I ett år og tolv uker har det norske kongehuset stort sett holdt kjeft om de alvorlige anklagene mot Marius Borg Høiby. De få gangene Slottet har uttalt seg, har det vært i generelle termer: Saken er «utfordrende og vanskelig» (kronprins Haakon), og «opp til domstolene å behandle» (kommunikasjonssjef Guri Varpe). Målet har åpenbart vært å distansere det offisielle kongehuset så langt som mulig fra Marius Borg Høiby og det som er tidenes største kongefamilie-skandale i Norge.
Det vil si, helt fram til nå.
For da boka «Hvite striper, svarte får» ble lansert forrige uke, ble det plutselig andre boller. Forfatterne av boka, Dagblad-journalist Torgeir Krokfjord og tidligere Dagblad-journalist Øistein Monsen, hevder blant annet å ha kilder på at politiet så Marius Borg Høiby «selge kokain midt på Karl Johan». Dette bestrides av Borg Høibys forsvarere, som har gått hardt ut mot boka. Den «er gjespende kjedelig og inneholder en rekke rykter og halvsannheter», sa Ellen Holager Andenæs og Petar Sekulic i en uttalelse til NTB. Fredag klasket de til med en midlertidig forføyning i et forsøk på å stoppe salget. Partene skal møtes til et rettsmøte neste uke.
Må stilles til ansvar
Det er én ting at Andenæs og Sekulic gjør dette, de er tross alt Marius Borg Høibys forsvarere. De har en jobb å gjøre og en rettssak å posisjonere seg mot. Det er noe annet at Slottet plutselig tar bladet fra munnen og kaster seg på. «Vi ønsker ikke å kommentere alle detaljene og påstandene i denne boka. Den inneholder en rekke usannheter, udokumenterte påstander og insinuasjoner, delvis fra anonyme kilder» sa Guri Varpe til Dagbladet.
Dette er rett og slett oppsiktsvekkende og helt ny retorikk fra Slottet.
Jeg er kollega (og eks-kollega) av forfatterne og dermed inhabil. Hva som eventuelt er riktig eller feil i bokteksten skal jeg derfor ikke mene noe om. Det jeg derimot vil påpeke, er at Slottet i sin håndtering av denne saken snubler ned fra sirkuslina de har balansert på i over et år.
For hva er det de driver med, egentlig?
For det første: Dette er mye mer aggressiv ordbruk enn vi er vant til fra den kanten. Hvis det stormer, så pleier de enten å 1) Svare noe diffust og generelt. 2) Ikke svare i det hele tatt.
Jeg kan ikke huske at Slottet noen gang har gått offentlig til angrep med slike ord tidligere – kanskje med unntak av kronprinsesse Mette-Marits åpne brev til pressen da Marius fylte tjue år.
Varpes uttalelse representerer med andre ord et retorisk skifte for Slottet.
For det andre: Ved å legge seg så tett opp mot ordbruken til Marius Borg Høibys forsvarere skaper Slottet et etterlatt inntrykk av at de er sammen om det, at Slottet og advokatene jobber sammen for Marius Borg Høiby. Dette skjer etter at Slottet har brukt et helt år på å gang på gang understreke at kongehuset og kongefamilien er to helt forskjellige ting. Dette skiftet er rett og slett ubegripelig. Og ikke minst fullstendig ødeleggende for demarkasjonslinjene Slottet allerede har risset opp.
Nei! Nei! Nei!
For det tredje: Det kan hende at Slottets innsigelser mot boka ikke handler om Marius Borg Høiby i det hele tatt. Det kan hende at det de reagerer på, er bokas framstilling av kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit, hva de eventuelt har visst/ikke visst og gjort/ikke gjort. Men alt dette henger i det blå. Når kongehuset hevder at boka inneholder «en rekke usannheter» uten å gå konkret inn i hva det er de snakker om, oppnår de bare å nøre opp under spekulasjonene.
Da Marius’ påståtte narkosalg på Karl Johan er det eneste forsvarerne hans aktivt har gått ut og dementert, vil hvem som helst tenke at det også er det Slottet snakker om. Og igjen sitter man igjen med inntrykket av at Slottet plutselig er en del av forsvarsteamet til Marius Borg Høiby.
Som Varpe sier til Dagbladet om Slottets Marius Borg Høiby-strategi: «Det har gjennom hele perioden vært Kongehusets formål å ikke kommentere utsagn eller påstander knyttet til straffesaken». Det er klokt. Det ville vært fullstendig uhørt om Slottet blandet seg inn i en pågående rettsprosess. Men Marius Borg Høiby er ikke tiltalt for narkotikalovbrudd, og dermed virker det som om prinsippet om å ikke kommentere plutselig er kastet fullstendig på båten.
Og det, derimot, fremstår som ekstremt uklokt.