Det nordlige Stillehavet har aldri vært varmere. Nå frykter forskere at «varmebobla» kan gi oss en kald start på vinteren.

STRANDSTEMNING: Folk strømmer til verdensberømte Santa Monica Beach i California. Foto: Shutterstock

Vannet i det
nordlige Stillehavet har hatt sin varmeste sommer noensinne. Det viser en
BBC-analyse av en mystisk marin hetebølge som har forvirret klimaforskere
verden over.

Havoverflatetemperaturen
mellom juli og september var mer enn 0,25 grader over den forrige rekorden fra
2022. Det er snakk om en massiv økning over et område som er omtrent ti ganger
så stort som Middelhavet.

Selv om
klimaendringer gjør marine hetebølger mer sannsynlige, sliter forskerne med å
forklare hvorfor Stillehavet har vært så varmt i så lang tid.

– Det er
definitivt noe uvanlig som skjer i nordlige Stillehavet, sier klimaforsker Zeke
Hausfather ved amerikanske Berkeley Earth til BBC.

Et slikt
temperaturhopp over en så stor region beskrives som «ganske bemerkelsesverdig» av
Hausfather.

Kan ramme oss

Men all
denne ekstra varmen i den såkalte «varmebobla» kan ha en overraskende effekt:
Den kan gi Storbritannia – og muligens også Norge – en kaldere start på
vinteren.

BBC har
analysert data fra den europeiske klimatjenesten Copernicus. Tallene viser at regionen ikke bare har blitt varmere raskt de siste par tiåra, men at 2025 også er betydelig varmere enn de foregående åra.

«VARMEBOBLE»: Denne oversikten viser havoverflatetemperatur i det nordlige Stillehavet, sammenlignet med gjennomsnittet for 1991–2020. Illustrasjon: BBC

At havene
blir varmere, er ingen overraskelse. Global oppvarming har allerede tredoblet
antall dager med ekstrem varme i havet globalt, ifølge forskning publisert
tidligere i år.

Men
temperaturene har vært enda høyere enn de fleste klimamodeller hadde forutsagt.
Analyse av disse modellene antyder at havtemperaturene observert i det nordlige
Stillehavet i august hadde mindre enn én prosent sjanse for å oppstå i et enkelt
år.

Peker ut mulig synder

Naturlig
værvariasjon antas å være en del av årsaken. Denne sommeren har hatt svakere
vind enn vanlig. Det betyr at mer varme fra sommersolen kan bli i
havoverflaten, i stedet for å blandes med kjøligere vann under.

Men dette
kan bare forklare de eksepsjonelle forholdene til en viss grad.

– Det er
absolutt ikke bare naturlig variasjon. Det er noe annet som skjer her også,
sier Hausfather til BBC.

MILJØSYNDER: Flere forskere peker på at endringer i skipsdrivstoff kan ha bidratt til den uvanlig sterke oppvarmingen i det nordlige Stillehavet. Foto: NTB

En
interessant teori er at en nylig endring i skipsdrivstoff kan bidra til
oppvarmingen. Før 2020 produserte skitten motorolje store mengder svoveldioksid
– en gass som er skadelig for menneskers helse.

Men det
svovelet dannet også små, sollysreflekterende partikler i atmosfæren som bidro
til å holde stigende temperaturer nede.

Å fjerne
den kjølende effekten i skipsfarthotspots som nordlige Stillehav kan derfor
avsløre den fulle effekten av menneskeskapt oppvarming. Hausfather mener svovel
er den primære kandidaten for det som driver oppvarmingen i regionen.

Kan endre været

Den marine
hetebølgen har allerede fått konsekvenser for været på begge sider av
Stillehavet. Den har trolig bidratt til svært høye sommertemperaturer i Japan
og Sør-Korea, samt stormer i USA.

Langvarige
værvarsler er alltid utfordrende, men ekstrem varme i nordlige Stillehav kan
potensielt påvirke Storbritannia og Europa i månedene som kommer.

Det
skyldes sammenhenger mellom vær i ulike deler av verden, kjent som
telekonneksjoner.

– Selv om
de nåværende varme forholdene befinner seg i nordlige Stillehav, kan disse
generere bølgebevegelser i atmosfæren som kan endre været vårt nedstrøms inn i
Nord-Atlanteren og inn i Europa, sier Amanda Maycock, professor i klimadynamikk
ved Universitet i Leeds, til BBC.

Hun
forklarer at dette kan favorisere høytrykkforhold over kontinentet, som gir mer
påvirkning fra Arktis.

– Det kan
trekke kaldere luft over Europa og gi oss kaldere vær tidlig på vinteren, sier
Maycock til BBC.

Et kaldere
utfall er imidlertid langt fra sikkert, ettersom dette er et komplekst
vitenskapsfelt. Flere andre værmønstre påvirker også vintrene, som typisk blir
mildere med klimaendringer.