Jonas Ali Ghanizadeh Folkevalgt for MDG i Trøndelag fylke og Trondheim kommune
Publisert:
17. oktober 2025 kl. 12:38
Oppdatert:
17. oktober 2025 kl. 12:38
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.
Jeg liker ikke verdensdagen for psykisk helse.
Det er kanskje en brannfakkel å si at jeg ikke gjør det. Fordi jeg er lei av alt pjattet om psykisk helse i samfunnsdebatten, og verdensdagen har blitt det fremste symbolet på det.
Dette handler ikke om at jeg ikke bryr meg om psykisk helse. Tvert imot, jeg brenner for saken. Det jeg er lei av er at når vi en dag i året skal markere denne dagen, så ender vi opp med å individualisere løsningen på hele problematikken.
Vi har aldri snakket mer om psykisk helse i samfunnet vårt. Verdensdagen for psykisk helse har ofta temaer som «gi 8 minutter», «lag plass», «løft blikket» og så videre. Det er ikke det som er problemet.
Problemet er at den dagen du sliter, du har snakket om det, løfta blikket, fått 8 minutter, gått til fastlegen og fått en henvisning. Så blir du avvist av systemet etter en kost/nyttevurdering.
Du får kanskje en time etter veldig lang ventetid. Eller bare opplever at du ikke blir tatt på alvor. Enten du er alvorlig syk eller bare «litt syk» sånn at du allikevel får dårligere livskvalitet, eller blir sykemeldt og havner utenfor.
Mastodonten på Rosendal Skatten du hater, reddet mamma
Gang på gang får vi konstatert at skiftende regjeringer fortsetter en sakte rasering av vårt psykiske helsevesen, samtidig som antallet syke går i været.
Uansett om det er Høyre eller Arbeiderpartiet som har helseministeren, så abdiserer de fullstendig og lar noen grå overbetalte direktører kutte litt mer i psykisk helse. «Det er jo uansett ikke ekte sykdom» leser jeg mellom linjene.
Problemet og løsningen på den mentale helsekrisen vi står oppe i nå er politisk. Vi kan ikke akseptere at den viktigste dagen for å få rettet oppmerksomheten mot dette reduseres til pjatt om individuelt ansvar.
Skal vi virkelig gjøre dette politisk nøytralt og la landets mektigste i regjering slippe så billig unna?
Systemiske problemer krever systemiske løsninger. De som vil slippe å ta dette helhetlige ansvaret for forbedring, vil ofte forsøke å dytte ansvaret for de store løsningene ned på individet.
Sånn at du som enkeltmenneske skal føle på skam og de med makt slipper unna. Enten det er for å ikke leve miljøvennlig nok, eller at du skal ha ansvaret for den psykiske helsen til alle dine medmennesker. La oss ikke gå i den fellen.
Er det noe jeg med stor glede kunne betalt litt ekstra skatt for så er det gratis tannhelse til alle, og et helsevesen som tar folk sine psykiske helseplager på alvor. Det er ekte sykdom.
Jeg har ikke tid til upolitisk pjatt om å ringe en venn. Jeg krever politisk handling.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!