Vefsn, Skole og utdanning | Stortingspolitiker har Toppen med seg i budsjettforhandlinger: – Jeg skal ta med budskapet fra lokalt hold

Regjeringens forslag til statsbudsjett signaliserer at stipendandelen for folkehøgskoleelever blir redusert fra 40 til kun 15 prosent.

Dette betyr i så fall at elevene i etterkant av studiet på en folkehøgskole – for eksempel på Vefsn folkehøgskole Toppen – får innfridd kun 15 prosent av et studielån som et stipend. Tallet har tidligere været 40 prosent.

Reduksjonen utgjør 37.500 kroner.

Det kan med andre ord mye dyrere å gå på en folkehøgskole fordi lånebyrden i praksis økes.

Men statsbudsjettet er ikke endelig forseglet. Nå skal partiene på Stortinget diskutere og forhandle, før et endelig budsjett blir vedtatt litt senere i høst.

– Fullfører

Tirsdag møtte ordfører Rune Krutå (Ap) stortingsrepresentant Øystein Mathisen (Ap) og varaordfører i Vågan kommune, Marit Olsen (Ap).

Vågan kommune er en av to kommuner i Nordland med folkehøgskoler. I teamsmøtet deltok også Mette Haustreis, rektor på Vefsn folkehøgskole Toppen, og rektor Brian Morsund på Lofoten folkehøgskole i Vågan, pluss lærerkrefter.

Her fortalte Krutå og gjengen om hvor viktig det er å sikre levegrunnlaget for folkehøgskolene.

– Vi snakker om kompetansearbeidsplasser, og om ressurser som betyr mye i lokalsamfunnet. En dansk undersøkelse viser også at en stor andel av elevene som går på folkehøgskole fullfører et utdanningsløp senere, sier Krutå.

Et økonomisk spørsmål

Han legger til at folkehøgskole-elever i et vedtak for ikke så lenge siden mistet to tilleggspoeng de tidligere fikk for ett folkehøgskoleår. Endringer skjer fra skoleåret 2028–2029.

– Og nå foreslår regjeringen i budsjettet å kutte i stipendandelen. Vi har argumenter til Mathisen om hvor viktig det er å kunne sikre videre rekruttering til folkehøgskolene våre. Og for den samfunnsmessige betydningen av å ha folkehøgskoler i lokalsamfunnet. Det skal heller ikke være slik at kun elever med god råd får mulighet til å gå på folkehøgskole.

Han viser til at flere folkehøgskoler fra år om annet har vanskeligheter med å rekruttere nok elever.

– I verste fall kan det være snakk om kroken på døra for enkelte skoler?

– Ja, enten det eller en kraftig nedskalering av tilbudet, sier Krutå.

– Hva synes du om at regjeringen foreslår å redusere stipendandelen?

– Det er ikke lenge siden dette med tilleggspoeng ble fjernet. Og nå dette. Dette utgjør store ulemper, innført over kort tid.

Øystein Mathisen sier til Helgelendingen at han synes folkehøgskoler representerer et kjempebra tilbud og at han har stor forståelse for partifellen Krutås budskap som ble servert i møtet tirsdag.

TYDELIG: Stortingsrepresentant Øystein Mathisen mener at det må gjøres tøffe valg. Samtidig vil han disktuere å øke stipendandelen for folkehøgskoleeelver.
Foto: Privat

– Vi er imidlertid nødt til å gjøre noen tøffe valg. Vi ønsker at så mange som mulig kommer seg hurtigst mulig ut i arbeidslivet etter endt utdanningsløp. Vi har generelt et voldsomt behov for mer arbeidskraft i samfunnet. Og vi blir stadig flere eldre i samfunnet. Det er bedre å gjøre litt og litt, enn å gjøre mer drastiske tiltak om for eksempel fem år, sier Mathisen.

– Men ønsker du å jobbe i stortingsgruppa di for å øke stipendandelen opp fra 15 prosent?

– Ja, det kan bli forhandlet om. Jeg tar med meg de lokale innspillene inn i budsjettforhandlingene med Sp, SV, Rødt og MDG. Stipendandelen er noe som kan diskuteres her.