En pakistansk mann som formelt oppfyller alle krav til dansk statsborgerskap blir nå nektet dansk pass. Det skjer fordi et flertall i Folketingets innfødsrettsutvalg mener han har «antidemokratiske holdninger».
Avgjørelsen vekker både støtte og sterk kritikk – og omtales som et historisk «nybrudd» i dansk politikk.
Danmark er allerede kjent for å ha blant Europas strengeste regler for å få statsborgerskap. Formelt er det Folketinget som vedtar hvem som skal få innvilget søknadene. To ganger i året behandles en liste med navn på personer som oppfyller kravene – blant annet botid, danskkunnskaper, ren vandel og bestått statsborgerskapstest.
Denne gangen ble ett navn fjernet fra listen før den ble lagt frem for endelig vedtak. Det har aldri skjedd før, ifølge DR.
Den aktuelle mannen er en islamsk leder fra Pakistan som har bodd i Danmark i mange år. Han har bestått språk- og kunnskapstester, ikke gjort noe kriminelt og skylder ikke staten penger, skrev DR før sommeren.
Tips om «antidemokratiske holdninger»
Saken startet da myndighetene mottok et tips om at mannen hadde holdninger som ikke var forenlige med danske verdier. Den daværende integrasjonsministeren, Kaare Dybvad Bek (S), besluttet derfor å ta ham ut av statsborgerskapslisten for videre vurdering.
– Vårt utgangspunkt er generelt at dersom du er islamist, hvis du mener at man skal piskes for utroskap eller få hånden skåret av hvis man stjeler en Mars-sjokolade i butikken, da står du svært langt fra det danske rettssamfunnet, sa Bek.
Etter høringer og videre behandling har et flertall i innfødsrettsutvalget nå konkludert med at mannen ikke skal innstilles til dansk statsborgerskap.
– Jeg mener ikke at de verdiene som vedkommende forfekter er forenlige med danske verdier, sier Venstres innfødsrettsordfører Hans Andersen til DR og fortsetter:
– Vi snakker om en islamsk leder fra Pakistan som har kommet hit for å undervise for en pakistansk-islamsk organisasjon. Den aktuelle personen har støttet bøker som forsvarer sharia-lov og har en ledende rolle i en organisasjon som arbeider for etableringen av en islamsk stat.
Andersen mener saken viser behovet for større fokus på søkernes verdier.
– Skal man ha dansk statsborgerskap, må man tilslutte seg vårt verdisett, sier han.
Kalles et «nybrudd» – og et «skråplan»
Formannen for innfødsrettsutvalget, Mikkel Bjørn (Dansk Folkeparti), kaller beslutningen et «nybrudd».
– Det er første gang en som oppfyller kravene blir nektet statsborgerskap. Dette åpner en ny dør som vil tvinge regjeringspartiene til å forholde seg mer aktivt til hver enkelt søknad, sier Bjørn.
– De som vil undergrave det danske samfunnet, skal ikke gis den ultimate gaven – dansk statsborgerskap, legger han til.
Men avgjørelsen møter sterk motstand fra venstresiden. Enhedslistens representant i utvalget, Peder Hvelplund, kaller vedtaket «rystende».
– Det er et demokratisk problem hvis man fratar folk retten til statsborgerskap – og dermed stemmerett – på bakgrunn av deres holdninger. Hvis et flertall kan gjøre det, er vi på vei ut på et skråplan, sier Hvelplund.
Han understreker at han heller ikke deler mannens synspunkter, men mener at rettsstaten må tåle uenighet.
«Sinnelagssamtaler» og verdidebatt
Saken kommer kort tid etter at tre andre statsborgerskapssøkere ble innkalt til det som ble omtalt som «sinnelagssamtaler» i Folketinget. Formålet var å avklare om de hadde verdier i samsvar med danske prinsipper.
Bak initiativet sto Dansk Folkeparti, som ønsket tettere kontroll med hvem som får dansk pass.
De tre søkerne endte likevel med å få statsborgerskap, men hendelsen utløste debatt om hvor langt myndighetene skal gå i å vurdere søkernes holdninger.
En sammenstilling Aftenposten har gjor viser stor forskjell mellom de nordiske land. Mens Sverige i 2024 innvilget ca 65.000 statsborgerskap, lå Norge på 27.000, Finland på ca 14.000, mens Danmark, som har omlag like mange innbyggere som Norge, lå nede på 6.000.
Ser man på totalt innbyggertall, ligger Sverige og Norge omlag likt i «sjenerøsitet».
Loading …