Ad vedtaket om skolenedlegginger på Raudeberg og Krokane i Kinn Kommune: Bør det vurderes lovlighetskontroll av vedtaket?
I. Sakens fremstilling.
Den 14.10.2025 fremmet kommunedirektøren følgende forslag til vedtak i Oppvekstutvalget i det som har vært kalt «skolenedleggingssaken» for Raudeberg og Krokane skoler i Kinn:
« 1. Raudeberg Skule vert lagd ned med verknad frå 2027, og elevane vert overført til Nye Skram skule. Sak om utgreiing av nytt opptaksområde for noverande Raudeberg skule, vert starta snarast.
2. Krokane skule vert lagd ned med verknad frå 01.08.2028, og elevane vert overført med ei prosentvis fordeling mellom Florø barneskole som tek imot om lag 70 prosent av elevane, og Torvmyrane skule som tek imot om lag 30 prosent av elevane. Sak om utgreiing av nytt opptaksområde frå noverande Krokane skule, vert starta snarast.
3. Nedlagte skulebygg skal i framtida ikke nyttast til skuleføremål. Det vert arbeidd vidare med alternativ bruk i samsvar med saksframlegget.»
– Ein av dei tristaste dagane eg har vore i eit kommunestyremøte
Forslaget ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer. I finansutvalget og formannskapet ble saken behandlet den 16.10.2025. I formannskapet ble det fattet slikt flertallsvedtak (6-4):
1. Dagens skulestruktur vert vidareført i minimum 3 år, fram til oppstart av skuleåret 28/29.
2. Kommunestyret skal gjera ei ny vurdering av skulestruktur og nye opptaksgrenser før budsjetthandsaminga hausten 2027.»
Ved notat datert 19.10.2025 sendte kommunedirektøren ut forslag til «alternativ og mogelege andre økonomiske tilpassingar enn skulestrukturendringar». Notatet viste bl.a. til mulige konsekvenser ved å utsette skulestrukturvedtak. Dette var momenter som i det vesentlige var myntet på forberedelser til budsjettdebatten og vedtak av budsjett for 2026 i desember 2025. Notatet gikk rett til de enkelte kommunestyrerepresentantene. Notatet har ikke vært behandlet hverken i finansutvalget eller formannskapet. Kommunedirektøren erkjente selv i notatet at et slikt notat var en uheldig måte å presentere forslag til innsparingstiltak på.
Under debatten i kommunestyret fremholdt FRP-representanten Djuvik at saksforberedelsen til kommunestyret, ikke inneholdt noen konkrete steder i kommunens regnskaper eller drifts- og investeringsbudsjett, hvor kommunen eksplisitt ville få besparelser ved å legge ned skolene. Motsatt hadde de som fremholdt ønsker om å opprettholde skolestrukturen, ikke lagt frem noen samlet plan for hvor de ville få inndekket behovet for å få beholde skolene.
Kommunestyrets representanter, om dette var riktig faktum, synes å ha hatt lav bevissthet omkring omfanget av og hvilke konkrete besparelser et nedleggingsvedtak ville innebære. Dette gjaldt både for de som ville legge ned skoler og for dem som ville beholde dem. Dette skyldtes i all hovedsak at budsjettsakene ennå ikke var kommet til behandling i kommunen for 2026.
– Vi set stor pris på dei som har halde det dei lova
Mot slutten av sakens behandling i kommunestyret, opplyste ordføreren at det forelåg følgende forslag som skulle voteres over:
1. Utsettingsforslaget fra formannskapet.
2. Oppvekstutvalget sitt forslag i samsvar med kommunedirektørens forslag.
3. Hilmar Eliasson (V) fremmet forslag om at det skulle være anledning for private å etablere private skoler, dvs. i strid med oppvekstutvalgets vedtak pkt. 3. slik at en kunne bruke skoleeiendommenes bygninger til «skuleføremål». (min tilføyelse: f.eks. barneskole, folkehøgskole, leirskole, andre private skoler amed ulike formål m.v.)
4. Edvard Iversen (V) fremmet slikt forslag: Krokane og Raudeberg skoler måtte likestilles m.h.t. utsettingstid.
Ordføreren bare refererte de innkomne forslagene. Det ble ikke åpnet for debatt om forslagenes voteringsrekkefølge. Han inviterte heller ikke kommunestyret til å si seg enig i en voteringsrekkefølge ordføreren mente måtte gjelde.
Han satte deretter utsettingsforslaget fra formannskapet til votering. Forslaget ble forkastet med 20 mot 19 stemmer. Dernest ble oppvekstutvalgets / kommunedirektørens forslag satt til votering samlet. Dette ble vedtatt med 20 mot 19 stemmer. Forslaget fra representanten Eliasson ble videre satt under votering, men det var egentlig en «håpløs» votering, idet oppvektsutvalgets forslag nr. 3 allerede var vedtatt. Forslaget fra Iversen ble ikke satt under votering i det hele tatt av samme grunn.
Har jobbet med samme prosjekt i 17 år: – Min motivasjon er barnebarna
II. Bør saken etter dette undergis en lovlighetskontroll etter Kommunelovens §§ 27-1 til 27-4 ?.
Slik lovlighetskontroll kan begjæres av minst tre medlemmer av kommunestyret, og må sendes innen en frist på tre uker fra vedtaket ble truffet, dvs. innen torsdag 13.11.2025. Kravet må fremmes til kommunestyret v/ordføreren. Fristen er absolutt.
Endelige vedtak av kommunestyret er gjenstand for lovlighetskontroll jf. § 27-2, 1.ledd bokstav a). Kontrollen skal ta stilling til om vedtaket har 1) et lovlig innhold, …. og 3) har blitt til på lovlig måte, jf. § 27-3. Statsforvalteren i Vestland skal utøve kontrollen. Han skal oppheve vedtaket hvis det er gjort feil som gjør det «ugyldig».
Så konkret til den nærmere vurderingen av om det er fattet et vedtak med «lovlig innhold» og rett saksbehandling i skolesaken:
1. I tidligere tider har det vanligvis vært praksis for at struktursaker blir satt på sakskartene i kommunestyremøtene på nyåret etter at budsjettbehandlingen er vedtatt i desember året før. Budsjettvedtaket fra desember blir da «ferskvare» for kommunestyret når en går til vurderinger omkring større struktursaker, her skolestruktur. Det er gode grunner for en slik praksis.
2. Budsjettet legger rammene for hva som er økonomisk mulig å gjennomføre for kommunen kommende år eller i langtidsbudsjettet. Her må både de som ønsker innsparinger, og de som ønsker opprettholde skolene, begrunne tallmessig og verbalt hvordan de skal forsvare sine standpunkter.
3. I en strukturdebatt og sak på sen høst, som nå, vet hverken administrasjonen eller politikerne hva som blir endelig vedtatt i budsjettet i desember-møtet. Dette gjelder også for hva som måtte komme fra nasjonale overføringer (Stortinget) til kommunene. Om en skal tro reaksjonene på statsbudsjettet for 2026 (jf. Kommunenes Sentralforbund), bør kommunesektoren bli styrket p.g.a. at kommuner i sin alminnelighet har det trangt p.t. (uten at Kinn er verst ute her).
4.Hvis det i tillegg er slik som Djuvik hevdet i kommunestyremøtet, at det i saksforberedelsen ikke er fremstilt hvilke konkrete innsparinger en nedlegging av skolene vil innebære, kan dette hevdes å være en mangel ved vedtakets saksgrunnlag. Dette ble etterlyst flere ganger av Djuvik i møtet, uten at det ble oppfattet at kommunedirektøren imøtegikk dette med konkrete henvisninger til innsparingstiltak.
5. Tilsvarende kan det hevdes hva gjelder delvis for de som har argumentert for å opprettholde skolene. Dette ble påpekt av «nedleggingspartiene» ved bl.a. Teigen (AP). Også dette utgjør egentlig en mangel ved faktagrunnlaget.
6. Hverken finansutvalget eller formannskapet har behandlet kommunedirektørens notat av 19.10.2025. Dette er de politiske fagutvalgene inn mot kommunestyret sine representanter. Normalt skulle representantene hatt slik innstillende informasjon fra disse utvalgene. Dette er en desto mer alvorlig saksbehandlingsfeil hvis det er slik at relevante innsparingsfakta heller ikke var fremkommet av den skriftlige saksforberedelsen. Formannskapet vedtok å «berge» skolene ved å utsette nedleggingsvedtaket, jf. foran.
7. Summen av nr. 4-6, om og når dette er faktum, medfører at kommunestyrets representanter ikke har fått nødvendig og tilstrekkelig saksforberedende informasjon til å drøfte og avgjøre skolestruktursaken. De argumenter som er løftet frem som «budsjett»argument, er på nåværende tidspunkt hverken behandlet, harmonisert eller vedtatt i oppvekstutvalget, i finansutvalget, i formannskapet eller tatt stilling til i kommunestyret i budsjettsaken som skal avgjøres i desember. Heller ikke forventningene om mer penger, og størrelsen av disse, fra bevilgende myndigheter nasjonalt, kan vurderes rekkevidden av nå.
8. Hadde struktursaken vært behandlet på nyåret 2026, ville både administrasjonen og politikerne, hatt et formelt og legitimert grunnlag og rammer for hvordan en slik sak kan behandles. Debatten i kommunestyret den 23. d.s. kan derfor hevdes å ha pågått på sviktende faktagrunnlag. Det ville blitt betydelig enklere å argumentere både for og imot strukturvedtak med omvendt rekkefølge på behandlingen av struktur og budsjett. Og de enkelte representanter kunne lettere holdes til ansvar for sine standpunkter med et aktivt og «ferskt» budsjettvedtak i desember 2025 i ryggen.
9. Det kan på dette grunnlag hevdes at kommunestyrevedtaket ikke har fått et «lovlig innhold», og er kommet i stand ved uriktig saksbehandling. Det er sannsynlig at det mangelfulle informasjonsgrunnlaget og saksbehandlingen, herunder også den «uriktige»/ uvanlige rekkefølgen på behandlingen av struktur og budsjett, har påvirket vedtakets innhold.
Dette gjelder særlig når vedtaket er fattet med knappest mulig flertall (20-19). Nedleggingen er dessuten vedtatt stikk i strid med alle partiers løfter i valgkampen i 2023, dog med unntak for AP, om at skolestrukturen skulle opprettholdes i valgperioden. Dette rokker ved folkets tillit til politiske løfter og kampen for størst mulig oppslutning i valg.
10. M.h.t. behandlingen av voteringen av forslagene i kommunestyret, kan det også hevdes at det er skjedd feil i voteringene. Det ble ikke åpnet for debatt om voteringsrekkefølgen. Ordføreren bad heller ikke kommunestyret om tilslutning til sin tiltenkte voteringsrekkefølge. Dessuten kom forslagene fra representantene Eliasson og Iversen ikke til votering før etter oppvektsutvalget vedtak, til tross for at disse forslagene var i strid med oppvektsutvalgets vedtak.
Vanlig voteringsrekkefølge i kommunale forvaltningsorgan, er at avviksforslag fra / tillegg til «hovedforslaget», først blir votert over før hovedforslaget blir tatt opp til endelig votering, helst punktvis, evt. med tillegg for tilslutning fra avvikende forslag. Idet voteringene her var med knappest mulige flertall (20-19), kan det meget lett tenkes at voteringsrekkefølgen her delvis kan ha påvirket kommunestyrets endelige vedtak i saken. Representanter fra flertallet kan ha hatt sans for at skoleanleggene kunne brukes til «skuleformål» når det offentlige ikke synes å makte og drive barneskolene på Raudeberg og Krokane videre. M.a.o. en saksbehandlingsfeil som bør tillegges relevans og vekt i en lovlighetskontroll.
11. Jeg ser av media at noen kommunestyrerepresentanter hevder at hadde de faste representanter møtt til møtet, ville det blitt flertall for å beholde skolene, da vararepresentantene visstnok hadde andre standpunkter enn de faste som de møtte istedenfor. Dette er ikke i seg selv noen ugyldighetsgrunn for vedtaket, dog forutsatt at de faste representantene, som ikke møtte, rent faktisk har hatt «lovlig forfall», jf. Kommunelovens § 8-1, 1. ledd. Også lovens § 8-2, 1.ledd statuerer at representanten skal ha fri fra sine arbeidsplikter hos sin arbeidsgiver for å møte i folkevalgte organ.
Lovens regler er i utgangspunktet ubetinget møteplikt, men forvaltnings- og rettspraksis har myket opp noe av dette utgangspunktet. Det skal likevel praktiseres en streng vurdering her. Jeg har likevel inntrykk av at kommunal praksis i sin alminnelighet ofte er noe mer lemfeldig med å innvilge fritak enn de juridiske grenser tilsier. Det er f.eks. utvilsomt ikke nok at en fast representant føler «ubehag og motvilje» mot å ta standpunkt i enkelte ømtålelige saker for å få fritak.
Om det måtte bli fremmet lovlighetskontroll på kommunestyrevedtaket den 23., ser jeg gjerne at statsforvalteren også overprøver fritaksvurderingene for faste representanter til kommunestyremøtet.
12. Det samme gjelder for en evt. habilitetsvurdering etter Forvaltningslovens § 6, 2.ledd for den møtende og voterende representanten Arlene Vågene (H) Hun er meg opplyst inspektør ved Florø Barneskole. Vurderingstemaet her er i tilfelle om det foreligger «særlige interesser» i samsvar med lovens fortolkning og forvaltnings-/rettspraksis. Et nedleggingsvedtak på Krokane vil tilføre 70 % av elevene til Florø Barneskole, og ellers gi en betydelig anleggsmessig oppgradering av d.s. skolen. Vågene hadde et lengre innlegg i debatten. Hun stemte for nedleggingen av Krokane og Raudeberg skoler. Vurderingen av habilitet her kan ha påvirket kommunestyrets vedtak med så tette voteringsresultat.
III. Anbefaling.
Med mitt innlegg foran, vil jeg hevde at det kan være saklig grunnlag for å få undersøkt kommunestyrets behandling av saken ved en lovlighetskontroll. Vilkåret er at minst tre representanter begjærer dette overfor kommunestyret v/ordføreren innen tre uker fra vedtaket. Det bør vurderes om det skal fremsettes krav om oppsettende virkning på kommunestyrevedtaket, da en slik sak ikke uten videre får slik virkning, jf. § 27-3, 5.ledd.
Hvis statsforvalteren påviser lovlighets- og/eller saksbehandlingsfeil, kan kommunestyrets vedtak erklæres ugyldig (§ 27-3, 4.ledd) og kommunestyret må foreta ny behandling av saken.
Alternativt kan minst 1/3 av kommunestyret, kreve ny behandling av kommunestyrevedtaket, jf. Kommunelovens § 11-3, 1.leddd, 3. punktum.
Det ryddigste er imt. at en avventer en begjæring og behandling av saken i et nytt kommunestyremøte etter Kommunelovens § 11-3, til etter at statsforvalteren evt. har gjort vedtak i saken om lovlighetskontroll.