MASAFER YATTA (Dagbladet): I mars var verdens øyne rettet mot den lykkelige Oscar-vinneren, palestineren Basel Adra, og filmen «No Other Land». 

– Vi brukte over fem år på filmen, og vi hadde aldri trodd at det var mulig å vinne en Oscar. Nå er vi glade for at verden får vite hvor vanskelig livene her er, men om jeg zoomer ut, er filmen bare én dråpe i havet. Livene våre er enda vanskeligere her nå, sier 29-åringen til Dagbladet.

BESTE DOKUMENTAR: I mars tok palestinske Basel Adra (t.v), amerikanske Rachel Szor, palestinske Hamdan Ballal og israelske Yuval Abraham imot Oscar for filmen om de ekstremt tøffe livene som palestinerne i Masafer Yatta lever under, i filmen No Other Land. Foto: AFP / NTB

Slått og arrestert etter Oscar

Adras Oscar-dokumentar skildrer de palestinske innbyggernes hjerteskjærende forsøk på å overleve på hjemlandet deres i Masafer Yatta. Gang på gang står palestinerne maktesløse i møte med den israelske okkupasjonsmakten: Med voldelige bosettere og det israelske militære i spissen. 

En skole blir revet med gråtende barn som tilskuere. Livsviktige vannbrønner fylles med sement, palestinerenes hus rives eller ødelegges, igjen og igjen. En venn av Basel blir skutt, og dør. Andre blir sendt på sykehus i møte med israelerne.

– Vi har bodd her i generasjoner, men blir jaget daglig. Det kommer jødiske bosettere fra Italia, Spania og Russland hit. Med hjelp fra den israelske hæren, tvinger de seg inn på landet vårt. De ulovlige bosetterne får innlagt strøm, vann og asfalterte veier fra dag én. Mens vi håper å overleve dagen, sier Adra.

Han og med-Oscar-vennen Hamdan Ballal er slitne, der de tar imot Dagbladets utsendte. Siden Oscar-utdelingen blir de oppringt av media og andre døgnet rundt.

– Samtidig ringer venner og familie oss fra hele området her. Det går ikke en dag uten at noen blir overfalt av settlere, eller får konfiskert land. Vi går rundt og er redde hele tida, sier Adra.

Bare uker etter Oscar-festen, ble hans medregissør Hamdan Ballal oppsøkt av militære, som slo ham foran huset hans, og arresterte Oscar-vinneren. Til hans tre barns store frykt.

– Vi forsøker å unngå at barna våre opplever okkupasjonen, men det er vanskelig å unngå. Mange barn her er traumatisert, sier han.

SLITNE, MEN GLADE: Oscar-vinnerens pappa, bensinstasjonseieren Nasser Adra, medregissør Hamdan Ballal og Basel Adra møter Dagbladet i lokalet der internasjonale aktivister bor og hjelper dem og de andre innbyggerne i Masafer Yatta. Foto: Jørn H. Moen

Stolt pappa

De to Oscar-vinnerne Adra og Ballal er synlig slitne, oppgitte og utålmodige på grunn av at filmen ikke har bidratt til noen bedring for palestinerne i Masafer Yatta. Pappa Adra smiler stort sett til Dagbladet hele tida. 

Han er så stolt av sønnen og kompisen, som i løpet av fem års filmopptak gjorde mer for Masafar Yatta enn han sjøl har klart gjennom over tre tiår, med fredelig aktivisme mot den israelske okkupasjonen og landtyveriet i området.

– Den første bosetningen kom rett der oppe i 1984. På 90-tallet begynte trakasseringen og volden. Og siden har den fortsatt og alt blir sakte, men sikkert verre, sier pappa Adra.

Israelske bosetninger og såkalte utposter (starten på en større bosetning, journ.anm) på palestinske Vestbredden er ulovlige etter internasjonal rett. Likevel har Israel bygget slike kontinuerlig siden opprettelsen av staten i 1948, til tross for at det bryter all internasjonal rett. 

Masafer Yatta ligger sør for den palestinske byen Hebron, som er kjent for å huse de mest aggressive og voldelige bosetterne på Vestbredden. Den israelske sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvir, som stadig krever utsulting og etnisk rensing av palestinerne, bor også her.

– Det har alltid vært ille, men alt ble enda verre etter 7. oktober for to år siden. Rundt oss er det etablert ni nye utposter og bosetninger, som kommer stadig nærmere oss. Bosetterne og den israelske hæren trakasserer oss også mye mer. De sier at vi har skylden for 7. oktober, men angrepet kom like overraskende på oss som på dem, forteller faren. 

VIL FJERNE PALESTINERNE: Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir er sjøl ulovlig bosetter på okkupert land, nær Masafer Yatta. Han ønsker å starte krigen i Gaza igjen, og sier stadig at palestinerne, som han omtaler som umenneskelige dyr, aldri skal få et eget land. Foto: AFP / NTB

Rivningsordre

Pappa Adra tar med Dagbladet rundt til de ulike, små samfunnene i Masafer Yatta. Vi kjører på humpete kjerreveier som ødelegger bilene – mens vi ser asfalterte veier inn i de israelske bosetningene som troner på høydedragene i alle retninger. Vi ser også at det er anlagt en asfaltert sykkelvei, som bosetterne kan bruke for å holde seg i form.

Om palestinerne i Masafer Yatta prøver å gjøre noe på jorda si, eller å fikse litt på de små husene sine, dukker bosettere eller militære opp og river det ned igjen i løpet av timer, blir Dagbladet fortalt.

– Alle palestinere her har fått rivningsordre fra Israel, og beskjed om at vi må bort. Bosetterne rundt oss får strøm, vann, kloakk og alt som trengs. Apartheid, sier Gasim Hamamde.  

Naboen Yasir Hamamde overtar:

– Vi er sauebønder og har alltid levd av å gjete dem over hele området her. Nå er vi stengt inne, med bosettere på alle kanter. Om vi slipper ut sauene våre for å spise, kjører enten bosetterne over dem, eller så stjeler de dem, sier Hamamde og fortsetter:

– Så kommer de hit med sauene sine og lar dem beite av trær og grønnsaker som vi gror utenfor husene våre. Finner de en død sau, kaster de den utenfor huset vårt, fordi den lukter ille, sier Hamamde.

2024: Sendt rett fra kamera. Foto: Jørn H. Moen
JORN H.MOEN

Pappa Adra peker mot en topp, der det bor bosettere som stadig plager sauebøndene Gasim Hamamde (t.v) og Yasir Hamamde (t.h).

2024: Sendt rett fra kamera. Foto: Jørn H. Moen
JORN H.MOEN

Ali Hamamde (4) er barnebarnet til Gasim Hamamde. Han er tolvte generasjon Hamamde her. – Så kommer bosettere fra Spania, Italia og Russland og tar fra oss jorda, med militærets hjelp, sier bestefaren.

2024: Sendt rett fra kamera. Foto: Jørn H. Moen
JORN H.MOEN

Denne jødiske utposten ligger et par hundre meter over Hamamde-familienes land. Settlerne trakasserer daglig sauebøndene, og spiller høy musikk og lyser mot palestinerne om natta.

12. generasjon sauebonde

Fireåringen Ali kommer og hører på bestefar Hamamde fortelle. Hamamde forteller om familiens lange historie her, helt sør på Vestbredden, som strekker seg tilbake i 12 generasjoner nå.

– Det er spesielt vondt for oss at vi ikke klarer å skape en trygg framtid for våre barn og barnebarn. Vi gir aldri opp, men vi trenger hjelp fra det internasjonale samfunnet, sier bestefaren.

Pappa Adra tar Dagbladet med på en humpetur videre, litt lenger ned i dalen. Her bor fembarnsfaren Ashraf Aleamor. Nylig satte han opp et gedigent piggtrådgjerde rundt øvre del av eiendommen sin. Olivenlunden han eier på andre siden av gjerdet, får han uansett aldri gå til. Da kommer settlerne i full fart og jager ham bort.

– Bosetterne på toppen der plaget oss hele døgnet. De reiv ned huset vårt, stjal sauene og ødela oliventrærne våre. Så situasjonen er bedre med dette gjerdet, selv om de har kuttet hull i gjerdet én gang allerede, sier Aleamor.

SETTLER-VERN: Ashraf Aleamor viser stolt, men også trist, fram gjerdet han har satt opp for å hindre daglig plaging fra bosetterne som bor på toppen like over. – De truer oss ikke hver dag nå, bare tre-fire dager i uka, sier han. Foto: Jørn H. Moen

«Ville huleboere»

Palestineren tar Dagbladet med seg inn i hula som familien nå bor i, fordi bosettere rev ned familiens hus for to år siden.

– Kona mi er ikke glad for at vi må leve slik våre forfedre gjorde for mange generasjoner siden. Så i natt begynte jeg å bygge et nytt hus, selv om jeg antar at de snart kommer og ødelegger det og, sier Aleamor.

Også gjerdet ble bygget om natta. Ellers ville bosetterne ha stoppet ham. Aleamor nekter å gi opp. Den ene sønnen hans ble best i klassen på videregående, og studerer nå medisin i Egypt, forteller han stolt.

– Siden vi bor i dårlige hus og huler, tror mange at vi er ville og uutdannede. Men israelerne tvinger oss inn i hulene her, og vi får ikke bygge ut noe, selv om jeg bor på eget land, sier faren.

Han legger til:

– Jeg skal sørge for at alle sønnene mine får høy utdannelse. Kanskje kan vi til og med få opp et sykehus her. Vi trenger det med så mange angrep, sier han.

Settlerbesøk

Aleamor forteller at han er litt ekstra bekymret i dag. Dagen i forveien dukket to israelske biler opp like nedenfor tomta hans. De hengte opp blå plastbånd i området.

– Én av dem sa at de planlegger en ny vei for bosetterne – på vårt land, sier han.

Han går ut for å vise Dagbladet hvor bilene merket landet, idet en israelsk bil parkerer på samme sted. Aleamor begynner å svette, og tar fram mobilen for å dokumentere. 

Filming av settler- og militærovergrep er Masafer Yatta-innbyggernes eneste «våpen». Aleamor har egen konto på Tiktok, der han stadig poster bosetterangrep, i tillegg til livet til palestinerne i Masafer Yatta.

– Dette er Israel

Minutter etter kommer bilen kjørende mot Aleamor. Fire bosettere og en mann med oransje genser kommer gående. De filmer Aleamor og Dagbladets utsendte. Aleamor spør på hebraisk hva de holder på med.

– Jeg er fra Israels arkeologiske institutt. Vi sjekker jorda. For eksempel om det kan komme et jordskjelv, sier mannen i oransje genser.

– Dette er palestinsk land. Hvorfor gjør dere det her? Lurer Dagbladets utsendte.

– Dette er Israel, sier den ene bosetteren, før arkeologen overtar og sier at de putter på blå bånd og undersøker jorda for å «hjelpe innbyggerne i området». 

Mens vi prater, filmer alle bosetterne palestinerne og Dagbladet. Palestinske Aleamor filmer de jødiske besøkende tilbake.

– Dette gjør meg redd. Du spurte meg hvor vi er om ti år, men jeg vet ikke hva som skjer om en time, svarer fembarnsfaren og rister på hodet.

2024: Sendt rett fra kamera. Foto: Jørn H. Moen
JORN H.MOEN

Familien Aleamor bor nå i samme hule som forfedrene gjorde for generasjoner siden. Kona hans er misfornøyd, så ektemannen har begynt å bygge et nytt hus nattestid, i håp om at bosetterne ikke oppdager det.

2024: Sendt rett fra kamera. Foto: Jørn H. Moen
JORN H.MOEN

For andre dag på rad dukker bosettere og en representant for Israels arkeologiske institutt opp og markerer like ved Aleamors tomt.

2024: Sendt rett fra kamera. Foto: Jørn H. Moen
JORN H.MOEN

– Vi sjekker jorda for å sikre innbyggerne her, sier arkeologen til Aleamor på hebraisk, mens smilende bosettere filmer møtet. Aleamor filmer dem tilbake.

2024: Sendt rett fra kamera. Foto: Jørn H. Moen
JORN H.MOEN

– Dette er Israel, sier settleren i blå T-skjorte når Dagbladet lurer på hvorfor de markerer med blå spray på palestinsk land.

– Kan leve i fred

Pappa Adra tar Dagbladet med tilbake til den knøttlille bensinstasjonen hans, som var sentral i Oscar-filmen.

– Prisen har gjort at israelske og internasjonale aktivister kommer hit og bor her. Nå bor det 50 stykker her. Men selv med 50 hjelpere til, skjer det mer bosettervold og ødeleggelser enn vi sammen klarer å stoppe, sier faren.

Smilet som har vært med ham hele dagen forsvinner.

– Jeg vet at palestinere og vanlige israelere kan leve godt sammen i fred. Jeg møter hele tida vennligsinnede israelere her. Problemet er Netanyahu og hans ekstremistregjering. De vil ikke bare fjerne alle palestinerne i Gaza, sier Oscar-faren.

Han sier at en «mer stille krig, okkupasjon og stjeling av land pågår daglig på hele Vestbredden». 

– Bare det internasjonale samfunnet og USA kan stoppe Israel. Jeg håper filmen får folks øyne opp sånn at de roper ut og nekter Israel å fortsette planen om å fjerne palestinerne, både i Gaza – men også her på Vestbredden, sier han.

SENTRAL I FILMEN: Bensinstasjonen til Oscar-pappa Nasser Adra var sentral i No Other Land. Den gir bensin til alle innbyggerne i det svært utsatte palestinske området, helt sør på Vestbredden. Foto: Jørn H. Moen

Fakta «No Other Land»

  • Filmen «No Other Land» vant Oscar for beste dokumentarfilm.
  • Filmen skildrer livet i landsbyene i området Masafer Yatta på Vestbredden – og kampen mot den israelske okkupasjonsmakten.
  • Filmen er solgt til over 60 land, og blir også snart vist i USA.
  • Filmen har vunnet en rekke internasjonale priser, inkludert beste dokumentar på Berlinale 2024 og European Film Awards.
  • Nordmennene Bård Kjøge Rønning og Fabien Greenberg var med og produserte filmen, og håper den kan bidra til endring.

Vis mer
Vis mindre