- Tall fra Helse- og omsorgsdepartementet viser at det er 641 direktører i helsevesenet som får 1,15 mrd. i lønn og godtgjørelser, i snitt 1,8 mill.
- Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum vil kutte antall direktører og dempe topplønninger
- Helseminister Jan Christian Vestre kaller kritikken unyansert, men sier regjreingen har tatt flere grep og gå igjennom lederlønninger.
Vis mer
– Det er jo helt enormt. Det er voldsomt, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til VG.
Han og Sp har flere ganger manet til et oppgjør med antall godt betalte direktører i det offentlige. Nå har de spurt Helse- og omsorgsdepartementet om tall på hvor mange av dem det finnes i helsevesenet.
Tallene viser blant annet:
- At det er 641 direktører i helsesektoren.
- Samlet får de 1 153 511 774 kroner i lønn og godtgjørelse, betalt av skattebetalerne.
- Lønnssnittet deres er på 1,8 millioner kroner.
- Hver fjerde ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet er direktører.
- Helse Sør Øst med sine underliggende foretak bruker over 300 millioner kroner samlet på direktører alene.
Mer om tallene
Oversikten Sp har fått, omfatter alle ansatte med «direktør» i stillingstittelen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), underliggende etater av HOD, regionale helseforetak, helseforetak og de felleseide helseforetakene. Det er 47 virksomheter.
I sitt svar til Sp påpeker helseminister Jan Christian Vestre at «direktør» i stillingstittelen ikke nødvendigvis innebærer verken personalansvar eller lederoppgaver. I det statlige tariffområdet er det stillingstitler som inneholder direktør, men som er å betrakte som ordinære saksbehandlerstillinger – for eksempel en stillling som fagdirektør.
Vis mer
Vedum er opprørt:
– Det er nesten ikke til å tro. Vi ønsker en debatt rundt hele dette direktørveldet. Dette er altfor mye penger, og det er altfor mange som jobber med ledelse.
– Hvor mange direktører burde det være?
– Langt færre. Vi vil kutte 120 i første omgang – men det er en start. Hvis en klarer det, så er det flere hundre millioner kroner frigjort det og.
VG har tidligere omtalt Sps forslag om en «avdirektørifisering»: De vil at 20 prosent av direktørene i blant annet helsevesenet skal miste jobben.
– Men du klarte ikke å rydde opp i dette da dere var i regjering heller?
– Vi satt et veldig klart mål da vi kom inn i regjering selv, det var at vi skulle stoppe den økte konsulentbruken. Heldigvis skjedde det, til tross for at det var motstand har det begynt å gå gradvis ned. Nå må vi ha en opprydning av direktørbonanzaen i offentlig sektor.
– Det er ganske mange som jobber i helsevesenet, det kan jo være det har noe for seg – at de direktørene gjør noe som er viktig?
– Ja, selvfølgelig er det flinke folk for all del. Men så er det også det som vi har foreslått som ble nedstemt av både Høyre, Frp og Ap – at de i helseforetakene skal reguleres av statens lederlønnssystem.
– Ingen grunn
Statens lederlønnssystem setter en begrensning på 2,1 millioner som lønnstak. Men dette er ikke helseforetakene omfattet av.
Der er det flere som har en lønn på opp mot tre millioner kroner – blant annet Helse Nords direktør Marit Lind, som fikk kraftig kritikk etter NRKs Debatten, der hun ikke ville kommentere om det var noe hun fortjente.
Sp-lederen mener ikke hun, eller noen andre av direktørene i helsevesenet, gjør det:
– I tillegg til å redusere antallet med direktørtitler må vi dempe lønnsnivået på toppen – det er ikke noen grunn til at du skal ha mange topper i helseforetakene som har rundt 3 millioner i samlet godtgjørelse.
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap), har 1,7 millioner kroner i lønn. Det er lavere enn lønnssnittet blant direktørene i helsevesenet, som er på 1,8 millioner kroner, ifølge tallene fra Helsedepartementet.
– I offentlig sektor har du stor jobbtrygghet. Hvis du mister jobben får du nesten alltid en eller annen seniorstilling og beholder lønnsnivået. Selvfølgelig er det ubehagelig når det stormer litt, men det stormer mye mer rundt helseministeren. Og hvis det blir regjeringskrise i høst, mister jo han makta og lønna over natten.
– Det er tryggere hos direktørene enn for Ap-regjeringen akkurat nå
– Hehehe, ja.
Sp er mot hele helseforetaksmodellen, som det egentlig er et flertall mot på stortinget – men partiene er ikke er enige om hva som bør være alternativet.
– Dette er et stort ansiktsløst byråkrati som ikke folk ser. Det er også veldig mye makt i de direktørstillingene. Vi 169 stortingsrepresentanter er ganske maktesløse når det handler om hvordan vi skal organisere helseforetakene, det er nesten bare statsministeren, finansministeren og helseministeren som kan gå inn og styre over dem, sier Vedum.
Men han sier man må starte med å få vekk noen av direktørene, og sette ned lønningene.
– Noen argumenterer med at man må lokke med høy lønn så folk ikke forsvinner til privat sektor?
– Ideen om at det finnes veldig mange stillinger i privat sektor med det lønnsnivået er feil. Nå begynner offentlig sektor å bli lønnsledende – og så vil for eksempel Helse Nord-direktøren si at man skal ha så høy lønn for å lokke til seg folk, men det er jo fordi man rekrutterer fra andre deler av den typen foretak i offentlig sektor. De har fått være hjemme alene – her må det folkevalgt styring til.
Han sier dette er penger som heller burde gått til å gjøre hverdagen lettere for alle de som jobber med pasienter i helsevesenet, og mangler ressurser.
– Om Røkke vil lønne sin direktører høyt, er det også hans egne penger. Dette er offentlige penger, det er skattefinansiert, og det krever også en ekstra varsomhet når det gjelder lønnsnivå, sier han.
Hans konklusjon er klar:
– Det er for høy lønn, og det er for mange direktører. Det her må vi gjøre noe med – og hvis ikke, så kommer det bare til å ese ut videre.
Vestre: – Unyansert
– Dette er en viktig debatt, men jeg synes påstandene fra Vedum blir unyanserte. Det er for eksempel mer enn 150 000 ansatte i helseforetakene. Det bør med når en fremholder 641 direktører, svarer helseminister Jan Christian Vestre (Ap).
Han påpeker at det ikke er lenge siden Vedum ar finansminister, og sier han vet at benevnelsen avdelingsdirektør og fagdirektør over mange år har blitt benyttet i embetsverkene, «uten at det er noe «direktørvelde» der».
– Jeg synes også det er upassende å omtale andre mennesker som ansiktsløse. Min erfaring fra helse-Norge er at dyktige og engasjerte mennesker på alle nivåer gjør sitt beste for at innbyggerne våre skal ha gode tjenester.
Han sier regjeringen i forslaget til statsbudsjett foreslått å flytte 300 millioner kroner fra helsebyråkratiet over til pasientbehandling, startet et arbeid med å fjerne unødvendige opgaver, og varslet en gjennomgang av lederlønninger.
– Dette er en del av et større reformarbeid som skal sikre at hver helsekrone brukes mest mulig effektivt.