EU, Vann og avløp | KS vil flytte streker på kart for å spare milliarder i økte avløpsgebyr

– Med et tastetrykk kan vi spare milliarder og samtidig sikre godt vannmiljø. Det er en sjelden kombinasjon. Dette handler om å bruke sunn fornuft og tilpasse regelverket til norske forhold, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS i en pressemelding.

Hun viser til en ny rapport som Menon Economics har utarbeidet på oppdrag fra KS. Målet er å kutte hele tre firedeler av de 33 milliarder kronene det er beregnet at avløpsdirektivet kan koste norske kommuner. Mye av dette skal betales i form av økte kommunale avgifter for oss alle.

Tettbebyggelse

Tastetrykket rapporten foreslår, og som Helgesen argumenterer for, er at man justerer den norske definisjonen av tettbebyggelse – og dermed fritar flere steder for de strengere kravene. Det reviderte avløpsdirektivet stiller i første rekke krav til byer og tettsteder med over 1000 innbyggere, som innen 2035 må bygge avanserte kloakkrenseanlegg.

– Norge har i dag en definisjon av tettbebyggelse i forurensningsforskriften som er basert på avstanden mellom hus og hussamlinger, mens direktivets definisjon er basert på områder der forurensingsproduksjonen er tilstrekkelig konsentrert, skriver Menon Economics i rapporten.

Vil ta i bruk handlingsrom

Argumentet er at dette gjør at områder med spredt bebyggelse får krav som i utgangspunktet var ment for større steder.

– I Norge kan en tettbebyggelse etter dagens definisjon være delt av en fjelltopp eller en fjord. Det er ikke naturlig å ha felles ledningsnett i slike tilfeller, sier Helgesen.

Sammen med bransjeorganisasjonen Norsk Vann foreslår KS at Norge bør ta i bruk det handlingsrommet man har innenfor EØS-avtalen for å endre definisjonen. De foreslår at man bør gå fra Statistisk sentralbyrås (SSB) definisjon av tettsted til et annet SSB-begrep – nemlig grunnkretser.

Kan spare 800 kroner i året

Rapporten bruker Alver kommune som eksempel. Med en slik justering og terskel på 25 personekvivalenter per hektar går kommunen fra å måtte dekke seks tettbebyggelser til to. Det mener de kan spare innbyggerne for 800 kroner i gjennomsnitt i året. Riktignok vil gebyret likevel gå opp fra 5800 kroner i dag til 18.900 kroner.

– Uten en justering av definisjonen risikerer vi å pålegge kommuner omfattende investeringer i nye renseanlegg selv der dagens utslipp ikke påvirker vannkvaliteten, sier Helgesen.

Rapporten: Bra for miljøet

Rapportens konklusjon påstår til og med at det kan være bra for miljøet at færre kommuner får strammet inn rensekravene sine. Årsaken er at det blir færre automatiske krav, og forurensingsmyndigheten får mulighet til å tilpasse kravene, skriver KS.

– Bruker man dagens definisjon, så vil flere hundre få krav om økt rensing uten at det har noen positiv effekt på miljøet. Dette er et kinderegg, kommunene unngår unødvendige investeringer, innbyggerne sparer penger og miljøet blir minst like god ivaretatt som i dag, sier Gunn Marit Helgesen.

(©NTB)