Skytebas, entreprenør, musiker, TV-profil, campingplass-driver og stavkirke-entusiast. Kjært barn har mange navn, og nå debuterer hardingen Leif Einar Lothe (56) som det reneste orakelet for unge. 

I en ny bok byr han på triks og råd om alt fra drillteknikk og rensing av sluk, krydret med små skrøner og røverhistorier fra eget liv. Han snakker også om hvordan man kan skape husfred – og ikke minst: hvorfor han trenger ei dame som Randi. 

Trenger grenser

Det er mange år siden Leif Einar og Randi møttes. Tre barn hver hadde de da, og etter tv-opptredener å dømme, tok Lothe også med seg et stort ego inn i forholdet. Sitt eget. 

Han trenger ei bestemt dame, røper han. 

– Skal man være sammen med meg, må man sette grenser. Og det gjør hun. Jeg kan ikke bare kjøre mitt eget løp og farte rundt som en tulling. På campingplassen kunne jeg nok sittet og drukket øl hver kveld, det er nok av folk som inviterer. Men hverdagene er for jobb, og i helgene kan man kose seg med en bayer. 

– Nei, der er jeg ganske prinsippfast. Det samme gjelder kjendisfester. Det er mye jeg sier nei til. 

Leif Einar Lothe

    Født i 1969.
    Fra Rogdo i Ullensvang – bosatt i Odda.
    Bedre kjent som Lothepus.
    Aktuell med en selvhjelpsbok for unge, kalt “Lothepus-Manualen. 113 tips og tjuvtriks”. 

Vis mer
Vis mindre

Hjemme setter kona middagen på bordet klokka 1530. Basta.

– Romantikk? Nei, jeg er nok ikke særlig romantisk av meg. Ingen av oss er særlig fan av å gå ut og spise heller, vi tråkker rundt på restauranten som er tilknyttet stavkirken i hverdagen. Så da er det bedre å lande litt hjemme etterpå, med hjemmelaget mat og en god strekk på sofaen etterpå. 

Men et triks har han i erme for å holde på kontakten i forholdet. 

– Kaffekoppen på trappa hver morgen, den tar vi oss tid til, Randi og jeg, 

– Trikset er vennskap

Lothe er ikke snauere enn at han også byr på samlivsråd i boken sin. Til KK sier han følgende om saken: 

– Trikset med å holde sammen er ganske enkelt: Vennskap. Man skal jo like hverandre når alt det der med forelskelse roer seg og hverdagen setter inn. 

– Det hjelper også med felles interesser. Og går jeg på jakt og skyter hjort, så tar hun kjøttet og lager middag. Det er romantikk, det.

Verden ser annerledes ut i dag enn da Lothe som ung gutt kjørte traktor og gikk seg vill på Hardangervidda. Hva tenker han om at så mange unge i dag fremstår sårbare – og at psykisk sykdom er en av de største årsakene til at mange unge ikke kommer seg ut i jobb?

– Jeg tenker at det beste du kan gjøre er å sette en fot foran den andre. 

Kaffekoppen er fast følgesvenn for Leif Einar, og han mener faktisk at den kan ha en god effekt på folk som ikke kommer seg opp om morgenen. FOTO: Veronica Karlsen

– Få deg litt kaldt vann i ansiktet og en kaffikopp. Er det ekstra ille, så hjelper det med hund. De pisser inne dersom du ikke tar den med ut, så da er det bare å få på seg skoa, sier han på sedvanlig nøkternt vis. Han sier han forstår at depresjon er reelt, men legger til: 

– Faren er hvis det blir litt trendy å kjenne for mye etter. Kanskje venter man for mye på en dag der alt føles bra. For min del handler det å våkne opp om å ha vondt både her og der. Men så går det seg til bare man får skrotten i bevegelse. Og slik er det for mange.

–  Jeg heier på ungdommen, vi trenger dem på jobb – ikke hjemme, og vi trenger at de tror på seg selv og egen kraft. Der ligger mye av svaret, i det som handler om selvtillit.

– Har du selv blitt mer sårbar etter erfaringen med kreftsykdom? 

– Jeg gikk jo ut i mediene og nærmest bagatelliserte det hele, noe jeg gjorde fordi jeg ikke ville skremme ungene eller skape mer drama enn det som nødvendig var. Man merker det litt når man skal på kontroll, da kommer det noen følelser fram igjen. 

– Jeg mener uansett at det jeg gikk igjennom var ganske udramatisk sammenlignet med det mange andre opplever. Det var ikke livstruende. Men selvfølgelig, å være i kreftbehandling er ikke noe småtteri.

Stor interesse

Med under intervjuet er datteren Ida, som styrer farens sosiale medier. Hun holder seg mest i bakgrunnen men kommer nå og da med humørfylte korreksjoner. 

Lothes faste følgesvenn, kaffekoppen, er også på plass når han snakker med KK på en pub midt i Oslo sentrum. Han er tung i øyelokka og gruer seg litt til å kjøre de 5-6 timene hjem igjen, til Odda. Men der, i dalføra innenfor, ligger også hans eget kongerike: Campingplassen, med noe så eksotisk som ei nybygd stavkirke i sentrum. 

Etter åpningen i sommer har interessen og tilstrømningen vært stor, men det er mye jobb, konstaterer Lothe, og sier at det er mange krefter i sving for at tannhjulet skal fungere. 56-åringen sier han gjerne vil hjelpe arbeidslystne unge ut i jobb, og i boken gir han også råd om hvordan man bør te seg på jobbintervju.

– Jeg har ansatt folk som har skrytt på seg både murer-erfaring og kunnskap om hvordan man håndterer store maskiner. Så viser det seg at de har solgt seg litt vel voldsomt inn. Da er det mye bedre å si det som det er – at du ikke kan alt, men at du har lyst til å lære. Det kommer du mye lenger med.

Han sier også, mens han skotter bort på datteren som ble kjent over natten da hun og faren medvirket sammen i programmet “Først til verdens ende”:

En ting som også har skjedd, er at det kommer unge menn til gards og ønsker seg jobb for å komme nær Ida. Ja, de sier rett og slett: “Hun datteren din er fin”. Jeg luker dem ut, ganske enkelt, det får nå være måte på. 

Leif Einar Lothe har tidligere vært aktuell med biografien “Går det til helvete, så går det til helvete”, skrevet av Finn Tokvam. Nå slipper han en selvhjelpsbok, ført i pennen av journalist Heidi Molstad Andresen. FOTO: Samlaget

Følg hjertet!

Leif Einar Lothe framstår ellers ganske raus på unge menns vegner, der han råder dem til å følge hjertet sitt når de skal finne seg et levebrød. 

 – Menn i dag virker mer opptatt av å ta seg ut, tjene penger og følge trender. Jeg mener du heller bør følge hjertet.

På spørsmål om barn og familie også er berikende, svarer han kjapt. 

– Ja, selvfølgelig. Selv om jeg må innrømme at jeg aldri har skiftet en bleie i hele mitt liv, men den vrælinga på natta, der kan far godt stille opp og stappe inn en smokk. For meg er det naturlig at mor er hovedomsorgspersonen de første årene av ungenes liv, det handler om biologi, de har faktisk matfatet med seg. En mor og en baby er en slags enhet. Men i tenåringsfasen, da er far viktig. 

Ida melder seg litt på i samtalen og sier det er bedre å være to, sånn at mor kan få en pause. Lothe nikker, og ser poenget.

 “Så feminismen har vært bra?” fortsetter hun litt ertende, mens far Lothe himler lett med øynene. 

– Feminisme meg her, og feminisme meg der. Joda, lik lønn og alt det der støtter jeg jo. Jeg ser heller ikke poenget med den tradwife-trenden, kvinnfolka må komme seg ut av hjemmet de også. 

– Det er godt for alle å ha noe å styre med utenfor de fire veggene, alle trenger det. Men kjønnene synes å ha blitt litt likere hverandre, og jeg ser ikke helt hva det skal være godt for.