Jeg må innrømme at hva jeg eventuelt hadde hørt og lest om Maria Corina Machado tidligere, må fullstendig ha gått i glemmeboka før hun ble tildelt Nobels fredspris 10. oktober i år. Rett etter tildelingen postet jeg derfor i min uvitenhet på Facebook at hun var en verdig vinner som opposisjonspolitiker i kampen for demokrati mot Maduro-regimet.
Det fikk jeg slettet ganske fort, da jeg ante at ting forholdt seg noe annerledes. Dess mer jeg nå leser meg opp om Machado, Venezuelansk nyere historie og USAs rolle, dess mer får jeg en uggen følelse av at den norske Nobelkomiteen sannsynligvis har gjort et fatalt feilgrep med årets fredspristildeling.
Machado sin rolle er tilsynelatende svært så instrumentell og sentral for USAs imperialistiske maktambisjoner om å få kontroll over Venezuelas i første rekke oljeforekomster, men også mineraler og øvrige naturressurser. Etter å ha blitt valgt til Nobels fredspris, ringte visstnok Machado til president Donald Trump og takket ham for hans støtte midt i amerikanske militærangrep på venezuelanske båter, under påskudd av antinarkotikaraid og med en samling av en stor amerikansk marinegruppe i Karibia.
FREDSPRISVINNER: Opposisjonsleder og Maria Corina Machado på et bilde fra valgkampen for presidentkandidat Edmundo Gonzalez in Caracas i juli 2025.
Foto: Matias Delacroix, AP/NTB
Det er for øvrig verdt å legge merke til at National Endowment for Democracy (NED) også var raskt ute og gratulerte Machado med fredsprisen. NED ble grunnlaget i 1983 under Reagan-administrasjonen og har finansiert internasjonale regimeskifteoperasjoner og påvirket politiske prosesser for å fremme «frihet og demokrati» som primært og i praksis tjener amerikanske interesser hvor privatisering av et lands ressurser er satt øverst på dagsorden. Machado har blitt finansiert av NED i hvert fall siden 2003.
I programmet 60 Minutes kalte den tidligere amerikanske ambassadøren i Venezuela, James Story, den venezuelanske presidenten Nicolás Maduro for en «bad actor» (dårlig skuespiller) og la til at Maduro sitter på toppen av verdens største oljereserver og mineraler som vil gi næring til økonomien i det 21. århundre og samtidig er i kompaniskap med USAs «strategiske konkurrenter» (Kina og Russland). Kommentaren fra den tidligere ambassadøren kom samtidig som Trump-administrasjonen økte presset mot Maduro-regimet og skamløst og åpent diskuterte behovet for regimeskifte med bruk av militære midler og CIA-operasjoner. Dette viser USAs tradisjonelt imperialistiske rolle i Latin-Amerika som aldri har vært for å fremme reell frihet og demokrati i ordets rette betydning som folkestyre, men alltid har handlet om å begunstige lokale økonomiske eliter og behandle landene som klientstater får å kontrollere deres rikdommer og naturressurser.
Mens dødstallene forventes å stige framover ettersom amerikanske luftangrep vil fortsette utenfor kysten av Venezuela og Colombia mot båter og mannskap som Trump hevder frakter narkotika, opptrapper Trump-administrasjonen militariseringen av regionen. Det har pågått en massiv amerikansk styrkeoppbygging utenfor Venezuelas kystområder. Nylig sendte Trump-administrasjonen verdens største hangarskip til den Karibiske regionen. I sommer annonserte det amerikanske justisdepartementet en belønning på 50 millioner dollar for informasjon som førte til Maduros arrestasjon, og anklaget ham for å være en narkobaron. Trump har dessuten åpent erkjent at det har pågått hemmelige CIA-operasjoner i Venezuela. Hensikten har vært å destabilisere og undergrave Maduro-regimet.
Det er ingen tvil om at Maduro-regimet er autoritært, undertrykkende og udemokratisk, men USA har ingen edle hensikter for å ville fjerne regimet. USAs militære aggresjon mot regimet er grunnleggende for kynisk å sikre strategisk politisk og økonomisk kontroll over Venezuela og den Karibiske regionen. For USA fremstår Machado derfor som en svært nyttig alliert og velvillig marionett hvis nære relasjon de har pleiet over lang tid. I tilfellet Machado snakker vi om en opposisjonspolitiker som inviterer en fremmed makt (USA) inn i sitt land for at dets økonomiske interesser og selskaper i praksis oppnår kontroll og herredømme over landets ressurser. Det nærliggende ordet for å kalle dette med sitt rette navn er forræderi mot den venezuelanske nasjonen og folket, ikke mot Maduro-regimet som ikke har demokratisk legitimitet. Et regimes manglende legitimitet i demokratisk forstand, forsvarer uansett ikke Machado sin oppfordring til USA om å militært intervenere og angripe sitt eget land med de tap av menneskeliv dette medfører. Navnet Quisling er det jeg assosierer med en slik oppførsel.
Dette har altså den norske Nobelkomiteen dessverre nå blitt en medskyldig aktør i, uvitende eller ikke. Med tildelingen av fredsprisen til Machado er Nobelkomiteen redusert til en nyttig idiot og utilsiktet tilrettelegger for USAs imperialistiske ambisjoner om å få kontroll over Venezuelas enorme oljeforekomster og andre naturressurser. Machado med Nobels fredspris på innerlomma håper åpenbart at Trump (som hun dedikerte Nobels fredspris til) og USA militært vil hjelpe henne med å opprette et marionett-regime. Og narsissisten Trump som selv ville ha Nobels fredspris, kan ikke si nei til en høyreorientert venezuelansk opposisjonspolitiker som har dedikert prisen til ham og vil tjene amerikanske interesser i regionen.
DISKVALIFISERT: María Corina Machado på en pressekonferanse i Caracas i mars 2024, etter at Maduro-regimet hadde nektet å stille som presidentkandidat.
Foto: Ariana Cubillos, AP/NTB
Da Machado stilte til presidentvalget lovet hun USA i praksis andeler av Venezuelas nasjonale ressursrikdommer i bytte mot å støtte henne, bidra til å fjerne Maduro og installere henne som president. Hennes plan om å privatisere oljeindustrien og åpne opp for amerikanske selskaper, er et insentiv for USA til å «frigjøre» Venezuela. Med god hjelp av den norske Nobelkomiteens tildeling av fredsprisen til henne, legges nå grunnlaget for at USA kan påberope seg en slags rettferdiggjørelse for et militært angrep mot og en mulig invasjon av Venezuela som en «humanitær aksjon» for «å fremme demokrati og frihet».
Machado opptrer ikke bare som USAs imperialistiske agent, men hun er også en sionist og klart uttalt tilhenger av Israels Likud-parti, Netanyahu sitt regjeringsparti, som hun har uttrykt sin utvetydige støtte til. Hun signerte personlig en formell «allianse» mellom sitt venezuelanske politiske parti og Likud-partiet i 2020. Hun har også erklært at «Venezuelas kamp er Israels kamp». I tillegg deltok hun virtuelt og holdt tale på «Patriots of Europe»-konferansen i Madrid, en konferanse for europeiske nasjonalister, høyreradikale og fascister representert med blant andre nederlandske Geert Wilders, franske Marine Le Pen og ungarske Viktor Orbán. På konferansen ble det tatt til orde for en ny «Reconquista» med den historiske henvisningen til den europeiske etniske rensingen av spanske muslimer og jøder på 1500-tallet.
PROTEST: Opposisjonsleder Maria Corina Machado på et protestmøte dagen før innsettelsen av president Nicolas Maduro i hans tredje periode i Caracas, torsdag 9. januar 2025.
Foto: Ariana Cubillos, AP/NTB
Støtten til Israel, Netanyahu-regjeringen og folkemordet i Gaza, så vel støtten til de etter hvert mange drapene USA har begått i Det karibiske hav i strid med internasjonal rett, er overhodet ikke en fredsprisvinner verdig. Den norske Nobelkomiteen har med årets utdeling nok en gang undergravet prisens legitimitet og sin egen kredibilitet. Med tildelingen til Machado fortoner fredsprisen seg mer som en krigspris enn noe annet.
Den samme prisen som tidligere er blitt gitt til både Henry Kissinger og Barack Obama som har vært ansvarlig for USAs kriger og utenrikspolitikk, er altså i år blitt gitt til en kvinne som har oppfordret Trump og USA til militær intervensjon i sitt eget hjemland og også bedt Netanyahu om hjelp til å «frigjøre» Venezuela. Machado har slik ettertrykkelig vist at hun ikke akkurat er noen fredskvinne.