Kort fortalt

Flesland flyplass har oppdatert serveringstilbudet med nye spisesteder som BIT, Fly chicken og Værbitt.

Maten på flyplassen er ofte for kald, noe som kan skyldes høyt tempo og køer.

Serveringsstedene bør vurdere å justere menyene for å sikre at maten serveres varm.

Til tross for utfordringer, finnes det lyspunkter med smakfulle retter som gir en hjemmekoselig følelse.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

Lenge siden du har flydd fra Bergen? Hvert femte år stokker Avinor kortene for serveringstilbudet på flyplassene, og for et par år tilbake skiftet Flesland ut deler av serveringstilbudet sitt. 

DinSide har sett nærmere på hva Vestlandets hovedflyplass har på menyen for dem som skal ut og reise, og det har skjedd litt her:

Bølgen & Moi, Fiskeriet, Deli de Luca og Narvesen er borte. Blant annet BIT, Fly chicken og Værbitt har imidlertid flyttet inn.

DinSide besøker Flesland en søndag ettermiddag, den første helga i vestlandets vinterferie og siste i østlandets. Flere ungdomsidrettslag og ulike gruppereiser med tenåringer strømmer stadig inn gjennom sikkerhetskontrollen. 

Det er mye som frir til deres segment, og de aller fleste stimler seg sammen rundt Joe & the Juice, Fly chicken og BIT. 

Det er mye folk og fullt trøkk, men befriende lite kaos.

En iskald fornøyelse

Orkanen Amy har forlatt åstedet og sola skinner ute. Inne på Flesland er det imidlertid iskaldt. Det er ingenting i veien med romtemperaturen, men DinSide får gjennomgående servert for kald mat. 

Vi har forståelse for at det skal gå fort på flyplassen, og det er kø ved flere av stedene, men noen ganger kan det gå for fort i svingene. 

Som et generelt råd til alle serveringsstedene vil vi si at de kanskje bør tenke gjennom menyen en gang til hvis de ikke rekker å varme opp maten, eller informerer om at den kan eller bør varmes opp. Eventuelt begrense den i perioder med fullt trøkk. 

For det hjelper ikke å varme snittflaten på et iskaldt burgerbrød tre sekunder, om den fortsatt er iskald på utsida. Ei heller å riste et brød, for så å oppbevare det i kjøleskap i noen timer. Misosuppe må være varm, og det må pommes frites også. Skjerpings!

Heldigvis finnes det lyspunkt. Og på sitt beste gir maten på Flesland flyplass en følelse av å komme hjem. Eller hem, om du vil. 

Slik testet vi:

  • DinSides matjournalist har smakt seg gjennom et utvalg retter fra innlandsterminalen på Flesland.
  • Vi har valgt en rett fra hvert serveringssted, etter anbefaling eller popularitet. 
  • Rettene er bedømt etter utseende, duft, konsistens og smak –  der smak er det viktigste. 
  • Hvordan stedene møter forventninger ut ifra serveringssted og pris er tatt med i vurderingen. 
  • Alle serveringsstedene er forelagt kritikken og har fått anledning til å svare. 
  • SSP står bak de fleste av stedene, og svarer samlet. Svaret deres er lagt inn under første serveringssted (Ymse).
  • Maten er testet på Flesland, 5. oktober 2025. 

Vis mer
Vis mindre

Ymse 

Ved gate B32

REPRISE: Ciabatta med ost og skinke til 138 kroner fornærmer ingen, men det er heller ikke noe her som evner å framskaffe noe entusiasme.

Ymse beskrives som et bakeri, men er nesten mer å regne for en kiosk med sitteplass. Her får du en god blanding av ferdig påsmurt og klassiske kioskvarer. 

Sortimentet er omtrent som det du får på Ritazza, ned til pålegg og brødtype. Og det ser også ut som mye av det vi kjenner fra Gardermoen. 

Ymse ligger et lite stykke unna resten, forbi inngangen til Utlandsterminalen, men har du en flyvning som går fra en av gatene i den nye avstikkeren, er Ymse det eneste alternativet når du først har kommet deg til gaten og ikke ønsker å gå langt.

Ymse: Ciabatta grov med ost og skinke

Ciabattaen likner på noe vi har sett før – dette serveres også på Gardermoen. Selve brødet har nok ligget en stund, det har seig skorpe. Det eneste sprø her er crispi-salaten. 

Skinka er av billigste sort og minner nesten mer om en pølse i konsistensen. Osten smaker lite. Det hele er pyntet med en litt slapp agurk. På plussiden er det raust med pålegg.

Dette er verken vondt eller ekkelt, men vi hadde blitt skuffet om vi hadde kjøpt det for å spise på flyet. For såpass mye penger burde det være mulig å hoste opp en ordentlig skinkeskive eller litt ost som smaker noe.

Dette sier SSP: 

– Vi er stolt over å være best i test på Værbitt og at vi har gitt de reisende en god vestlandsk opplevelse. Vi beklager likevel at vi ikke svarte til forventingene på alle konsept. Vi er svært opptatt av å levere best mulig verdi til våre kunder og være den beste delen av reisen. Vår ambisjon er å tilby solide, gode og mettende retter til de reisende. Vi jobber kontinuerlig med kvaliteten i både råvarer, tilberedning og service. Vil gjennomgå våre rutiner for å sikre riktig temperatur, og gi den gode opplevelsen på alle våre konsepter.

Vis mer
Vis mindre

Point

Ved gate B18

KJEDELIG NOSTALGI: Point-baguetten med ost og skinke til 177 kroner er billig, men ikke særlig spennende. Den er nærmest nostalgisk smakløs.

Point-kiosken byr på ferdigsmurt brødmat; både fersk på stedet og ferdig pakket med lenger holdbarhet, innimellom klassiske kioskvarer, blader og aviser. 

Her kan du ta med en billig baguette, trekantsandwich, wrap eller chiapudding, men du kan ikke sette deg ned. 

Point: Baguette med ost og skinke

Vi gikk for en baguett fra disken med fersk påsmurt brødmat. Selve baguetten ble nok ikke bakt i går, men kanskje den ble stekt opp i dag. Den er fylt med den billigste skinka, av typen sammenpresset og -limte skinkebiter, som ser mer ut som pølse enn skinke. 

Osten er smakløs, paprika- og agurkbitene slappe, det er spor av smeltet smør eller margarin, mens crispi-salaten er … vel, sprø. Salatbladet er også det eneste med litt tekstur. 

Resten oppfattes som en eneste stor seigmasse i munn. Det smaker jo ost og skinke, men litt som om noen har trukket et slør over smaksløkene våre. Litt sykehusaktig institusjonsmat – så trist at det nesten blir litt nostalgisk. 

Dette er så klink treer som det kan bli. Det er ikke vondt, men det er ikke godt heller. 

Vis mer
Vis mindre

Ritazza

Ved gate B18

GÅRSDAGENS BRØD: Foccaciaen med mozzarella og serranoskinke til 155 kroner er så tørr at den nederste delen deler seg i tre når vi tar den ut av posen.

Ritazza serverer, som navnet vel er mer enn en pekepinn på, italienskinspirert kaffe. I tillegg får du noe å bite i, som er mer klassisk norsk café, med bakevarer fra Baker Brun og litt forskjellig påsmurt brødmat. 

De har også italiensk gelato i omtrent alle smakene vi kan finne på å ha lyst på – og et par til. Buon appetito! 

Ritazza: Focaccia med mozzarella og serrano

Utvalget av brødmat er ganske likt det vi finner på Ymse, og her velger vi focaccia med serranoskinke og mozzarellaost. Det kunne vi ha fått varmet opp, men vi takket nei – noe vi angret på. Det ville nok ha løftet dette et lite hakk.

Det ville nok også dekket over at dette brødet på ingen måte er dagsfersk. Det er så tørt at det går i oppløsning i møte med pestoen som er smurt ut over brødet. 

Pestoen er klassisk industripesto, og tar fullstendig over smaksbildet. Serranoskinka er mild på smak, og selv om den ikke er i verdensklasse fortjener den ikke å drukne helt. 

Vi stusser også over hvorfor de har valgt spansk skinke når alt det andre er italiensk, men må berømme dem for ærligheten. 

Likevel: Vi hadde foretrukket at de var ærlige om at vi fikk servert (for?)gårsdagens knusktørre focaccia.

Vis mer
Vis mindre

Yo! Sushi & fresh Japanese food

Ved gate B15

LITT UFERDIG? Dumplingramen fra Yo Sushi til 179 kroner er en blanding av overkokt og uferdig. Eller har den bare stått veldig lenge på benken?

Den britiske sushi-kjeden Yo! er borte fra Gardermoen, men lever videre i Østbanehallen og på Flesland. 

Det er et lite stykke til den Yo! vi ble kjent med på slutten av nittitallet; her er verken samlebåndsushi eller selvbetjening på vann (eller øl). Alarmen går heller ikke om vi skal bestille noe varmmat eller betale. Og det er verken karaoke eller massasje å få.

Dette passer oss egentlig bedre – her bestiller vi fra en meny, eller plukker med oss noe ferdiglagede sushi eller bowls. Majonesføringen var imidlertid så høy at vi hoppet glatt over. 

Yo! Sushi: Dumpling ramen

På Yo! er det ikke lenger sushi som er mest populært. Det er fritert kylling eller ramen. Vi går for en miso-ramen med dumpllings.

Den ser ikke spesielt vakker ut, litt som grumsete oppvaskvann, og den første munnfullen føles litt sånn også. Det tar litt tid før vi skjønner hvorfor. For miso-suppa er helt grei på smak, og de rause kombu-flakene fører oss tilbake til en bakgate i Tokyo. 

Svaret er at det ikke er varmt nok. Sett i sammenheng med de andre, kunne en kanskje tro at de ikke har varmet den opp lenge nok, men når vi smaker på dumplings og nudler, virker det heller som om vi har fått noen andres avbestilte ramen som har stått en halvtime på kjøkkenbenken.

Dumplingene (anonyme, og ganske intetsigende med et ubestemmelig «grønnsaksfyll») går i oppløsning når vi prøver å løfte dem opp, og nudlene skylder tyggemotstand. 

Sammen med noen litt kornete gulrotstrimler blir det aller mest udelikat. 

Fleslands mest oppmerksomme personale ønsker oss en god tur, og sier som de eneste at de håper maten smaker. Sammen med en god smak, redder dette suppa fra katastrofe.

Vis mer
Vis mindre

Bit 

Ved gate B17 

Velkommen til bollehimmelen! Vi har hørt rykter om at bollene på BIT har krympet, noe disken på Flesland motbeviser. 

Her er bollene like store som ansiktene til dem som står bak disken. 

I tillegg til de søte fristelsene finnes det også ulik påsmurt brødmat. Tilbudet er ikke like stort som på de største BIT-stedene, men så har de til gjengjeld alkoholservering – for dem som skulle ønske det. 

Vi vet at den klassiske ost- og skinkebaguetten pleier å være god, så vi prøver oss på et av de andre alternativene: Rekebaguette. 

På BITs nettsider står det at det skal være ferskpillede reker. Det er det ikke på Flesland. Dette er lakereker av billigste sort, most til det nærmest ugjenkjennelige. 

Når det er sagt: Å klemme laken ut av lakerekene er smart på mange måter; brødet blir ikke fuktig og udelikat om de blir liggende litt. Om du skal ha dem i en røre, som rekesalat eller skagenrøre, trekker de også til seg mer smak fra røra. 

Her er det meste mystisk. Det er en ørliten klump majones på den ene siden av baguetten. Dette vil si: det kan være sølt plantemargarin – det er så lite at vi ikke får smakt ordentlig på det – det er bare akkurat det lille du kan se på bildet over. 

Men brødet er godt. Det følger med sitron som gir syre, et blad sprø salat, og det er virkelig raust med reker. Men det er dessverre ikke nok.

Dette sier BIT: 

– Ferskhet er viktig for oss i BIT og etter samme prinsipp som
at bollene bakes på stedet, smøres baguettene for hånd i butikken igjennom
dagen.

– Baguetten skal smøres med majones på begge sider og rekene
skal håndteres forsiktig. Her høres det rett og slett ut som at vi ikke har
vært gode nok til å følge opp vår egen rutine for opplæring i smøring av
baguetter og kvalitetssikring av ferdig produkt.

– Rekene som serveres på BIT Flesland er produsert av
Engelsviken og heter MSC reker Luxus. Vi følger opp med å korrigere menyen på
nettsiden.

– Vi er opptatte av å imponere våre kunder, så vi går rett til
verks for å ta tak i dette med en gang. 

Vis mer
Vis mindre

Rabbagast 

Innland, rett etter sikkerhetskontrollen

DYR OG DEILIG? Som tidligere fanabu måtte vi selvsagt bestille en Fana spesial burger (sic) med pommes frites til 279 kroner.

Hallaien tjommi! Knall i padden! Rabbagast lover internasjonale favoritter med lokale råvarer, og det leverer de på. 

Her er det kjøtt fra Fana, pølser fra Bønes, fiskeburger fra Hjønnevåg, bacon fra Voss, bakevarer fra Baker Brun (IYKYK) og osten kommer fra Ostegården som vant Oste-VM på hjemmebane i 2018. 

I tillegg får du lysende, artige bergensuttrykk på veggen. 

Maten er standard internasjonal, fra engelsk frokost og amerikanske pannekaker til burger, kebab og kyllingsalat, og selvsagt ulike varianter av fritert tilbehør og trøffelmajo. 

Rabbagast: Fana Spesial Burger

Vi går for en Fana spesial burger. Den ser bra ut, men porsjonen er overraskende liten og beskjeden. 

Denne skal ha saftig storfekjøtt fra Fana, dressing, norsk cheddar, tomat, løk, salat – og fries. De glemmer det som kanskje er det beste: Et deilig gult brioche-brød. Kanskje fra samme bakeri som Bien Burger? 

Det er i hvert fall duggfriskt, luftig og deilig, og går ned på høykant. Det gjør ikke selve burgeren. Den er steinhard og tørr, og oppfører seg litt som en frossen karbonade. Kanskje er det bare fordi den er ihjelstekt?

Som eksilfanabu er det fristende å ta det som en personlig fornærmelse, men en deilig dressing og friske grønnsaker veier heldigvis opp. 

Pommes fritesen er noe varierende; noen gode sprø biter, andre virker som om de har ligget en stund. Heldigvis er det en liten porsjon. 

Neste gang skal vi gå for det trygge, en Fanabaguett, med skinke og Fanaost som har vunnet gull i Oste-VM. 

Vis mer
Vis mindre

Fly Chicken

Ved gate B15

DELT FORNØYELSE: Kaldt brød, og bare kylling på halvparten av brødet i denne klassiske kyllingburgeren til 165 kroner.

En skulle kanskje tro at navnet er laget for et serveringssted på en flyplass, men det er det ikke. Dette er en avlegger etter kjeden som startet med popup på Brygg i Oslo, og som har i underkant av 20 ulike filialer rundt omkring i landet.

Her får vi fritert kylling servert i briochebrød med dressing, sylteagurk, tomat og løk. I utgangspunktet en drepende god kombinasjon, men det er et par ting som ikke funker så bra her. 

For å ta det beste først; brødet er luftig og godt, og kyllingen smaker mye. Det står ikke hva som er brukt, men noe av kjøttet er mørkt og smaker godt av lårkjøtt. Frityren er sprø og god; det er litt sting i paneringen, men kyllingkjøttet kunne vært saftigere. Dette kan de bedre.

Dressingen er deilig og sitter fint sammen med den friterte kyllingen, grønnsakene friske og fine (selv om vi godt kunne vært tomatstilkfestet foruten). Det var også litt pussig fordelt kjøtt; om vi ikke hadde justert det underveis, ville halve burgeren vært uten kjøtt. Da hjelper det ikke at det sprøheten holder seg godt.

Fly chicken er et av stedene som får kjørt seg denne søndags ettermiddagen på Flesland. Likevel: De kunne tatt seg bryet med å varme opp burgerbrødet. Det ser riktignok ut som om det har luktet på en stekeplate; det er en antydning til sprøtt på innsida, men både topp og bunn er kjøleskapskaldt. 

En hit blant kidsa, men også unge mennesker fortjener riktig oppvarmet mat.

Dette sier Fly Chicken: 

– Når det gjelder kommentaren
om brødet, så synes vi det er litt rart at det ikke opplevdes ordentlig varmt.
Våre briochebrød blir alltid ristet gjennom en toaster, med identiske
innstillinger i alle våre restauranter. Det skal gi en lett sprø og lun
overflate, så dette høres litt uvanlig ut – men vi skal selvfølgelig sjekke med
teamet på stedet.

– Når det gjelder fordeling av
kjøtt på selve sandwichen har alle lårstykker samme vekt og er spesielt skåret for oss. Vi er egentlig kjent for store og rause porsjoner. Vi bruker kun fersk HÅ kylling fra Jæren. Mulig kyllingen var litt skjevt lagt på. 

– Uansett – vi setter stor pris
på tilbakemeldingen. Det er kjekt at dere anmelder flyplassmaten, og at vi får
være med på lista. 

 

Vis mer
Vis mindre

Joe & the Juice

Ved gate B18

ISKALD: Tunacadoen til 126 kroner ser ut som om den har vært på grillen, men den har nok hatt seg en tur i kjøleskapet etter det. Dette er iskaldt.

Den danske juice- og sandwichkjeden Joe & the Juice er på en rekke flyplasser, men på Gardermoen må du fortsatt drikke opp juicen eller power shaken før du går gjennom sikkerhetskontrollen. 

Det må du ikke her, og dette er kanskje det stedet med mest trøkk denne søndags ettermiddagen. Kanskje ikke så rart, når det virker som om halvparten av de tilstedeværende er midt i målgruppa.

Det er lite kø, men noe venting – pluss for at vi får beskjed omtrent hvor lang tid det vil ta. Dette er det eneste stedet (med ventetid) som opplyser om det.  

Joe & the Juice: Tunacado

Trenger vi egentlig å teste Joe & the Juice? Er ikke det litt som McDonald’s – menyen er satt sammen for å være forutsigbar: Her skal du vite hva du får og hva maten smaker. 

Vi måtte det. 

Maten var klar etter angitt tid, men vi stusser litt med én gang vi plukker den opp: Skal det være så kaldt? Er den fersk? Har vi virkelig ventet åtte minutter på en sandwich som er hentet ut fra bunnen av kjøleskapet?

Brødet ser ut som om det er nygrillet. Det er det ikke. Det er kjøleskapskaldt. Men selv om brød og resten av ingrediensene er kalde, er sandwichen åpenbart fersksmurt – tunfiskmoussen har ikke trukket inn i brødet. 

Bortsett fra temperaturen er dette som forventet. Deilig tunfiskmousse med masse smak av dill, og raust med salatgrønnsaker og avokado. 

Selv om det ble en iskald fornøyelse, var det fortsatt en fornøyelse. Dette var den eneste sandwichen som ble spist opp i testen. 

Men gi oss ferskristet brød neste gang da, Joe!

Dette sier Joe & the Juice:

– Maten vår er alltid ferskt tilberedt, og derfor har ikke tunfiskmoussen blitt gjennomvåt i brødet. Brødet mister imidlertid raskt varmen etter at det kommer ut av brødristeren, spesielt når det er fylt med kalde ingredienser.

– Vi serverer kun ferskt tilberedt mat hos Joe & the Juice.

Vis mer
Vis mindre

Værbitt

Ved gate B19

LOKALMAT: Plukkfisk til 289 kroner på Værbitt på Flesland. Nærmere en varm klem i en bolle kommer du ikke.

Værbitt ligger der fiskerestaurantene har ligget de siste åra, og ved første øyekast ser det ikke ut som om det har skjedd så mye. Her har de fortsatt rekesmørbrød og Annicas smørgåstårta – den de har servert på fiskerestauranter på flyplasser i alle år. 

Men her har det skjedd et par småting; de har for eksempel satt den lokale klassikeren plukkfisk på menyen. 

De har vel også Fleslands beste tilbud av viner på glass, og til disse kan du få små munnfuller – som bruschetta med plukkfisk eller reker, eller ørsmå frokostbaguetter med laks og eggerøre. Her er det også noe sushi og ulike sjømatsalater. 

Vi elsket denne allerede på papiret: De skryter av ekte vestlandsk sjømat med kortreiste råvarer og smakfulle retter fra hav og kyst. Det har ikke endret seg etter dette besøket. Hit kommer vi garantert igjen. 

Plukkfisken kommer på fire-fem minutter. Ser det ikke litt lite ut? Tallerkenen er riktignok svær, noe som kan få det til å se mindre ut enn det er, men porsjonen er fortsatt noe knapp – i hvert fall til prisen. 

Det må kanskje nevnes at denne journalisten har noe barndomstraumer knyttet til plukkfisk. De blir så til alvor gjort til skamme. Fisk- og potetmosen er mild, men smakfull. På toppen er det sprøstekt bacon og syltet purreløk; denne mer søt enn syrlig, og det funker som fjell. 

Baconet og løken gir også litt å tygge på – og potetterningene er ikke helt most. 

Er det bedre hjemmelaget? Helt sikkert, litt som det meste av kosemat ofte er. Men dette er det nærmeste du kommer en klem fra din bergenske bestemor på Flesland flyplass. Dette er ekte vestlandsk kosemat.

Sekseren ryker på størrelsen. Gitt at hovedingrediensen er potet, er dette lite mat for 300 kroner. Men vi er likevel ikke i tvil: Klart best i test. Her kommer vi gjerne igjen.

Vis mer
Vis mindre

.