Et hardt slag i magen. Det var følelsen da byrådet la frem budsjettforslaget som kan føre til nedleggelse av Natlandsfjellet barnehage. Min datter på to og et halvt smiler enn så lenge, lykkelig uvitende om hva som kan komme.
Det er vanskelig å argumentere mot kutt i lys av den økonomiske situasjonen Bergen kommune står i. Jeg er likevel redd for at byrådet ikke ser alle konsekvensene av å legge ned denne barnehagen.
Nattlandsfjellet er et spesielt nabolag. Alle som kjenner topografien, vet at en fjellside skiller oss fra «resten» av Bergen. For mange småbarnsfamilier som bor her, finnes det ingen gode alternativ til barnehage på Nattlandsfjellet. Alternativene er enten en stor omvei med bil, eller urimelig tungvinn gå- og sykkelavstand.
I dag har vi to barnehager, og nå skal kanskje én legges ned. Det er ikke plass til alle i den private barnehagen som vil bestå. Dette har store konsekvenser for nabolaget. Ikke bare for småbarnsfamiliene som blir direkte berørt.
Jeg er bekymret for hvordan det kan se ut her om 10 år. Hvilke barnefamilier vil flytte til et sted hvor en har 150 meters høydeforskjell til barnehagen? Hvem skal da bo i et nabolag fylt med rekkehus og barnevennlige tun?
Det er lett å være enig i forsvarlig kommuneøkonomi, men det er vanskelig å forstå begrunnelsen for å legge ned Natlandsfjellet barnehage.
Besparelsen er marginal i det totale budsjettet, men konsekvensene er store for alle som bor her.
Argumentet om at det finnes barnehager i «nærområdet» kan man bare seriøst tro på om man aldri har satt sin fot her oppe.
Man skal heller ikke mer enn noen år tilbake før barnehagen var helt full. Antall barn svinger, og det vil stige igjen. Hva gjør vi da?
Jeg er redd det er vanskelig å snu en politisk skute som allerede har satt fulle seil. Jeg skjønner at det må gjøres harde prioriteringer. Dette er likevel en inderlig bønn. Til byrådet. Til samarbeidspartiene. Til hele bystyret.
Hev blikket. Natlandsfjellet barnehage er mer enn tall i et kommunebudsjett.