Mye bekymrer meg i debatten angående skolenedleggelser. Bekymringen blir ikke mindre når skoleledelsen i kommunen tar til orde for å «ofre» bygdebarnas helse for at kommuneøkonomien og skoletilbudet i byen skal bli bedre.
«Vi må tenke litt større og ikke på hver enkelt elev, noen får det litt dårligere for at flest mulig skal få det bra» er uttalelsen til Gisle Almlid-Larsen i Trønder-Avisa 22.10.25.
Denne uttalelsen provoserer. Ikke bare fordi ordene «noen får det dårligere» bagatelliserer konsekvensene for de som rammes, men også fordi det bryter med norsk skoles verdigrunnlag, da den bygger på prinsipper som inkludering og likeverd.
FNs barnekonvensjon sier klart og tydelig at alle avgjørelser som omhandler barn, skal ha barnets beste som hensyn.
Opplæringsloven sier at ALLE barn skal ha rett til en god skolehverdag som fremmer helse, trivsel og lærling. Dette er en individuell rett, ikke kun en plikt skolen har.
Ingen skal derfor «ofres», og man skal ta hensyn til barnets beste i hver enkelt sak.
Å forlenge barnas skoledag, med flere timer i buss bort fra et trygt og godt nærmiljø, fremmer ikke helse og trivsel.
Det utsetter derimot barna våre for økt stress, mindre tid til lek og fritidsaktiviteter og med stor sannsynlighet økt uro i klasserommene, og større behov for ekstra ressurser både på kort og lang sikt.
En god skolehverdag er en forutsetning for at man skal trives på skolen. Å trives i skolehverdagen er en forutsetning for å ta til seg den faglige kvaliteten kommunen etterstreber.
Tenk dere godt om, det er fremtiden som ødelegges ved å rive det trygge bort fra barna våre.