I april tok hackere styring over et damanlegg i Bremanger. Nå kommer PST med nye opplysninger om hvem de mener står bak.
- I april tok hackere over styringssystemet til en dam i Bremanger.
- PST peker på pro-russiske hackere som de ansvarlige.
- PST-sjefen advarer mot økende cyberoperasjoner fra Russland, som tar sikte på å skape frykt og ustabilitet i Vesten.
- Flere slike aksjoner er blitt gjennomført i Europa den siste tiden.
Vis mer
I en presentasjon på Arendalsuka onsdag, sier PST-sjefen at det i økende grad gjennomføres cyberoperasjoner mot mål i Vesten, der hensikten er å forårsake merkbare eller synlige resultater.
– De vil ikke nødvendigvis spre ødeleggelse, men vise hva de er i stand til. Dette har allerede rammet Norge, sier Gangås.
I april tok hackere kontroll over det digitale styringssystemet til mekanismen som styrer vannstrømmen i en dam ved Risevatnet i Bremanger.
Aktiver kart
I fire timer sto ventilene helt åpne og slapp igjennom nær 500 liter i sekundet, før innbruddet ble oppdaget og stoppet.
Kripos og PST har etterforsket hendelsen. Nå peker PST-sjefen mot pro-russiske hackere, som PST mener sto bak.
– Det siste året har vi også sett en endring i aktiviteten fra pro-russiske cyberaktører, sier Gangås.
– I april ble en demning på Vestlandet utsatt for en slik operasjon. Hensikten med denne typen aksjoner er å bidra til påvirkning samt skape frykt eller uro i landets befolkning, fortsatte hun.
– Vår russiske nabo er blitt farligere, sier PST-sjefen.
Undergraver
Sikkerhetstjenesten sier at Russland bruker sammensatte virkemidler mot Norge og Vesten.
Gangås beskrev det som statlige aktørers bruk av et mangfold av virkemidler mot spesifikke sårbarheter i en motstanders samfunn.
– Det kan være undergravelsesvirksomhet, påvirkning, polarisering og fordekt etterretningsvirksomhet – virkemidler som har til hensikt å svekke vår sikkerhet, men som ikke kan defineres som krigshandlinger.
– Dette er virkemidler og metoder som Russland benytter for å påvirke sikkerhetssituasjonen i andre land. Målet er å påvirke det norske samfunnet, spre uro og ustabilitet, samt kartlegge våre styrker og svakheter, sier PST-sjefen.
Uforutsigbart
Hun beskriver situasjonen som «uforutsigbar», og sa at Russland med stor sannsynlighet vil utføre flere aksjoner mot ulike mål i Europa:
– Siden slutten av 2023 har russisk etterretning stått bak flere titalls aksjoner i Europa. I fjor aksjonerte de mot et IKEA-varehus i Estland, et kjøpesenter i Polen, og et varehus med Ukraina-leveranser i Storbritannia. Så langt i år har en ukrainsk restaurant i Estland blitt rammet og det ble planlagt en forsendelse av brannstiftende innretning med fly fra Tyskland til mål i Ukraina, sier hun.
PST-sjefen deltar i et arrangement sammen med blant annet forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) og etterretningssjef Nils Andreas Stensønes.
Temaet er «Hybridangrep mot Norge – er vi i krig?».
Etterretningssjefen åpnet med å avvise at Norge er i krig, men:
– Russlands president Putin anser Russland for å være i en varig konflikt med Vesten.
– Det er Russland som først og fremst er den største trusselen mot Norge i dag, sier han.
Russland har ved flere tilfeller påvirket valg i europeisk land. Etterretningssjefen tror likevel ikke høstens stortingsvalg er et mål.
– Sammen med PST vurderer vi at fremmede stater ikke har til hensikt å påvirke utfallet av høstens stortingsvalg i stor grad. Men Russland har interesse av å påvirke oss i et mer langsiktig perspektiv, sier han.