Kort fortalt
- En omfattende militærøvelse i Kaunas, Litauen, simulerer angrep for å trene samarbeid mellom militære, nødetater og sivile aktører.
- Øvelsen er organisert av de litauiske riflemennene, en paramilitær enhet, med 600 frivillige deltakere som forbereder seg på krisesituasjoner.
- Bakgrunnen for øvelsen er den økte spenningen etter Russlands invasjon av Ukraina, som har ført til en økning i antall frivillige soldater.
- Scenariene inkluderer droneangrep og desinformasjon, og deltakerne trener på respons og beredskap for å beskytte landet.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.
Vis mer
Vis mindre
KAUNAS (Dagbladet): Spenningen er til å ta og føle på i den provisoriske kommandosentralen. Rommet er fylt av uniformert personell, fra både politi og flere militære avdelinger.
Alle følger nøye med på en storskjerm på veggen som strømmer live video fra fire overvåkingsdroner. De sirkler rundt en toetasjers murbygning noen kvartaler unna.
En politimann brifer publikummet om situasjonen: Etter et angrep på landsbyen har en fiendtlig militær enhet tatt en soldat til fange og forskanset seg inni bygningen. Litauiske spesialstyrker står klare til å ta seg inn og redde soldaten.
Det knatrer i sambandet til politimannen. Etter noen beskjeder fram og tilbake, blir forsamlingen musestille.
Så smeller det.
Dronevideoen viser to pansrede kjøretøy med rambukker kjøre inntil bygget. Spesialsoldatene laster av, stiller seg opp ved døra, og begynner å entre. Vi hører smellene fra granater og skyting helt hit til kommandorommet.
Operasjonen fortsetter, og offiserene kan omsider melde at alt gikk etter planen. Gisselet blir reddet, og den fiendtlige styrken ble nedkjempet. Flere ble også tatt levende til fange.
Men styrkene har mer å hanskes med. Samtidig med gisseltakingen er også et petroleumsanlegg under angrep. En fiendtlig drone har akkurat sprengt i en sivil folkemengde, og ambulansepersonell jobber med de skadde.
Heldigvis er alt på liksom.
Nesten.
OVERVÅKES: Øvelsen monitoreres nøye på skjerm fra kommandosentralen. Foto: Morten Risberg
Øver på angrep
Dagbladet er i Kaunas-regionen midt i Litauen. Vi har fått tillatelse til å besøke en omfattende øvelse som trener samarbeid mellom flere militære avdelinger, politi, ambulanse, brannvesen og andre sivile aktører.
Alt er planlagt og organisert av de litauiske riflemennene (Lithuanian Riflemen’s Union) – en statsstøttet paramilitær enhet bestående av frivillige soldater. Hele 600 frivillige soldater fra regionens avdeling deltar nå på øvelsen.
En av disse er Marius Dubnikovas, som vervet seg for omtrent to år siden.
Og årsaken: Ukraina.
– Nesten alle her vil si at Ukraina er hovedårsaken – triggeren – for å verve seg.
Det ser vi også i antall soldater i rekkene gjennom åra. Før 2014, og invasjonen av Krim og Øst-Ukraina, hadde riflemennene rundt 5000 frivillige.
Før fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022, telte de 9000 menn og kvinner.
Nå er de hele 17 000 frivillige soldater på landsbasis. Målet er at de skal bli 30 000 innen 2030.
– Det handler ikke om en følelse av frykt, men at vi vil være forberedt.
DRONE: To droner ble oppdaget fly over Nato-landet Litauen. Nå ber myndighetene i landet om hjelp. Video: X. Reporter: Silja Furset.
Og Litauen ligger utsatt til.
I øst grenser landet til Russland-allierte Belarus. I sørvest ligger den tungt militarisert russiske eksklaven Kaliningrad. Sammen med resten av de baltiske statene utgjør de deler av NATOs østre flanke. I to tidligere reportasjer har Dagbladet også beskrevet hvordan landet i lang tid har blitt utsatt for omfattende hybridangrep.
Forrige uke ble det meldt om at to russiske fly fra Kaliningrad krenket litauisk luftrom i 18 sekunder. I helgen ble også landets to lufthavner stengt da ballonger brukt til smugling fløy inn i Litauen fra Belarus.
Mandag uttaler Litauens statsminister Inga Ruginiene at de planlegger å skyte ned ballonger i fremtiden, og at de nå følger en plan mot å stenge grensen til Belarus, ifølge Reuters.
Må kjøpe alt selv
Dubnikovas fikk først tilbud om å være med på skarpskytterkurs med gruppen. Som ivrig jeger i over 20 år, var det lett å takke ja til. Helt fram til i dag har han trent ukentlig på skytebanen.
– De jeg jaktet med tidligere kommenterer det ofte – at de ikke ser meg på jakt lenger.
Han har også gått til anskaffelse av egen rifle, samt uniform og annet militært utstyr han trenger for å fungere som soldat.
Riflemennene må nemlig belage seg på å kjøpe mye materiell selv, og får heller ikke betalt for tiden de øver og trener. De får dog utlevert rifler til øvelser som dette.
– Vi tjener ingenting på dette. Tvert imot så taper vi penger, sier Dubnikovas.
Han understreker at riflemennene ikke bare øver mot en konfliktrelatert situasjon, men også for å være klare i krisesituasjoner – eksempelvis under Covid-19, da de bisto ved landets sykehus.
Dubnikovas sier øvingen med gruppen har gitt ham økt selvtillit, og bedre forutsetninger til å være forberedt på plutselige situasjoner.
– Vi lærer førstehjelp, hvordan man setter på turniké, hva vi burde ha i beredskapslager hjemme, hva vi pakker i fluktbagger, og liknende. Slikt er viktig for å ta vare på familien min i tilfelle noe skjer.
FORBEREDER SEG: Flere norske soldater har dratt til Litauen for å trene og øve til krig. Redigering: Anabelle Bruun / Reporter: Oda Ording / Video: Maja Walberg Klev
Vil ikke si hvem de trener mot
Men når Dagbladet spør hva som er viktigst for ham å beskytte, er han tydelig:
– Landet.
– Landet, by, familie. Men landet kommer først.
For helgas øvelse har et alvorlig bakteppe.
Øvelsen simulerer en lang rekke scenarioer som kan forekomme under et angrep fra en fiendtlig aktør. Regionen kommer til å bli testet i hele 82 hendelser gjennom helgen, innen både konvensjonelle angrep og hybride trusler.
Ingen av riflemennene vil si direkte hvem trusselen simulerer. Men det åpenbare leses mellom linjene.
Angriperne kalles «grønne menn» – samme betegnelse gitt til de russiske soldatene uten kjennetegn som invaderte Krim i 2014.
Scenarioene drar også inspirasjon og erfaring fra Ukraina, forklarer Dubnikovas.
VIKTIGST: Å kunne forsvare familien og byen er viktig, men hele landet kommer først, sier Marius Dubnikovas – en av de mange frivillige som utgjør «Riflemennene». Foto: Morten Risberg
Reelt scenario
Vi reiser videre til neste scenario – ved et sykehus i en nærliggende by. Kun et fåtall av riflemennene vet hva som skal foregå. De andre aktørene i øvelsen må kun respondere i etterkant, slik de ville gjort i en helt ekte situasjon.
En stor høyttaler spiller av lyden av en drone som flyr stadig nærmere. Deretter et stort brak. Nødetatene får melding om en eksplosjon på et sykehus, og både brannvesen og ambulanse rykker ut. Etter få minutter ankommer de åstedet med blålys og sirener.
Brannmennene bryter opp døren, røyk flommer ut, og én etter én blir skadde og drepte båret ut av det brennende bygget. Ambulansepersonell jobber med å få oversikt. Noen er allerede erklært døde. Andre får fortløpende behandling.
– Denne gangen var det en drone, men det kunne like gjerne vært en gasseksplosjon eller liknende uhell. Responsen testes uansett, uavhengig av årsak, sier Dubnikovas.
Og et droneangrep er et høyst reelt scenario for Litauen, som ved to anledninger i år har sett russiske droner i luftrommet. Den ene, som inneholdt en sprengladning, krasjet rett ved en militærbase.
SAMKJØRING: Alle nødetater og andre støttefunksjoner samhandler under øvelsen, som er svært lik virkeligheten. Foto: Morten Risberg
Øver på å håndtere desinformasjon
Da Dagbladet intervjuet tidligere forsvarsminister Rasa Juknevičienė, var hun tydelig på at Russland har drevet en langvarig hybridkrig Litauen. Angrep som tester responsen, sår tvil og frykt, men likevel holder seg under terskelen for krig og NATOs artikkel 5.
Dette inkluderer sabotasje, iscenesatte flyktningstrømmer på grensen til Belarus, droner, hacking, og ikke minst påvirkningsoperasjoner.
Selv om Dubnikovas ukentlig trener på soldatferdigheter, jobber han nå innenfor avdelingen for kommunikasjon og informasjon hos riflemennene. Der gjennomfører de også øvelser spesifikt rettet mot propagangdaoperasjoner fra fienden, samt folkeopplysning for å gjøre befolkningen mer motstandsdyktige mot desinformasjon.
– Aldri vært nærmere tredje verdenskrig
«Bare måtte»
Men den neste øvelsen skal vanskelig tolkes utenfor rammene av et ekte militært angrep.
Vi er ved hovedkvarteret til en riflemennenhet i sentrum av en landsby. De som vokter gatehjørnene, kjenner at noe er i gjære.
Vitalis passer på inngangen til hovedkvarteret. Han følger nøye med på biler som passerer. Det har allerede vært flere angrep tidligere, og han er på lite søvn, forteller han.
Også han vervet seg etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022
– Jeg måtte, jeg bare måtte, sier han.
Samtalen blir avbrutt av lyden av en drone over hodene. Vitalis melder ifra på sambandet sitt. Det blir liv og røre i basen, og flere riflemenn begynner å bevege på seg.
Det er en FPV-drone. Samme type som blir benyttet i massiv skala langs frontlinjen i Ukraina. Den styrter ned foran basen, og en sprengladning fyres av.
Angrepet er i gang.
Det runger i eksplosjoner og geværskudd lenger ned i gata. Veikontrollposten som vokter inngangen til landsbyen, blir stormet av flere titalls fiendtlige soldater.
Riflemennene ved posten blir nedkjempet, og angrepet fortsetter oppover hovedveien mot basen.
Det ropes kommandoer og kastes røykgranater. De fiendtlige styrkene blir stanset ved utkanten av basen, hvor riflemennene har kraftsamlet forsvaret.
Flere blir skutt og drept, før angriperne blir beordret til å trekke tilbake. Angrepet feilet.
Men scenarioet er ikke ferdig her. Øvelsen fortsetter med behandling av sårede inne på basen. Flere skadde ligger på sofaer og benker, mens sanitetssoldater utfører førstehjelp.
Alt gjøres med alvor og innlevelse. Knapt en eneste soldat drar på smilebåndet mens operasjonen pågår.
STRID: Paramilitære i stilling under øvelsen, som forbereder Litauen på mulige angrep mot landet. Foto: Morten Risberg
Ligger i familiehistorien
For Marius Dubnikovas tror Litauere har en annen holdning til dagens sikkerhetssituasjon enn resten av Europa. De har selv følt hvordan det er å være okkupert av Sovjetunionen.
– Nesten alle i Litauen har dette i familiehistorien sin.
Hans egen oldemor ble sendt til Gulag – sovjetiske tvangsarbeidsleire og straffekolonier – i Sibir, hvor hun fødte bestemoren hans.
Oldemoren døde i Sibir, men bestemoren hans fikk omsider flyttet tilbake til Litauen.
– Hun døde da jeg var liten, så jeg fikk aldri pratet med henne om dette. Men det sitter i, sier en alvorstynget Dubnikovas.
– Det er derfor vi ikke vil miste landet vårt igjen. Nå ser heldigvis Europa denne risikoen. Men vi så den tidligere.