OSLO/JERUSALEM (Dagbladet): I helga hang den ferske våpenhvilen mellom Israel og Hamas i en tynn tråd. Søndag gikk Israel til omfattende luftangrep mot motparten, med henvisning til et angrep Hamas angivelig hadde utført tidligere på dagen.
Dagbladets team i Israel forteller (se klippet øverst i saken) at de selv hørte flere «voldsomme brak» fra Gaza-stripen da de kjørte i nærheten av området i helga.
Israel hevder Hamas brøt våpenhvilen ved å avfyre panservernraketter og skyte mot israelske bakkestyrker i Rafah-området. Hamas nekter for å ha gjennomført noe slikt angrep.
USAs president Donald Trump sier på sin side at våpenhvilen fortsatt står ved lag.
45 drept i angrep søndag
– Det farligste i enhver fredsprosess
Midtøsten-eksperter Dagbladet har snakket med, sier det er vanskelig å verifisere meldingene som kommer fra Gaza – om Hamas faktisk sto bak et angrep eller ikke.
– Det kan ha vært Hamas, men det kan også være andre rivaliserende grupper. Det er nesten umulig å si sikkert. Det viktigste – og mest alvorlige – er at det ikke er kontroll over situasjonen inne på Gazastripen, sier professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO) og forsker ved Institutt for fredsforskning (Prio), Hilde Henriksen Waage.
Her blir Jamil og Hiam kastet ut fra olivenlunden sin
Hun peker på at hovedproblemet er at USA og Israel har utarbeidet planen for Gaza uten å involvere dem som faktisk bor der.
– De har fått avtalen godkjent av Hamas’ politiske ledelse i Doha – som ikke selv befinner seg i Gaza – og tredd den ned over hodet på palestinerne der inne, sier Waage.
Dermed finnes det ingen aktør eller politisk myndighet i Gaza som er ansvarlig for avtalen, sier hun.
– Det åpner rom for det farligste i enhver fredsprosess – såkalte «spoilere», altså ødeleggere. De som ikke føler eierskap til en avtale eller har noe å tjene på den. Nå har vi flere «spoilere» både på palestinsk og israelsk side.
– Flere som vil ødelegge framfor å forplikte seg til å gjennomføre en fredelig løsning, sier Waage.
Hilde Henriksen Waage
Hilde Henriksen
Waage
Professor i historie ved UiO og forsker ved Prio
– Veldig skjør periode
Dosent ved UiO, Dag Henrik Tuastad, deler vurderingen.
– Hamas’ væpnede gren har sagt i en uttalelse at de ikke beordret angrepet søndag. Det kan ha vært en Hamas-celle, og det kan ha vært andre grupper som har vokst fram i kaoset i Gaza, sier han.
– Hvor skjør er situasjonen nå?
– Det er en veldig skjør periode. Det finnes ingen fungerende ordensmakt i Gaza. I kaoset kan væpnede grupper med ulike interesser vokse fram, inkludert jihadistiske «spoiler»-grupper som er imot våpenhvilen, sier Tuastad.
STERKE INNTRYKK: En video som sirkulerer i sosiale medier, og er verifisert av BBC, skal vise Hamas henrette åtte personer i Gaza. Video: X. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet TV
Waage og Tuastad understreker begge at våpenhvilen fortsatt står, ettersom situasjonen har roet seg etter helgas eskalering.
– Vi ser nå at USA igjen legger press på Israel og Hamas’ forhandlere. Situasjonen har roet seg, men dette er fortsatt svært skjørt og et høyt spill. Så lenge USA bruker muskler for å holde Israel og Hamas til avtalen, er det håp, sier Waage.
– Det som minsker faren for kollaps, er at USA er i direkte kontakt med begge parter, også Hamas. Så lenge USA ikke tror Hamas ønsker å spolere avtalen, vil de kunne holde Israel tilbake fra å gjenoppta full krig, sier Tuastad.
Dag Henrik Tuastad
Dag Henrik
Tuastad
Dosent ved Institutt for kultur, religion, Asia- og Midtøstenstudier ved UiO
Snublestein
Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), Erik Skare, omtaler søndagens hendelser som den mest alvorlige eskaleringen siden våpenhvilen trådte i kraft.
– Men det er positivt at både Israel sier de vil fortsette å «håndheve» avtalen, og Hamas sier de fortsatt er forpliktet til den. Mye avhenger av eksternt press mot partene, sier han.
Skare forklarer at både Israel og Hamas på sitt vis har møtt Trumps fredsplan med et «ja, men» – de støtter våpenhvilen offentlig, men er sterkt imot flere av punktene.
FREDSAVTALE: Donald Trump hevder at dette er de første skrittene mot en varig fred i Gaza. Video: Dagbladet TV
Nå går planen inn i neste fase, og det er her det virkelig kan skjære seg: Avvæpningen av Hamas.
– Det skal gjøres uten at det finnes noen internasjonal styrke – som bør være stor – til å gå inn i Gaza og fylle maktvakuumet som vil oppstå dersom Hamas faktisk går med på dette, noe de jo ikke ønsker. Det er den første snublesteinen: Hvordan i all verden skal dette gjennomføres, og hvordan skal man holde ro og orden underveis? spør Waage.
– Hamas er helt imot en fullstendig og ensidig avvæpning samtidig som Israel nekter å trekke seg ut av Gaza hvis de anser det som mulig for et nytt 7. oktober å bli gjennomført. Israel er også imot at De palestinske selvstyremyndighetene skal ta kontrollen over Gaza og at det på lengre sikt skal etableres en palestinsk stat, sier Skare.
Erik Skare
Erik
Skare
Seniorforsker ved Nupi
Jokeren
Waage sier at jokeren i spillet om krig og fred i Midtøsten alltid er USA.
– Nå må USA presse sin nære allierte Israel til å videreføre våpenhvilen og fortsette med forhandlinger. At Trump har presset fram våpenhvilen vi har i dag, fortjener han ros for. Spørsmålet er om USA er villig til å fortsette å presse Israel, som får nær sagt alle sine våpen fra dem. Trump må tåle et enormt press, både fra Israel og på hjemmebane, for å hindre at krigen gjenopptas, sier Waage.
– Han må virkelig vise muskler.
Waage peker på at flere i Israels statsminister Benjamin Netanyahus regjering trolig vil lete etter påskudd for å gjenoppta krigen.
– Truet til taushet
– Det gjelder også Netanyahu selv. Ytterliggående ministre har allerede signalisert at de vil trekke seg fra regjeringen dersom krigen ikke gjenopptas. Det kan utløse nyvalg. Samtidig kan Netanyahu måtte møte i retten for korrupsjonstiltalene, og han vil trolig bli dømt.
På spørsmål om hvor mye han tror Israel tør å gå imot USA og våpenhvilen nå, svarer Tuastad:
– En israelsk kommentator sa nylig at Israel skrev under med avtalen med en pistol mot hodet. De mest høyreradikale i den israelske regjeringen, sikkerhetsminister Itamar Ben Gvir og finansminister Bezalel Smotrich, ønsker utvilsomt å gjenoppta krigen, men Netanyahu går neppe imot Trump. I amerikansk opinion har støtten til Israel nærmest kollapset, og så langt har USA fulgt tett opp partene og lagt prestisje i dette. Derfor framstår det som urealistisk at Netanyahu tør å trosse USA nå.