En granat kastes inn i bygget som huser Strømmen Shusi. Politiet setter inn store ressurser for å finne dem som står bak. Etter granatepisodene i hovedstaden blir vi ikke sjokkerte lenger.

En 15-åring og en 16-åring blir tatt, og satt i fengsel. Det vil si; 16-åringen må slippes ut for å få plass til 15-åringen som innrømmer å være granatkasteren.

Vi har nærmest spilt dobbelt fallitt i Norge. Flere ungdommer begår alvorlig kriminalitet og blir fengslet. Så mange er det at ungdomsanstaltene – for eksempel på Eidsvoll – ikke har plass til dem. Det strider så mot folks rettsoppfatning at capslock i kommentarfeltet blir for mildt for å si sin mening.

Bures inne med voksne

Riksrevisjonen har slått fast at 55 av 78 nyinnsettelser av mindreårige i 2024 skjedde i voksenfengsler. Det er brudd på Barnekonvensjonen, og det skjer nå fordi vi har lukket øynene for lenge.

Når jeg skriver dette synes jeg det er vanskelig å peke på hva som er den største svikten av storsamfunnet.

Er det at vi har klart mesterstykket å miste kontroll på en voksende ungdomskriminalitet, eller at vi ikke kan beskytte folk mot farlige tenåringer. Begge deler er til å miste motet av.

Tiden er over

Det som skjer i 2025 er ikke en konsekvens av årets politikk, men politikken for minst ti år siden.

Da de som bures inne nå var små barn. Forebygging som skjer nå, ser du først resultatet av om noen år. I flere år kunne norsk politikk lene seg på en synkende kurve for ungdomskriminalitet.

Da kunne det se ut som om alt var på stell. Den tiden er over. Bak statistikken har det vokst frem barn som har blitt ungdomskriminelle.

Nå er utviklingen bratt og brutal, ifølge politiet. Flere ran, grovere vold, flere gjengangere – og en stadig høyere andel saker som krever varetekt.

Hvor glapp det?

Så ille har det blitt at regjeringen nedsatte et ekspertutvalg under ledelse av tidligere justisminister Knut Storberget for å kartlegge problemene med ungdomskriminalitet og foreslå tiltak.

Gruppen slår fast at mange av barna har en svært belastende livssituasjon med opphopning av vansker på flere områder.

De har ofte vanskelige oppvekstforhold, som overgrep, vold i hjemmet, eller omsorgssvikt, og mange har utfordringer med rus eller psykisk helse.

Når barnevernsinstitusjoner ikke har egnede plasser til de mest krevende ungdommene, veltes problemet over på politiet og ender i den trangeste flaskehalsen, som er varetekt. Når flaskehalsen ikke bare trang, men det renner over, tar den med seg rettssikkerheten ut på gulvet.

Manglende plasser

Kapasiteten som skal møte dette er puslete. 14 plasser nasjonalt for ungdom under 18 år, fordelt på tre ungdomsenheter. Flere plasser er planlagt. I store deler av 2024 var den reelle kapasiteten mindre.

Samtidig økte antallet innsatte under 18 år fra 6 til 14 mellom august 2023 og august 2024, 11 av dem i varetekt.

Den matematikken går ikke opp, uansett hvor mye du snur på tallene.

Hva gjør systemet når kølappene hoper seg opp? Det flytter barn inn i voksenfengsler – eller løslater. Begge deler er uakseptabelt.

Når plassen ryker

Vi har allerede sett hva som skjer når jussen møter murveggen. En mindreårig siktet for granatangrep ble løslatt fordi fengselet ikke hadde plass.

«Vi må endre loven», sa politikere etterpå. Nei, vi må først levere plasser som gjør loven mulig å følge.

Det er rettsstaten som skal passe klærne, ikke ungen som må sys inn.

Blålyspolitikk

Når granatene smeller i gata på Strømmen ropes det på strakstiltak. Strengere straffer, lavere kriminell lavalder og mer synlig politi er noen av utspillene som kommer. Det er blålyspolitikk som er helt forståelig når utviklingen er skremmende.

Storberget-utvalget peker blant annet på bedre samordning mellom ulike etater for å hindre at enda flere utsatte ungdommer havner på skråplanet.

De foreslår flere plasser i barnevernsinstitusjoner for barn som utgjør en stor risiko. Samtidig må kapasiteten i ungdomsanstaltene økes. I tillegg må rettsprosessene for unge kriminelle gå raskere.

Ikke kutt ungdomstilbud

En ting er sikkert. En skrantende kommuneøkonomi kan ikke føre til kutt i tilbud til barn og unge.

TV-profilen Noman Mubashir skrev et innlegg i Romerikes Blad som skapte stor oppmerksomhet fordi han peker på at mange av dem som er ungdomskriminelle er minoritetsungdom.

Han er tøff som tar bladet fra munnen. Og som han sier: Vi har ikke råd til å se vekk. At vi snakker om det handler om at vi bryr oss. Så enkelt er det.

Les også

Hva skjedde med Strømmen?