Dette spørsmålet har jeg ventet på skulle dukke opp igjen nå som flyplassen i Mo nærmer seg åpning.
Ekspertgrupper uttalte allerede for mange år siden at det ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig å bygge en «storflyplass» på Helgeland, ettersom befolkningsgrunnlaget er for lite. Likevel ønsket flere kommuner å få en slik flyplass i sin egen kommune. Mange husker nok diskusjonene om de mange flytekniske analysene som ble gjennomført – ikke minst vurderingene av om værforholdene i de ulike områdene var akseptable for drift.
Etter mange års utredninger og debatt kunne fagmiljøene til slutt meddele oss innbyggere at det bare var ett område på Helgeland som egnet seg for en storflyplass – Fagerlia i Rana kommune. Var ikke det litt påfallende?
Rapport etter rapport slo fast at prosjektet ville være økonomisk uforsvarlig. En av ekspertgruppene som frarådet byggingen, var NHO Luftfart. Men særlig Rana kommune ønsket å gå videre – de trengte en ny flyplass, ettersom Røssvoll var utdatert, og valgte derfor å satse på en ny, kostbar storflyplass til mange milliarder kroner.
Så kom utfordringen med finansieringen. Myndighetene sa tydelig at dersom det skulle bygges en storflyplass i Rana, måtte kommunen og næringslivet bidra med en betydelig del av midlene. Rana kommune bevilget dermed mer penger enn de egentlig hadde råd til. Likevel – etter mye arbeid lyktes PLU med å skaffe nok kapital til å få grønt lys for prosjektet. Godt jobbet!
Samtidig vet vi at Avinor, som har ansvaret for norske flyplasser, sliter økonomisk og må overføre midler fra de lønnsomme flyplassene til de som går med underskudd. Det er nettopp her roten til den nye diskusjonen på Helgeland ligger:
Må flyplassene i Mosjøen og Sandnessjøen legges ned for å berge den nye flyplassen i Rana?
Denne debatten minner mye om sykehusdiskusjonen vi har hatt i mange år. Vefsn og Alstahaug viser til at Stortinget har lovet å opprettholde de eksisterende flyplassene selv etter at Fagerlia åpner. Men kan vi stole på det? Et vedtak i Stortinget varer som kjent bare til et nytt vedtak fattes – og politikere kommer og går, mens beslutningene tas der «kjøttvekta» er størst.
Flyplassene i Mosjøen og Sandnessjøen er ikke bare viktige transportknutepunkt, men også en kritisk del av beredskapen i regionen. Nå som Vefsn allerede har mistet akuttberedskapen, og mange frykter at Alstahaug kan stå for tur, vil det være brutalt å i tillegg miste flyplassene.
Derfor er det viktig å ikke være like naive som i sykehusprosessen. Skal man lykkes i å beholde flyplassen i Mosjøen, må det satses offensivt – det må snarest etableres et prosjekt bestående av de beste ressursene og som har et klart mandat til å utvikle et konsept som ingen politikere kan takke nei til.