid kommer seg gjennom kvalikene. Nederland ser også bedre ut enn Italia, et litt haltende Tyskland også.
Da VM-gruppene ble trukket i desember i fjor, var Norge det nederste laget i den nest øverste kvalikpotten, rangert som nummer 24 i Europa. Ti måneder senere er fortsatt 15 europeiske nasjoner foran Norge, uten at det betyr all verden hvor Norge er ranket.
Det som betyr noe er at Norge skal til VM, og dette ser utrolig lovende ut. Laget oser trygghet, de store stjernene er i sin beste fotballalder og ingen nasjon i verden har en avslutter som Erling Braut Haaland.
Men vi mangler noen svar, særlig bakover. Vi vet ikke helt hvordan den antatt svakeste lagdelen, forsvaret, vil opptre når den settes under press mot noen av de aller beste. Tre av de femTre av de femØrjan Nyland, Kristoffer Ajer og David Møller Wolfe. bakerste er ikke engang i førsteelleveren i klubblagene.
90-tallssjefen Drillo ble etter Israel-triumfen utfordret på om dette er det beste laget Norge har hatt. «Vanskelig å si, for fotballen blir jo bedre og bedre med tiden,» sa han og svarte «ja» på at dagens landslag hadde slått 98-utgaven.
Det siste sier seg egentlig selv. Alt går fortere. Men alle lag må vurderes ut ifra det de gjør i sin tid, og det som ble prestert for tre tiår siden var også helt vilt. Ranket som nummer to i verden bak Brasil i 1993, to strake VM, seire over storheter som Italia, England, Nederland og Brasil – og 8-delsfinale i 1998.
Foreløpig er Drillos gjeng foran.
Den største forskjellen er at dagens norske utgave vil ha ballen, det ville ikke Norge på 90-tallet. Da var det om å gjøre få fatt i den i farlige posisjoner og sette full fart mot mål.
Drillos lag fikset de to VM-ene ganske dårlig, med Brasil-triumfen som et historisk vakkert unntak. VM er annerledes, nøytral bane skaper en spesiell ramme og de norske kampene ble merkelig tamme. Kanskje ble det ekstra utfordrende i mesterskapene at Norge ikke hadde noe eget grunnspill.
Det vil ikke være et problem for dagens utgave, som ønsker å kontrollere kampene.
Om et drøyt halvår får vi svaret på om Ståle Solbakken kan få Norge lenger enn en 8-delsfinale i VM.
Da er laget han styrer forbi laget han spilte for.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.