Det sa fotograf Morten Krogvold og albuet seg gjennom et tett høstregn og en tettpakket sal på Soli Brug tirsdag.

For når fotograf Morten Krogvold skal intervjues av musiker og bildekunstner Magne Furuholmen (ja, han fra A-ha)- så er folk enig med Krogvold. Høsten kan være en ganske ok årstid. Folk møter opp.

Furuholmen (62) og Krogvold (75) har, blant mye annet, det til felles at de har stilt ut på Soli Brug.

Morten Krogvold (til v.) og Magne Furuholmen i kunstnersamtalen i et stappfullt lokale på Soli Brug.
Foto: John Johansen

Sist gang Furuholmen gjorde det så ble han intervjuet av Krogvold. Nå skulle rollene i kunstnersamtalen byttes.

Ta vare på muligheten

Det ble en samtale om kunsten, livet og viktigheten av å følge sin egen vei.

Dessuten: Viktigheten av å ha litt flaks og ta tilfellet i akt. Det vil si entre scenen når den er ledig.

«Ta vara på slumpen», sa Krogvold og siterte den svenske filmregissøren Roy Andersson.

Den første del av Morten Krogvolds liv som barn ble preget av et langt sykehusopphold.

– Jeg var i månedsvis innlagt på sykehus nesten uten stimuli. Slik var det den gang. Jeg mistet leseferdigheter. Senere hørte jeg faktisk faren min si rett ut at han fryktet det skulle gå til helvete med meg. Jeg leste ikke før jeg var 10 år. I klassen på Abildsø skole ble jeg pint av læreren på tavla. Det så ikke bra ut, fortalte en åpenhjertig Krogvold.

Men på tross av mangel på læring og stimuli i barneårene utviklet han en voldsom fantasi.

– I dag blir barna overstimulert av å titte på skjermer hele tiden. De må gjerne det. Men jeg skapte mitt eget fantasiland – Øfteland. Jeg gikk så inn i denne fantasien at foreldrene mine ble litt bekymret.

Magne Furuholmen med slekt på farssiden fra Furuholmen i Varteig er mest kjent fra A ha, men har også bygget opp en kunstnerkarriere etter A ha-tiden.
Foto: John Johansen

Men når forsto du at dette med fotografi kunne bli noe for alvor? spurte Furuholmen.

– Jeg fikk en slags åpenbaring da en bekjent lånte meg en innspilling av Beethovens Eroica-symfoni. Den grep meg fullstendig. En åpenbaring. Det andre øyeblikket var da jeg endelig hadde skrapt sammen 6000 kroner og hadde råd til et Nikon-kamera hos Foss Foto i Oslo. Dessuten hadde jeg flaks og fikk jobb hos Statens Filmsentral. Fra da var vel veien staket ut, sa Krogvold som også lovpriste Høvikodden Kunstsenter som hadde troen på ham.

Vær standhaftig

Morten Krogvold er engasjert og tilstedeværende, som alltid. Gestikulerer som en franskmann med ditto digresjoner.

Men et tema er sentralt for ham. Det å holde seg på den veien man føler man behersker. Være standhaftig, jobbe hardt med eget uttrykk og ikke la seg affisere av moteretninger og andres oppfatninger. Hans budskap i dette er nesten som en tale til ungdommen. For hvem digitalteknikken har gjort fotografjobben uendelig mye lettere og mer tilgjengelig for alle.

Litt overraskende for mange da at utstillingen «Det mørke lyset» som vises på Soli nå, også presenterer fargefotografier tatt med iPhone av den analoge mester Morten Krogvold.

Ole Dørje kunne fornøyd konstatere fullt hus.
Foto: John Johansen

– Jeg ville henge dem opp som små bilder på en klessnor. Symbolisere at de kommer som nr. to etter de analogt framstilte store bildene. Men Ole (Dørje) sa nei. Du må henge dem opp. Altså, digitalteknikken er enestående på sin måte, men ikke for meg. Jeg må arbeide fysisk med bildene.

– For du må ha sanseligheten med deg uansett, formanet han.

Hva er den største fienden i din kunst, ville Furuholmen vite.

– Tvilen er kunstens største fiende. Jeg spør meg selv hele tiden: Er dette bra nok? Men selv om jeg har både tvil og frykt- så gjelder det å arbeide på. Holde gløden oppe, understreket Krogvold som ikke hadde mye til overs for inspirasjon.

Inspirasjon er oppskrytt

– Venter du på den får du ikke gjort noen ting, sa fotografen som i tidlige år opplevde at kunstkritikere også kunne være en stor fiende.

– Jeg har opplevd å bli slaktet over helsider i Dagbladet. Vetle Lid Larssen i Aftenposten skrev en gang at jeg burde lære meg fotografi av fotoautomaten på Østbanen. Men vi er gode venner i dag, sa Krogvold.

Han kom med godord til sin kunstnervenn og utspørrer Magne Furuholmen. I disse dager er det faktisk 40 år siden «Take on me» gikk til topps på hitlistene i USA.

Folk trosset det sure høstværet og køet seg foran Smia på Soli .
Foto: John Johansen

– Jeg var i Paris da «Take on me» til de grader slo an. Jeg var stolt av å være norsk. Dere viste dessuten også en utrolig standhaftig. Tre unge gutter fra Norge som banket på alle dører i London. Som ble avvist, men som ikke ga dere før dere hadde lykkes, sa Krogvold og nok en gang berørte sitt mantra. Ting kommer ikke av seg selv. Det krever hardt arbeid.

Furuholmen ville vite når magien oppsto i Krogvolds arbeid?

En nølende fotograf måtte medgi at det var i mørkerommet.

– Fotografiet er så flatt. I forhold til grafikk som du driver med, er det vanskelig å skape dybde i fotografiet. Når det skjer er det kanskje en magi. Jeg jobber stadig med saken, sa Krogvold som definitivt jobber videre.

Krogvold-workshops siden 1989

Om ikke lenge samler han deltakere til nok en utgave av sine berømte «workshops». Workshops som han har holdt i over 30 år. Der han er brutalt direkte og ærlig, men også kjærlig.

Kjærlig er Krogvold også mot Sarpsborg. Strør godord over Soli Brug og røper at han er en fast gjest på Sarpsborg 08 kampene på stadion.

– Min gode venn Tore Blindheim tar meg stadig vekk med dit.

Men Magne Furuholmens forbindelse til Sarpsborg kan han ikke matche.

– Ja, det er riktig at min gren av Furuholmen – slekten på farssiden kommer fra Furuholmen i Varteig, bekrefter han.

– Jeg har vært en del der selvsagt, men det er lenge siden nå.