«Skal du ha på kjole på festen i kveld?». 

Linn (32) kjenner en vond klump i magen. Spørsmålet fra venninna er selvfølgelig helt uskyldig og normalt, hun ønsker jo bare å få en oversikt over kleskoden. Likevel utløser det ekstremt vonde følelser. 

Følelser som Linn hver eneste dag prøver å undertrykke.

«Kanskje, jeg har ikke bestemt meg helt», svarer hun, selv om hun absolutt har bestemt seg. Hun vet at hun kommer til å gå i akkurat de samme klærne som hun har brukt de siste dagene, hvis hun i det hele tatt møter opp.

For Linn handler ikke dette om økonomi, for hun har en grei jobb og god råd. Hjemme i leiligheten henger fine klær på rekke og rad inne i klesskapet. 

Sommerkjolen hun følte seg så fin i i fjor, og den genseren hun alltid har følt seg vel i om vinteren. 

Problemet er bare at Linn ikke tør å ta det ut av skapet lenger.

– Jeg blir fysisk uvel

– Det begynte med at jeg skulle kjøpe en ny bukse og innså at jeg måtte opp i størrelse L for å få igjen knappen. Det utløste en sterk angst som gjør at jeg ikke tør å prøve noen av klærne jeg har hjemme i skapet, forteller Linn til KK.

Hver gang hun åpner klesskapet kommer følelsene brått. Det handler om et enormt press som hun legger på seg selv. Om redsel for å innse at klesplagg ikke lenger passer. Og om den dømmende, indre stemmen hennes som sier at hun ikke er god nok.

– Hele kroppen sier stopp. Jeg blir fysisk uvel, får hjertebank og unngår situasjonen, forteller Linn.

Slike sterke reaksjoner er dessverre ikke uvanlige. Cirka 20-25 prosent av befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet, mens rundt 10 prosent av befolkningen til enhver tid har en angstlidelse, ifølge helsenorge.no.

For Linn er det tanken om at klærne i skapet kanskje har blitt for små som utløser reaksjonen.

– Jeg gråter nesten hver gang jeg åpner klesskapet, fordi det vekker så mange vonde følelser. Jeg aner ikke om klærne som henger der passer lenger, og jeg er for livredd til å prøve, sier hun.

Linn har valgt å dele erfaringen sin anonymt fordi hun føler at det er et vanskelig og sårt tema, men hun håper at noen kan finne trøst i at de ikke er alene om å føle det slik.

Så hvorfor vekker klær og størrelser så sterke følelser? Og hvorfor gjør det så vondt når favorittbuksen ikke lenger passer?

VONDT: – Jeg tror de fleste av oss har kjent på usikkerhet rundt egen kropp når vi står i prøverommet med klær som ikke passer, sier eksperten til KK. Foto: NTB.

Mange opplever noe lignende

Det er ikke uvanlig å ha vonde følelser knyttet til egen kropp og vekt.

– Dette er vonde tanker og følelser som vi ofte hører om i møte med vår brukergruppe, uten at det nødvendigvis må være en spiseforstyrrelse til stede. Jeg tror de fleste av oss har kjent på usikkerhet rundt egen kropp når vi står i prøverommet med klær som ikke passer.

Det sier Tone Eirin Lockertsen, som er fylkeslagsleder og rådgiver i Spiseforstyrrelsesforeningen Telemark, til KK.

For mange blir dette noe som påvirker store deler av hverdagen, for eksempel når vonde tanker kommer allerede idet man åpner klesskapet om morgenen.

1 av 10 ungdommer på videregående skole har en spiseforstyrrelse, ifølge Oslo Universitetssykehus. Blant yngre kvinner (15-45 år) regner en med at 0,2–0,4 prosent har anoreksi, 1–2 prosent bulimi og 1,5–3,2 prosent patologisk overspising, ifølge Legeforeningen.

ULIKE STØRRELSER: Én bukse i strørrelse medium er ikke lik en annen bukse i medium, noe som lett kan forstyrre et allerede trøblete forhold til egen kropp. Foto: NTB.

Derfor blir vi påvirket av klær og størrelser

– Det kan være flere årsaker til at tanker og følelser rundt klær og størrelser tar for mye plass. En grunn er selvfølelse og manglende fortrolighet til egen kropp. En annen grunn er hvordan klær merkes med størrelser og modellbeskrivelser, og ikke minst hvordan klærne fremstilles i reklame, sier Lockertsen.

Én bukse i størrelse medium er ikke lik en annen bukse i medium, noe som lett kan forstyrre et allerede trøblete forhold til egen kropp.

– Når buksa merket XL ikke passer, kommer fort tanker som at «Denne buksa er laget for de som er EKSTRA store, og den er for liten til meg, da må jo jeg være kjempestor!» En annen bukse i str M vil likevel kanskje ha samme mål, påpeker hun.

FÅR ANGST: – Jeg gråter nesten hver gang jeg åpner klesskapet, fordi det vekker så mange vonde følelser. Jeg aner ikke om klærne som henger der passer lenger, og jeg er for livredd til å prøve, sier Linn til KK. Foto: NTB.

Ord påvirker oss

Beskrivelser av modell og fasong med ord som «super skinny», «slim fit» og lignende oppleves også for mange som en understrekning av at man ikke har bra nok kropp om klærne ikke passer. 

Disse modellbeskrivelsene finner vi jo til barn helt ned i 1-2 års alder.

– Selv om det i senere tid har vært en utvikling i det å vise frem klær på modeller og kropper i flere størrelser enn den aller minste, har vi vel et godt stykke igjen før klærne på mannekengen er gjenkjennbare i speilet i prøverommet for de aller fleste av oss, sier Lockertsen.

Hun påpeker at klesstørrelser er en veldig dårlig måte å vurdere egen kropp på. Det er klærne som skal passe kroppen, ikke kroppen som skal passe klærne.

PÅVIRKER OSS: – Når buksa merket XL ikke passer, kommer fort tanker som at «Denne buksa er laget for de som er EKSTRA store, og den er for liten til meg, da må jo jeg være kjempestor!» En annen bukse i str M vil likevel kanskje ha samme mål, påpeker eksperten. Foto: NTB.

– Kan vekke sterke følelser

– Klær og størrelser kan vekke sterke følelser av ulike grunner. Mange mennesker strever med kroppsmisnøye, og går med tanker om at de burde endre kroppen sin. Disse tankene kan være slitsomme og ta mye plass i hverdagen. Dersom man opplever at et klesplagg ikke passer, eller man ikke finner klær i sin størrelse, kan det forsterke de negative følelsene og fokuset på kropp og vekt.

Det sier Marianne Clementine Håheim, som er fagansvarlig for kommunikasjon i ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser, til KK.

Dersom tanker om kropp og vekt tar stor plass, vil hun anbefale å snakke med noen om dette. Det kan hende at du trenger hjelp til å snu disse tankemønstrene.

– Et første steg kan være å bli obs på hvor mye tid du bruker på å tenke på kropp og vekt, og hvordan du snakker til deg selv. Vår indre monolog har stor kraft, men går heldigvis an å endre hvis vi blir oppmerksomme på det, sier Håheim.

Ellers vil hun oppfordre til å gå i behagelige klær som ikke strammer eller gir ubehag. Prøv også å fokusere på hva kroppen din kan gjøre, i stedet for å fokusere på hvordan den ser ut.

Kan ramme alle

– Vi ser at tanker og følelser rundt klær og størrelser ofte er uavhengig av kroppsstørrelse i seg selv, og at mennesker i alle fasonger og størrelser kan streve med vonde tanker rundt kropp, klær og størrelser, sier Lockertsen.

Mange er sterkt påvirket av det perfekte som fremstilles i sosiale medier, og det er veldig vanskelig å orientere seg i hva som faktisk er normalt i dag.

– En sterk oppfordring er å være varsom med hva du fôrer selvbildet ditt med. En stor del av det du ser er ikke virkelighet, ikke normalt og ikke gjennomsnittlig, råder hun.

Vær kritisk til hvem du sammenligner deg selv med og om du klarer: vær nysgjerrig på om det er mulig å bli litt bedre venn med kroppens mange fantastiske egenskaper, som er helt uavhengig av den lille lappen med bokstaver og tall bakerst i bukselinningen.