– Det er ikke helt ideelt, men akkurat nå må jeg gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg har ingen plass å bo, og må på jobb, sier Kristine Jerijærvi til Dagbladet.

Etter at husleiekontrakten hennes gikk ut i september, har hun ikke klart å finne et nytt sted å bo – til tross for fast inntekt og flere henvendelser.

Med teltet pakket og 16 hunder på slep tok hun situasjonen i egne hender og flyttet ut i naturen, der hun trives best.

IDYLL: Kristine er vant til å være ute, men nå er teltet eneste sted hun kan bo i Alta. Foto: Privat

Likevel legger hun ikke skjul på at det har sine utfordringer.

– Jeg er vant til å være ute, så jeg klarer meg fint. Men det begynner å bli kaldt for hundene. De skal ha mulighet til å gå inn, og slippe å ligge rett på bakken, sier hun til Dagbladet.

Jerijærvi jobber til daglig i politiet i Alta. I flere uker har hun altså stått opp fra teltet og dratt rett på jobb – etter ei natt på reinskinn og i sovepose, uten varme.

– Har vært mye tull

Dette er ikke første gang Jerijærvi står uten bolig. I 2008 stilte hun opp i NRK – da som fersk politi-student – fordi hun lette etter hybel i Bodø.

Den gangen hadde hun 11 polarhunder. Nå har hun 14 huskyer, én elghund og én border collie – totalt 16 hunder som hun må ta vare på.

DYREVENN: Kristine med én av sine hunder. Hun gjør alt for at de skal ha det bra, selv mens hun bor i telt. Foto: Privat

Sytten år seinere er mye forandret, men boligutfordringen er den samme – og hundeflokken er blitt større.

For å få hjelp har Jerijærvi brukt sosiale medier. Tidligere i høst la hun ut et innlegg i en lokal Facebook-gruppe for Alta der hun etterlyste et sted å bo.

– Jeg har fått noe respons, men det har vært mye tull. Folk mener sikkert godt, men enten er det ikke aktuelt, eller så blir det bare prat. Hundene er det viktigste for meg – jeg kan ikke bare etterlate dem alene i skogen, sier hun.

– Har ikke sjans

Jerijærvi har drevet med hundekjøring i mange år, og bruker aller helst fritida utendørs. 

– Jeg er mye på fjellet, fisker, drar på tur og bruker hundene året rundt. På vinteren kommer jeg meg langt, mye lenger enn jeg ville gjort på ski, og får også med meg mer utstyr. Det gir meg mye frihet og glede, sier hun.

HUNDESPANN: Til sammen har Kristine 16 hunder – 14 huskyer, én border collie og én elghund. Foto: Privat

– Hundene trives ute, men de trenger et sted å kunne gå inn og ha det bra. Jeg må ha plass til hundegård og hundehus, så de slipper å ligge rett på bakken når det blir kaldt. Det får jeg ikke til nå.

Jerijærvi mener det er et større problem i Alta at det ikke finnes nok tilgjengelige boliger eller tomter som er tilpasset folk med hund.

– Det er mange hus som står tomme, men de leies ikke ut. Eller så er prisene så høye at jeg ikke har sjans alene. Samtidig sier kommunen at de vil bygge i høyden, ikke utover – men vi som driver med hundekjøring og liknende trenger en del plass.

Hun viser til at det tidligere ble lagt ut fire tomter regulert for hundekjøring, men at bare to av dem er bygd på.

– Det skal være to igjen, men jeg vet ikke hva som har skjedd. Det finnes ingen hjelp å få av kommunen der.

Kommunen: – Utfordrende

Direktør for samfunnsutvikling i Alta kommune, Silje Ingebrigtsen, bekrefter at boligmarkedet i kommunen er krevende.

– Boligmarkedet i Alta er presset, blant annet fordi boligbyggingen har stagnert de siste åra. Samtidig er Alta en kommune i vekst, og dette skaper utfordringer både for leie- og eie-markedet, skriver Ingebrigtsen i en e-post til Dagbladet.

Silje Ingebrigtsen

Silje Ingebrigtsen
Silje
Ingebrigtsen

Direktør for samfunnsutvikling i Alta kommune

Hun bekrefter at det tidligere ble satt av fire tomter for hundekjørere, men at bare to kunne godkjennes etter støyvurderinger.

– På bakgrunn av den saken har kommunen besluttet å ikke øremerke areal for hundekjøring i seinere planer. Å tilrettelegge for slike tomter anses ikke som en del av kommunens samfunnsoppdrag, skriver hun.

Kommunen satser nå på fortetting og bygging i høyden for å utnytte arealene bedre og redusere presset på grøntområder og dyrket mark. 

Ifølge Ingebrigtsen betyr det at ikke alle behov kan løses med store tomter eller direkte uteareal.

– Kommunens ressurser må i første rekke rettes mot å sikre boliger til dem som står uten et sted å bo, og til dem som trenger økonomisk støtte for å klare boutgiftene. Sosialbudsjettene er under sterkt press, og prioriteringene må speile dette, skriver hun.