Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet

Publisert:
18. oktober 2025 kl. 13:06
Oppdatert:
18. oktober 2025 kl. 13:06

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Adresseavisen tar i lederartikkel til orde for at det kan være fornuftig med en mer fleksibel modell for lærernormen. Det kan høres ut som en forlokkende idé. Problemet er bare at historien har vist oss at uten normer for ressurssikring vil pengene gå til andre ting enn skole. Det kan derfor være behov for en liten historietime:

Mange av oss har gått på skole i en tid da elevene var inndelt klasser, med makstall for antall elever per klasse. Men i 2003 ble reglene for klassedeling opphevet, og det ble innført krav om «pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg» størrelse på gruppene elevene ble delt inn i. Hensikten med endringen var å åpne for større fleksibilitet, og det ble presisert at de nye reglene ikke skulle bli brukt som sparetiltak. Tilsyn viste imidlertid at dette ikke ble fulgt.

Dette holder ikke, Trondheim

Over tid økte forskjellen i lærertetthet mellom kommuner og skoler sterkt. Før vedtaket om innføring av en minstenorm for lærertetthet ble fattet høsten 2017, varierte lærertettheten i ordinær undervisning med over 300 prosent mellom sammenlignbare kommuner og enda mer mellom skolene.

Dyrekjøpte erfaringer viser altså at denne minstenormen for lærertetthet er viktig for å sikre ressurser til skolene. Dagens økonomiske situasjon har forsterket dette, og viser med all tydelighet at lærernormen sikrer at ressursene går til skole. Vi hører stadig advarsler både fra rektorer og tillitsvalgte i hele landet om at uten lærernormen ligger det an til ytterligere bruk av sparekniven.

Det er verdt å merke seg at da lærernormen kom ble det gjort en beregning som viste at forskjellen mellom en norm på skolenivå og en norm på kommunenivå er på om lag 1000 lærerårsverk. Så her vil det være et stort innsparingspotensial. Det styrker nok budsjetter – men det rammer elever.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!