Samepolitikk, FPIC | Vetorett og FPIC er motsetninger til hverandre

Som tidligere mangeårig sjefredaktør i Dagbladet vet John Arne Markussen godt at ordvalg og clickbait betyr noe. Det er ingen overraskelse at Markussen er god på spenstige overskrifter og historiefortelling, men i sin nye rolle som folkevalgt sametingsrepresentant håper jeg han i fremtiden i alle fall sikrer at det han skriver tåler en faktasjekk.

NSR, sier han, «vil ha vetorett i alle arealsaker». Dette er ikke sant. FPIC er nemlig ikke vetorett. Når Markussen villeder allmennheten til å forstå FPIC til «veto», hopper han over hva det egentlig er og etterlater bevisst inntrykket av at Sametinget vil stoppe alt.

FPIC oversettes til norsk som fritt og forhåndsinformert samtykke. Det betyr i klartekst at ingen skal presses inn i avtaler etter at alt er bestemt (fritt), at informasjonen skal komme tidlig, være forståelig og fullstendig (forhåndsinformert) og at målet er enighet (samtykke).

Det er løsningen som kan sikre rettferdighet også for de som skal gi fra seg ressursene, og ikke bare selskapene som skal hente dem ut. FPIC handler ikke om makt over andre, men om likeverd og mulighet til å ta del i prosesser som angår deg.

Nordkalottfolket lever godt av å fortelle at Sametinget og NSR vil si nei til alt. Det er en fantasifortelling som skaper fronter og ikke fremdrift.

FPIC er et verktøy som skal sikre dialog og samhandling. Veto betyr en absolutt rett til å stoppe noe uansett grunn og uten videre prosess eller dialog. FPIC og veto er altså motsetninger til hverandre og ikke i nærheten av å være det samme.

Når Markussen og Nordkalottfolket likevel insisterer på å kalle FPIC for vetorett, setter de seg selv i en uheldig spagat. På den ene siden angripes løsningen FPIC, mens på den andre siden ber man om mer dialog og prosess.

NSR mener at likeverdig prosess og dialog er selve løsningen. FPIC bør skrives tydelig inn i lovverket. Ikke for å gi Sametinget en tryllestav, men for å gi hele samfunnet og industrien tydelige kjøreregler.

Dersom FPIC hadde vært fulgt i Melkøya-saken så hadde man fått påvirke beslutningen om å elektrifisere gassanlegget.

Til slutt lurer jeg på om Markussen og Nordkalottfolket faktisk mener at det å utvanne folkeretten ved å kansellere FPIC er veien å gå, når virkeligheten er at det å overkjøre folket er den mest kjente og brukte fremgangsmåten fra makta i arealsaker?