Støre-regjeringen, Arbeiderpartiet | Jensus den urørlige

Det var trolig ikke lystbetont for Tuva Moflag (Ap) å stå skolerett på vegne av eget parti i Debatten onsdag. Men det er Moflags jobb å ta de signalene som regjeringen sender ut med seg til Stortinget, og forholde seg lojalt til dem.

Nå var signalet, etter mye om og men, at regjeringen snur om kutt i gratis ferger og slette av studiegjeld.

Likevel ser det helt elendig ut: Moflag som står til svars for noe gutta boys øverst på toppen har rotet til med elendig krisekommunikasjon, eller fullstendig fravær i Stoltenbergs tilfelle.

For å parafrasere «Bruremarsj fra Lødingen»: Først sa de nei, så sa de ja, så sa de at internkommunikasjonen sviktet.

Jeg vet at Jonas Gahr Støre tar den referansen. Han brukte nemlig Sivertsens ekteskapelige landeplage i en debatt for å vise hvor omflakkende Erna Solberg var som statsministerkandidat for de borgerlige.

Støre kan sette på finlåta en gang til, når hans egen katastrofe skal evalueres. Enn så lenge har han sendt ballen videre til de prosessuelt riktige menneskene: Tuva Moflag og Tonje Brenna på Stortinget.

Det er sikkert helt korrekt. Men det er ikke rett. Det er et evigvarende problem for Arbeiderpartiet å skjønne forskjellen.

De belærer velgerne og media stadig om politiske systemer og prosesser. I stedet for å vise tydelig politisk lederskap ved at toppledere stiller opp og retter opp.

En av karene burde selvsagt ha stilt opp til offentlig kanossagang. En av karene burde være den som eier snuoperasjonen, skit og alt.

Fortrinnsvis burde det ha vært finansministeren. For det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål som bare han kan svare på.

Det ser nå ut som om de mest fremtredende menn i Ap har rotet noe voldsomt. Og at damene må stå i kritikken.

Det er riktignok også kvinnfolk i regjeringa som har bidratt til det generelle kaoset. Vår egen Cecilie Myrseth ausa seg noe voldsomt opp i da Høyre og Frp beskyldte Jan Christian Vestre for løgn under valgkampen.

Da haglet det med sinte ord fra Myrseth, som også visste at disse kuttene skulle komme.

Myrseth har alltid vært en medløper og aldri en opprører i Ap, det er ikke overraskende at hun heiv seg på hyllesten av Vestres videosprell under valgkampen. Det er sånn man klatrer i Ap.

Det er ikke overraskende at hun heller ikke var tilgjengelig til å svare ut sin egen rolle i denne kampanjen på Debatten, noe som også ble påpekt av Fredrik Solvang.

Men det er heller ikke næringsministeren som burde stått skolerett i NRK. Det er enten statsministeren. Eller selveste gjenoppståtte Jensus, den urørlige.

Jens Stoltenberg var dessverre utilgjengelig for å svare på kritikk i forrige uke og i helga. Han hadde nemlig tatt seg noen dager fri (!) for å promotere boka si, «På min vakt», i en rekke europeiske land.

Fredag i forrige uke var han i Frankfurt. Så var det en tur til London, før han besøkte Fredrik Skavlan i Stockholm.

Han var riktignok hjemme allerede tirsdag kveld, men kunne ikke stille på Stortingets spørretime onsdag. Eller på Debatten på kvelden. Heller ikke Støre stilte i spørretimen.

Det er første gang på ni år at verken statsministeren eller finansministeren møtte opp til første spørretime etter statsbudsjettet.

I stedet var det Astrid Aas Hansen og Kjersti Stenseng som stilte opp for å bli grillet av de andre folkevalgte. Å, kjære ironi…

Spindoktorer i Ap må jo skjønne at dette ser helt for jævlig ut. Det virker som om det er litt vel meget å kreve at høye herrer i Arbeiderpartiet, skal holde seg til innenrikspolitikk når det brenner under føttene hjemme. I stedet sender de ut damene for å rydde opp, for herrene selv er meget opptatt.

Ap har en statsminister som trives best utenriks, og ofte er treg i responsen innenriks. Derfor undervurderte Støre denne saken så grassat. Han trodde åpenbart at gratis ferger og studielån ikke var en big deal for velgerne.

En del folk i Ap håpet derfor at Stoltenberg skulle aksle innenriksminister-rollen. Han har innflytelse over alle andre departement som finansminister, og er nummer to i regjeringen. Det ville være naturlig at han tok på seg det ansvaret.

Håpet er effektivt kvelt. Jens har heller ikke tid til småsaker innenlands.

Han drar på bokturné utenlands, også i neste uke. Røde løpere venter der, mens kritikken hagler her.

Norge holder seg dermed med to ekstra utenriksministre fra Oslo Vest som helst vil henge i Brussel, London og New York, enn å plages med slette av studielån i Sørreisa.

De neste fire årene blir travle for ryddedamene i Arbeiderpartiet.