Levende døde, mørk materie og parallelle virkeligheter. Karl Ove Knausgård gønner skikkelig på i den nye boken om Morgenstjernen.
Siden det første bindet, «Morgenstjernen», utkom i 2020, har Knausgård skapt et eget litterært univers på flere tusen sider som stadig sirkler omkring de helt store spørsmålene i tilværelsen.
De foreløpig seks bøkene i serien er på alle måter overskridende.overskridende.Noe som går utover vanlige grenser eller normer, ofte brukt for å beskrive kunst eller litteratur som utfordrer konvensjonelle tanker.
Anmeldelse
«Jeg var lenge død»
- Forfatter: Karl Ove Knausgård
- Forlag: Oktober
- Sjanger: Roman
- Sider: 489
- Pris: 449
Vis mer
annonse
Kjøp boken
Karl Ove Knausgård «Jeg var lenge død»
Forfatteren lar stadig sine litterære personer konfronteres med tilværelsens grenser, universets utstrekning og ikke minst overgangen mellom liv og død. Store krefter og små mennesker, som jeg skrev i anmeldelsen av den første boken.
Det samme gjelder i høyeste grad «Jeg var lenge død».
Tidsmessig sett er det nærliggende å koble årets bok til seriens bind tre, «Det tredje riket» fra 2022, der vi ble kjent med brødreparet Joar og Syvert Løyning. Brødrene opptrer også i fjorårets bok, «Arendal», men da som barn på 1970-tallet.
I «Det tredje riket» vendte Syvert tilbake fra et besøk hos brødrenes halvsøster Alevtina som bor i Moskva.
«Jeg var lenge død» tar til omtrent samtidig. På den tiden en mystisk «stjerne» hang over landet dag og natt, og ingen mennesker døde.
Så langt består Morgenstjernen-serien av seks bøker, her i rekkefølge fra venstre.
Nå er det lillebroren Joar det meste dreier seg om. Han arbeider på Institutt for astrofysikk ved Universitetet i Oslo, og lever et enslig liv preget av pertentlige rutiner og streng nøkternhet.
Men han dyrker også en sterk interesse for den russiske filosofen og teologen Pavel Florenskij, og dennes tanker om overgangen mellom den synlige og den usynlige verden. Det handler blant annet om drømmenes funksjon. Er de vår inngang til en annen virkelighet?
Dette fører i sin tur til at Joar fatter interesse for russisk-ortodoksrussisk-ortodoksEn gren av kristendommen som er en del av den ortodokse kirken, med røtter i Russland og en rik tradisjon av ritualer og teologi. tro.
Og da går startskuddet for en typisk knausgårdsk kaskade av mystisismemystisisme En religiøs praksis eller tro som fokuserer på å oppnå en direkte, personlig opplevelse av det guddommelige eller det åndelige. og metafysikkmetafysikkEn gren av filosofi som utforsker grunnleggende spørsmål om virkelighetens natur, inkludert eksistens, tid og rom., koblet med avansert matematikk og astrofysikkastrofysikk En gren av astronomi som studerer fysikken i universet, inkludert stjerner, planeter og galakser.!
Det blir ikke mindre anspent når Joar konfronteres med en skikkelse som etter alle solemerker skulle være død.
Samtidig forsvinner plutselig en av Joars store helter, matematikeren Benjamin Goossens, sporløst. Fra et hemmelig sted sender han kryptiske brev til omverdenen. Noen tolker dem som en nedtelling til dommedag. For Joar innebærer det at han legger ut på en målrettet jakt for å finne Goossens.
Finalen på denne jakten kan mest minne om en form for litterær splattersplatterEn sjanger innen film og litteratur som er kjent for å inneholde mye blod og vold, ofte på en overdrevet eller grotesk måte.. Mer skal ikke røpes her.
Karl Ove Knausgårds popularitet i land som Tyskland er stor. Her fra bokmessen i Leipzig tidligere i år. Foto: Mattis Sandblad / VG
Innimellom alt dette finner Joar også tid til et besøk hos Alevtina i Moskva. Det skal vise seg å sette fart på spekulasjonene hans.
Karl Ove Knausgård ligner umiskjennelig på seg selv i denne boken.
Et av særpregene hans som forfatter er den stadige balansegangen mellom trivielle hverdagsskildringer på den ene siden og de helt storslåtte tankesprangene på den andre siden.
For Joar Løyning er en ryddig kjøkkenbenk like viktig som universets grenser. Her blir ingen tekopp stående uvasket, og her blir ingen spekulativ idé liggende uutforsket.
Portrettet av Joar blir grundig utdypet i «Jeg var lenge død». Han er selvsagt en langt mer kompleks figur enn den han umiddelbart fremtrer som. Bak den rigide, regelstyrte fasaden skjuler det seg både dype lengsler og en sterk vilje.
Joar viker ikke tilbake for å konfrontere de utfordringene han etter hvert stilles overfor. Det er bare når erotikken truer med å reise sitt hode at han trekker seg tilbake.
Innimellom sine storslåtte tanker og dramatiske handlingssprang, bevarer Knausgård sitt blikk for de små, mellommenneskelige relasjonene som livet også består av.
«Jeg var lenge død» er et av de sterkeste bindene i serien om Morgenstjernen. Nå gleder jeg meg ekstra mye til fortsettelsen.