Flere ganger har Marius Borg Høiby oppgitt sin adresse til å være Slottsplassen 1.
Det gjorde han da han ble tatt for narkotikabruk på festival i 2017. Og da han solgte kostbare vesker på Finn.
I den nye boken Hvite striper, sorte får av Øistein Monsen og Torgeir Krokfjord hevdes det at han også solgte narkotika i gaten som går opp mot Slottet.
Rett foran kongen, så å si.
Ifølge boken var det en sommernatt i 2023 at spanere så en sjanglende skikkelse selge narkotika på Karl Johans gate.
De meldte angivelig fra oppover i systemet om at det var Høiby. Men lite skjedde.
Er det mulig?
Om dette stemmer, er det et kraftfullt bilde på dømmekraftens totale kollaps.
Men påstanden benektes hardt av andre parter i saken.
De som vil underminere bokens innhold får drahjelp av at det er funnet feil som forlaget nå retter opp i.
Passasjen om narkotikasalget er likevel ikke blant disse feilene, ifølge forfatterne, som sier de har gode kilder på dette.
Det er vanskelig for oss andre å vurdere. Dette er anonyme kilder.
De har en grunn for å snakke. Det kan også ha blitt tatt grep disse kildene ikke vet om.
Når Borg Høibys forsvarere reagerer så avvisende, er det ikke uventet. De gjør jobben sin og forsvarer klienten sin.
At politiet også avviser påstanden, vil mange feste mer lit til.
Les også: Ut mot «kokainbilde»: «En dame, ikke Borg Høiby»
Men politiet får kritikk i denne boken. De kan ha et behov for å riste av seg harde anklager.
For selv om boken er ubehagelig for Høiby, er det ikke så mye nytt om ham her. Boken er verre for politiet. De får gjennomgå.
For her tegnes et bilde av lovbrudd som fikk fortsette uten reaksjon.
Det hevdes at man i livvakttjenesten og politiet i årevis har fått med seg grenseoverskridende og kriminell adferd, men har sett gjennom fingrene med det.
Og ikke bare det: Det skal ha skjedd på oppfordring.
«Noen hadde sagt at bekymringen skulle legges i en skuff og forbli der», sier en politikilde i boken.
«Beskjeden forebyggerne fikk, var tydelig: Marius skal ikke røres.»
«Marius har gjort akkurat som han vil, uten at det har fått noen konsekvenser. Før nå», hevdes det i boken.
Eksemplene spenner fra det mindre alvorlige, som at Borg Høibys russebuss angivelig burde blitt gjennomsøkt og ikke ble det, til det mer kuriøse, som at kompisene på en fest brøt seg inn i vinkjelleren på Skaugum, og at Statsbygg i etterkant skiftet lås.
Det siste har nok mange ungdommer gjort, bare at vinen var billigere.
Mer alvorlig er påstanden om kontakt med Hells Angels, som skal ha ført til bekymringsmelding i politiet.
Angivelig foregikk samtaler mellom PST og politiet i Oslo om at Borg Høiby kunne utnyttes og presses, og at han kunne utgjøre en potensiell fare for rikets sikkerhet.
Og akkurat det tyder jo på at det faktisk ble gjort noe.
Dette er da også en sak helt utenom det vanlige. Et medlem av kongefamilien stilles for retten.
Det er ikke helt til å fatte.
Da Marius Borg Høiby ble arrestert høsten 2024, satt det norske folk igjen som lamslått. Kronprinsfamilien hadde det nok vondest. Men de hadde i det minste ant noe. Vi andre hadde en brattere læringskurve.
Sjokket førte til behov for forklaringer og en jakt på syndere.
Da den lange og vonde tiltalen kom, med fem fornærmede kvinner, videobevis og et tiltalepunkt for voldtekt etter den første arrestasjonen, var det også slik.
Mange spurte om en det var en systemsvikt her.
Generelt: At rusbrukere selger narkotika, det skjer hele tiden. At politiet gjør feil og ser bort fra små narkotikalovbrudd, er vanlig.
At de systematisk ser vekk etter beskjed ovenfra, det vil i så fall være langt mer alvorlig.
Men boken avslører ingenting om det. Den eller de som angivelig skal ha sagt at stesønnen til kronprinsen ikke skulle røres, blir aldri pekt klart på i boken, selv om mistanker sås.
Heller ikke kildene i boken ser ut til å ha noe annet enn spekulasjoner. Dermed blir det påstander og anklager som ikke kan etterprøves.
Likevel er det naturlig at spørsmål stilles.
For hele Norge har i et år nå lurt på det samme: Hvordan i alle dager kunne dette ende her?
Det spørs om vi noen gang får et fullgodt svar på det.
Les også
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.