Ukraina, Politikk | Ber om svenskegrep for å kontre Trump

Venstre-leder Guri Melby mener Ap-regjeringen går for langt i å presentere den norske «strømstøtten» på 1,5 milliarder, som ble varslet under Zelenskyjs korte Norgesbesøk i dag, som ferske penger.

– Det er synd at regjeringen selger det inn som friske midler, mens det ikke er noen reell økning, sier Venstre-lederen, og viser til at støtten allerede ligger innbakt i Nansen-programmet på 85 millioner for 2026.

– Når de sier ytterligere støtte om pengebruken, mener jeg de bidrar til å spre en forvirring som ikke er nødvendig.

Enig med svensk forslag

Sveriges mangeårige statsminister Carl Bildt tok nylig til orde for at Norge har de finansielle musklene til å gå inn og erstatte pengestøtten som vil forsvinne fra USA til Ukraina.

Den tidligere statsministeren skriver i et essay i Project Syndicate at Norge kan erstatte mye av den støtten fra USA til Ukraina som ble kuttet etter at Donald Trump ble president igjen og peker på norske gassinntekter i løpet av krigen, ifølge NTB.

Det støtter Melby.

– Ja, det er jeg egentlig enig i. Ikke at Norge alene kan erstatte USA, men at vi med flere kan bidra mye mer i kroner og øre. Danmark gir dobbelt så mye som andel av BNP, sier hun.

– Regjeringen tar ikke en lederrolle om Ukraina i dag, mener Venstre-lederen.

– Vi vet at amerikanerne ikke kommer til å være med å finansiere framover. Norge har de finansielle musklene til å gå foran.

Hun etterspør en mer aktiv rolle fra Norge inn mot London-møtet i koalisjonen av de villige fredag. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) planlegger å delta digitalt på fredagens møte, opplyser Statsministerens kontor til NTB.

– Det er en god arena for den type initiativ. Hvis man lover et løft og samtidig forplikter andre land når amerikanske midler forsvinner, sier Melby.

Venstre-leder Guri Melby (V) mener Norge ikke gir så mye bistand til Ukraina som man kan få inntrykk av.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Peker på gasseksport

De norske strøm-milliardene som Støre varslet i dag til Ukraina gis til et krigsherjet land som går den fjerde krigsvinteren i møte. Pengene kommer i tillegg til tidligere norsk energistøtte til Ukraina, som totalt er på 6 milliarder.

Samtidig har Finansdepartementet offentliggjort tall som viser at Norge har tjent over 1200 milliarder ekstra på gass i 2022 og 2023. Venstre-lederen mener tallenes tale viser at Norge både har ansvar og mulighet for å gi «betydelig mer».

Hun advarer også mot at dagens Nansenprogram kan bli for statisk, og ønsker en ny, tverrpolitisk enighet for et mer ambisiøs program. Venstre har krevd at den norske pengestøtten minst bør ligge på nivå med Danmark, noe som vil innebære en dobling av det norske bidraget, fra regjeringens 85 milliarder til 170 milliarder.

– Mener dere at Norge bør bidra inn i en eventuell fredsstyrke?

– Det bør være en del av diskusjonen. Det mest fornuftige er å ikke avvise noe.

– Du mener det er rom for Norge å spille en mer aktiv Ukraina-rolle på tross av at vi har Russland som nabo i nord?

– Vi må alltid gjøre avveininger om sikkerhet, og frykten er at Russlands aggresjon rettes mot oss. Men Ukraina er viktig for vår egen sikkerhet på kort og lang sikt. Dersom vi støtter Ukraina og Putin vinner krigen, får han også tilgang på vestlig teknologi og det vil utfordre vår sikkerhet.