Politiet er ikke i stand til å håndtere trusselbildet som ventes, mener leder i Oslo Politiforening.

STARTEN: Etter eksplosjonen i Pilestredet har det vært flere alvorlige hendelser som setter søkelyset på ungdomskriminalitet, rekruttering og trusselen fa svenske kriminelle nettverk. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet

Etter at to 13-åringer kastet granater i Pilestredet i Oslo, har debatten om «svenske tilstander» rast. Oslo-politiet, Politidirektøren, regjeringen og flere andre har advart om at dette må tas på alvor for å unngå eskalering. 

– Vi har en stor utfordring i Oslo, og vi klarer ikke å holde
trykket på den kriminaliteten som rammer folk flest, sier Svend Martin Bjelland, leder i Oslo Politiforening. 

Han er tillitsvalgt for flere politifolk som må håndtere utviklingen det advares mot. 

– De kjenner på det hver dag, at de skulle ha strukket seg lenger. Det er grenser
for hva man får til. Flere føler at de ikke får til samfunnsoppdraget, som var grunnen til at de valgte politiyrket. Det meldes om stor slitasje. Folk jobber vanvittig mye. Kombinasjonen av å strekke seg litt lenger og ikke nå opp … Det er vanskelig å konkludere, men jeg ser en skummel trend. Det er en økning i antall som slutter i politiet, sier han. 

– Hjelper lite

Bjelland mener ressursene ikke står til forventningene av hva politiet skal gjøre. 

– De som følger situasjonen tett, sier at dette bare er starten. Da er det riktig å sette inn støtet for å oppklare. Men det hjelper lite om vi bare oppklarer og ikke demmer opp for utviklingen, sier han. 

Kort tid etter hendelsen i Pilestredet, sa politimester Ida Melbo Øystese at politiet oppklarer de alvorlige sakene raskt. Oslo politidistrikt hadde i 2024 en oppklaringsprosent på 32 prosent, opplyser politiet i en rapport.

Bjelland peker på alt som ikke blir gjort, sakene som legges bort i mangel på ressurser. 

– Når det skjer noe, når granatsakene dukker
opp, flytter man ressurser fra noe annet. 

MELDING: Oslo-politiet etterforsker åtte barn i forbindelse med granateksplosjonen i Pilestredet og en skyting i Sarpsborg. Laget av Marte Nyløkken Helseth og Angelica Hagen.

– Vi sliter nå

Politiets innbyggerundersøkelse fra i fjor, viser at befolkningen fortsatt har høy tillit til politiet, med 70 prosent. Det har
vært en nedgang på to prosentpoeng i total tillit siden 2023. Nedgangen er størst i Oslo politidistrikt. Enhet Øst har i en egen rapport pekt ut ni risikoområder – hvor det flere steder er en taushetskultur og lavere tillit til politiet.

Dagbladet har tidligere gjort et intervju med leder i Enhet Øst, John Roger Lund, som peker på at politiet har måtte prioritere mer alvorlige hendelser – og at dette har gått utover tilliten til de som ringer politiet uten at politiet kommer.

Bjelland deler Lunds oppfatning. 

– Det blir som spillet «Whack-a-mole». Du kan ikke bare slå ned på det som dukker opp, men må jobbe over tid for å ivareta tillit og for å forhindre at noe skjer. Det er der vi sliter nå. Vi må ta de toppene som oppstår og det får vi til, men vi vet ikke hvor store disse toppene blir og hvor omfattende det blir på sikt, sier han. 

PÅ STEDET: Kort tid etter at politiet fikk første melding om en eksplosjon i Oslo sentrum i september, var store politiressurser på plass. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet

– Ikke i stand til å håndtere

Da må politiet ha nok penger og nok folk – noe de ikke har i dag, ifølge Bjelland. 

– Vi er oppriktig bekymret nå. Nå er det mye fokus på ungdomskriminalitet. Vi står også i en sikkerhetspolitisk situasjon som er noe helt annet. Vi har ikke ressurser til å møte dette som ligger foran oss. 

Han peker på droneproblematikken fra i sommer, blant annet. I beredskapsplanen fra regjeringen er politiet nevnt tre ganger. 

– Det er ganske interessant at man
snakker mye om forsvar og sikkerhet, men i veldig stor grad har glemt at det er politiet som sitter med mye av dette. Vi ser et omfattende spekter i trusselbildet som treffer oss samtidig, og som vi ikke er i stand til å håndtere. 

– Legges det til rette for at dere skal få det til?

– Det er den store frustrasjonen. Det var en nedtur da statsbudsjettet kom. Vi ser ikke i realiteten det alvoret de snakker om. Alle er enige om at dette er viktig, men ingen forteller hva vi ikke skal gjøre, hva vi må legge bort for å få det til. 

– Svarer ikke på trusselbildet

Samlet ble det i statsbudsjettet foreslått en bevilgning på 25,4 milliarder kroner til politiets driftsbudsjett neste år. 

Leder i Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold, var raskt ute med å advare om at budsjettforslaget vil gjøre politiets kriminalitetsbekjempelse enda dårligere.

– Neste års budsjett vil ikke svare på det trusselbildet vi står overfor, spesielt med økt ungdomskriminalitet, kriminelle nettverk og trusler mot nasjonal sikkerhet, sa Skatvold i en pressemelding.

Lederen i Oslo Politiforening peker på utfordringen med hovedstadsoppdraget. 

– Vi mener Oslo mangler 100 personer bare for å ivareta hovedstadsoppdraget.  Det har blitt så omfattende og et oppdrag man ikke kan velge vekk. Det gjør at man mister kontinuiteten i politiarbeidet, blant annet på ungdomskriminalitet.